Nehemja 7:2
Jeg ga min bror Hanani og Hananja, slottets leder, ansvar for Jerusalem, for han var en trofast mann som fryktet Gud mer enn mange andre.
Jeg ga min bror Hanani og Hananja, slottets leder, ansvar for Jerusalem, for han var en trofast mann som fryktet Gud mer enn mange andre.
overlot jeg ansvaret for Jerusalem til min bror Hanani og til Hananja, høvdingen over borgen; for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn de fleste.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten for borgen, til å ha tilsyn med Jerusalem, for han var en pålitelig mann og fryktet Gud mer enn mange.
Jeg satte Hanani, min bror, og Hananja, kommandanten for borgen, til å ha tilsyn med Jerusalem, for han var en trofast mann og mer gudfryktig enn de fleste.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten for festningen, til å ha oppsyn over Jerusalem, for Hananja var en pålitelig mann som fryktet Gud mer enn de fleste.
gav jeg min bror Hanani og Hananja, som var hersker over borgen, ansvar for Jerusalem; for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn mange.
At jeg ga min bror Hanani og Hananiah, lederen for palasset, ansvar for Jerusalem; han var en trofast mann som fryktet Gud mer enn de fleste.
Jeg ga befaling til Hanani, min bror, og Hananja, kommandanten i Jerusalem, som var en pålitelig mann som fryktet Gud mer enn mange andre.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten for festningen, over Jerusalem, for han var en pålitelig mann og fryktet Gud mer enn mange andre.
overlot jeg ansvaret over Jerusalem til min bror Hanani, og Hananja, herskeren over borgen: for han var en trofast mann, og fryktet Gud mer enn mange andre.
Da ga jeg min bror Hanani og Hananiah, palassets hersker, ansvaret for Jerusalem, for han var en trofast mann og fryktet Gud over alle.
overlot jeg ansvaret over Jerusalem til min bror Hanani, og Hananja, herskeren over borgen: for han var en trofast mann, og fryktet Gud mer enn mange andre.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten over borgområdet i Jerusalem, til å ha tilsyn der, fordi han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn de fleste.
I put my brother Hanani and Hananiah, the commander of the fortress, in charge of Jerusalem, because he was a faithful man who feared God more than most people.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten av borgen, til å ha oppsyn over Jerusalem, for han var en troverdig mann og fryktet Gud mer enn de fleste.
Og jeg befoel Hanani, min Broder, og Hananja, Slottets Fyrste i Jerusalem, thi han var som en trofast Mand og frygtede Gud fremfor Mange.
That I gave my brother Hanani, and Hananiah the ruler of the palace, charge over Jerusalem: for he was a faithful man and feared God above many.
That I gave my brother Hanani, and Hananiah the ruler of the palace, charge over Jerusalem: for he was a faithful man, and feared God above many.
overlot jeg min bror Hanani, og Hananja, kommandant for borgen, tilsynet over Jerusalem; for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn mange.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, lederen av borgen, til å ha ansvar for Jerusalem – for han var en trofast mann, og fryktet Gud mer enn de fleste.
overlot jeg ansvaret for Jerusalem til min bror Hanani og til Hananja, slottskommandanten, fordi han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn mange andre.
gjorde jeg min bror Hanani og Hananja, lederen av borgen, ansvarlige for styret av Jerusalem, for han var en trofast mann som fryktet Gud mer enn de fleste.
And I comaunded my brother Hanam, and Hanama the ruler of the palace at Ierusalem: for he was a faithfull man, and feared God more then dyd many other
Then I commanded my brother Hanani and Hananiah the prince of the palace in Ierusalem (for he was doubtlesse a faithfull man, and feared God aboue many)
And I commaunded my brother Hanani, and Hanania the ruler of the castle at Hierusalem, (for he was a faithfull man, and feared God more then did many other)
That I gave my brother Hanani, and Hananiah the ruler of the palace, charge over Jerusalem: for he [was] a faithful man, and feared God above many.
that I gave my brother Hanani, and Hananiah the governor of the castle, charge over Jerusalem; for he was a faithful man, and feared God above many.
and I charge Hanani my brother, and Hananiah head of the palace, concerning Jerusalem -- for he `is' as a man of truth, and fearing God above many --
that I gave my brother Hanani, and Hananiah the governor of the castle, charge over Jerusalem; for he was a faithful man, and feared God above many.
that I gave my brother Hanani, and Hananiah the governor of the castle, charge over Jerusalem; for he was a faithful man, and feared God above many.
