1 Jeg erklærer til dere evangeliet som jeg forkynte, som dere også har mottatt, og der dere står fast;

2 Ved dette blir dere frelst, hvis dere holder fast ved det jeg forkynte for dere, med mindre dere har trodd forgjeves.

3 For jeg ga dere det jeg også mottok, at Kristus døde for våre synder ifølge skriften;

4 Og at han ble begravet, og at han stod opp den tredje dagen ifølge skriften:

5 Og han ble sett av Kefas, og deretter av de tolv.

6 Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på en gang; de fleste av dem lever fortsatt, men noen er fortapt for alltid.

7 Deretter ble han sett av Jakob; så av alle apostlene.

8 Og til sist ble han også sett av meg, som en som er født utenfor tiden.

9 For jeg er den minste av apostlene, ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds kirke.

10 Men ved Guds nåde er jeg hva jeg er; og hans nåde som ble gitt meg var ikke forgjeves; jeg arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.

11 Derfor, enten det er jeg eller de, slik forkynner vi, og slik trodde dere.

12 Nå, hvis Kristus forkynnes som oppstått fra de døde, hvordan kan noen av dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde?

13 Men dersom det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er ikke Kristus oppreist:

14 Og dersom Kristus ikke er oppreist, er vår forkynnelse forgjeves, og deres tro er også forgjeves.

15 Ja, vi risikerer å bli funnet falske vitner om Gud; fordi vi har vitnet om Gud at han reiste opp Kristus, som han ikke reiste opp, hvis de døde ikke reiser seg.

16 For hvis de døde ikke reiser seg, da er ikke Kristus oppreist:

17 Og dersom Kristus ikke er oppreist, er deres tro forgjeves; dere er fremdeles i deres synder.

18 Da er også de som er gått bort i Kristus, fortapt.

19 Hvis vi bare har håp i Kristus i dette livet, er vi de mest miserable av alle mennesker.

20 Men nå er Kristus oppstått fra de døde og blitt de første av dem som er sovnet.

21 For siden døden kom gjennom mennesket, kom oppstandelsen fra de døde ved mennesket.

22 For slik som alle dør i Adam, skal så alle bli gjort levende i Kristus.

23 Men hver enkelt i sin egen orden: Kristus som den første; deretter de som tilhører Kristus ved hans komme.

24 Så kommer enden, når han har overgitt riket til Gud, til Faderen; når han har gjort ende på all makt og all myndighet og kraft.

25 For han må herske, inntil han har lagt alle fiender under sine føtter.

26 For han må herske, inntil han har lagt alle fiender under sine føtter.

27 For han har lagt alt under sine føtter. Men når han sier at alt er lagt under ham, er det klart at han er unntatt, han som la alt under ham.

28 Og når alt er lagt under ham, da skal også Sønnen selv bli underlagt ham som la alt under ham, så Gud kan være alt i alle.

29 Ellers, hva skal de gjøre som blir døpt for de døde, hvis de døde ikke reiser seg i det hele tatt? Hvorfor blir de da døpt for de døde?

30 Og hvorfor står vi i fare hver time?

31 Jeg bekrefter ved deres glede i Kristus Jesus, vår Herre, at jeg dør daglig.

32 Hvis jeg, som mennesker, har kjempet med ville dyr i Efesus, hva gagner det meg, hvis de døde ikke reiser seg? La oss spise og drikke; for i morgen dør vi.

33 La dere ikke lure: onde selskaper ødelegger gode vaner.

34 Våkne opp til rettferdighet, og synde ikke; for noen har ikke kjennskap til Gud: jeg sier dette til deres skam.

35 Men noen vil si: Hvordan blir de døde oppreist? Og hvilken kropp kommer de med?

36 Du dåre, det du sår, blir ikke levende med mindre det dør:

37 Og det du sår, sår du ikke den kroppen som skal være, men bare korn, det kan være hvete eller noe annet korn:

38 Men Gud gir det en kropp som han har behag i, og til hvert frø sin egen kropp.

39 Ikke all kjøtt er likt kjøtt: men det er én type kjøtt for mennesker, en annen type for dyr, en annen for fisk, og en annen for fugler.

40 Det finnes også himmelske legemer og jordiske legemer; men herligheten til det himmelske er én, og herligheten til det jordiske er en annen.

41 Det er én herlighet av solen, og en annen herlighet av månen, og en annen herlighet av stjernene: for en stjerne skiller seg fra en annen stjerne i herlighet.

42 Slik er også oppstandelsen av de døde. Det blir sådd i forgjengelighet; det blir oppreist i uforgjengelighet:

43 Det blir sådd i vanære; det blir oppreist i herlighet: det blir sådd i svakhet; det blir oppreist i kraft:

44 Det blir sådd som en naturlig kropp; det blir oppreist som en åndelig kropp. Det finnes en naturlig kropp, og det finnes en åndelig kropp.

45 Og slik er det skrevet: Den første mannen Adam ble til en levende sjel; den siste Adam ble til en livgivende ånd.

46 Likevel, det som var først, var ikke åndelig, men naturlig; og deretter det åndelige.

47 Den første mannen er av jorden, jordisk: den andre mannen er Herren fra himmelen.

48 Slik som den jordiske, slik er også de som er jordiske: og slik som den himmelske, slik er også de som er himmelske.

49 Og slik som vi har båret bildet av den jordiske, skal vi også bære bildet av den himmelske.

50 Nå sier jeg dette, brødre, at kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike; heller ikke kan forgjengelighet arve uforgjengelighet.

51 Se, jeg viser dere et mysterium: Vi skal ikke alle sove, men vi skal alle bli forvandlet,

52 I et øyeblikk, i et blunk, ved den siste trompeten: for trompeten skal lyde, og