I made my brother Hanani, and Hananiah, the ruler of the tower, responsible for the government of Jerusalem: for he was a man of good faith, fearing God more than most.
that I put my brother Hanani, and Hananiah the governor of the castle, in charge of Jerusalem; for he was a faithful man, and feared God above many.
I then put in charge over Jerusalem my brother Hanani and Hananiah the chief of the citadel, for he was a faithful man and feared God more than many do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da muren var bygget ferdig, satte jeg opp dørene, og portvaktene, sangerne og levittene ble utnevnt.
3Og jeg sa til dem: Ikke la Jerusalems porter åpnes før solen står høyt på himmelen. Mens vaktene står der, la dem lukke dørene og sette bommer for. Utnevn også vakter fra innbyggerne i Jerusalem, hver på sin vakt, hver enkelt rett foran sitt eget hus.
4Byen var stor og romslig, men folket var få, og husene var ennå ikke bygget.
5Så ga Gud meg i mitt hjerte å samle adelen, lederne og folket for å registrere dem etter slekt. Jeg fant skriftet med slektsregisteret til dem som først hadde kommet opp, og jeg fant skrevet der,
2Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda; og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet, de som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
3Og de sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
13Og jeg satte Shelemja, presten, og Sadok, skriveren, samt Pedaja av levittene over forrådshusene, og ved siden av dem var Hanan, sønn av Sakkur, sønn av Mattanja, for de ble regnet som pålitelige, og deres oppgave var å dele ut til deres brødre.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt en slik ting i kongens hjerte, for å pryde Herrens hus som er i Jerusalem.
28Og har vist meg barmhjertighet foran kongen, hans rådgivere, og alle kongens mektige fyrster. Og jeg ble styrket fordi Herrens hånd var over meg, og jeg samlet lederne fra Israel til å dra opp med meg.
7Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene bortenfor elven, slik at de kan sørge for at jeg kommer frem til Juda.
8Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens skog, slik at han kan gi meg tømmer til å lage bjelker til portene til palasset som tilhører huset, og til byens mur, og til huset jeg skal bo i. Kongen ga meg dette, etter den gode hånden til min Gud som var over meg.
9Da kom jeg til guvernørene bortenfor elven, og ga dem kongens brev. Kongen hadde også sendt kapteiner i hæren og ryttere med meg.
10Da Sanballat horonitten og Tobia tjeneren, ammonitten, hørte om det, ble de svært bekymret over at det hadde kommet en mann for å søke det gode for Israels barn.
40Så sto de to kompaniene av dem som takket i Guds hus, og jeg, og halvparten av lederne med meg;
14For du er sendt av kongen og hans syv rådgivere for å undersøke forholdene i Juda og Jerusalem, i samsvar med din Guds lov som er i din hånd.
15Og for å ta med sølvet og gullet, som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt til Israels Gud, hvis bolig er i Jerusalem.
7Da jeg kom til Jerusalem, forstod jeg det onde som Elisjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et kammer i Guds hus forgårder.
4Og jeg førte dem inn i Herrens hus, inn i kammeret til sønnene av Hanan, Igdaljas sønn, en Guds mann, som var ved siden av kammeret til fyrstene, over kammeret til Maasejas sønn Shallum, dørvakten.
16Da sendte jeg bud etter Elieser, Ariel, Sjemaja, Elnatan, Jarib, en annen Elnatan, Natan, Sakarja, Mesjullam, hovedmennene; også etter Jojarib, og en Elnatan, menn med innsikt.
17Og jeg sendte dem med en beskjed til Iddo, lederen på stedet Kasifia. Jeg instruerte dem om hva de skulle si til Iddo og hans brødre, netinimene på Kasifia, om å bringe oss hjelpere for Guds hus.
15Deretter gikk jeg opp om natten langs bekken, betraktet muren, snudde og gikk tilbake gjennom dalporten, og vendte tilbake.
16Rådmennene visste ikke hvor jeg gikk eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, lederne, rådsherrene eller de andre som skulle utføre arbeidet.
30Bak ham reparerte Hananja, sønn av Sjelemja, og Hanun, den sjette sønn av Salaf, et annet avsnitt. Bak ham reparerte Mesjullam, sønn av Berekja, motsatt sitt kammer.
15Men de tidligere guvernørene som hadde vært før meg, var en byrde for folket og tok av dem brød og vin, i tillegg til førti sekel sølv; ja, selv deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde ikke det, på grunn av frykt for Gud.
16Ja, også jeg fortsatte arbeidet på denne muren, vi kjøpte ingen land; og alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
19Redskapene som er gitt deg for tjenesten i din Guds hus, skal du levere foran Gud i Jerusalem.
12Og de brakte inn offergavene, tiendene og de hellige tingene trofast: over dette var Konanja levitten leder, og hans bror Sjime’i var nestkommanderende.
13Jehiel, Asasja, Nahat, Asael, Jerimot, Josabad, Eliel, Jismakja, Mattatja og Benaja var oppsynsmenn under Konanja og hans bror Sjime’is ledelse, etter kong Hiskias befaling, og Azarja, forstanderen for Guds hus.
24Hananiah, Elam og Antothijah,
7Og to deler av dere alle som går ut på sabbaten, skal holde vakt ved Herrens hus omkring kongen.
26Og Ahija, Hanan, Anan,
7Disse kom med Serubabel, Jeshua, Nehemia, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilshan, Misperet, Bigvai, Nehum, Baana. Tallet på mennene av Israels folk var dette:
24Da valgte jeg ut tolv av de fremste prestar, Sjerebja, Hasjeja, og ti av deres brødre med dem.
20Og av sønnene til Immer: Hanani og Jebadja.
7De gjorde ikke regnskap med dem for pengene som ble gitt i deres hånd, for de handlet trofast.»
22På samme tid sa jeg til folket at hver mann med sin tjener skulle overnatte i Jerusalem, så de kunne være vaktene våre om natten og arbeide om dagen.
7Og du har også utnevnt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem og sagt: Det er en konge i Juda. Og nå vil det bli rapportert til kongen ifølge disse ordene. Kom derfor nå, og la oss rådslå sammen.
7På den tiden kom Hanani, seeren, til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: Fordi du har stolt på kongen av Syria og ikke på Herren din Gud, har den syriske kongens hær unnsluppet din hånd.
10Deretter kom jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabeel, som var stengt inne. Og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss lukke dørene til tempelet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
23Alt som er befalt av himmelens Gud, skal gjøres nøye for himmelens Guds hus, for hvorfor skulle det komme vrede over kongens rike og hans sønner?
13Derfor ble han leid, for at jeg skulle bli redd og gjøre som han sa, og synde, slik at de kunne ha en grunn til å gi et ondt rykte om meg for å vanære meg.
14Min Gud, husk Tobia og Sanballat for deres gjerninger, og også profetinnen Noadia og de andre profetene som ville gjøre meg redd.
7Ved siden av dem reparerte Melatja fra Gibeon og Jadon fra Meronot, menn fra Gibeon og Mispa, opp til guvernørens trone på denne siden av elven.
18Så fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg, samt kongens ord som han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de sine hender for dette gode arbeid.
10og deres brødre, Sebanja, Hodija, Kelita, Pelaja, Hanan,
5Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja i nærvær av prestene og i nærvær av alt folket som sto i Herrens hus,
30Slik renset jeg dem for alle fremmede og utpekte oppgaver for prestene og levittene, hver og en i sitt arbeid,
38Den andre avdeling av korene som takket, gikk overfor dem, og jeg fulgte etter dem med halvparten av folket oppå muren, fra ovntårnet til den brede muren,
1Da det skjedde at Sanballat, Tobia, Geshem araberen og de andre fiendene våre hørte at jeg hadde bygget muren, og at det ikke var noen brist igjen i den, (selv om jeg på det tidspunktet ikke hadde satt opp dørene i portene),
31Så brakte jeg Judas fyrster opp på muren, og satte opp to store kor som takket, den ene gikk mot høyre oppå muren mot møkkporten.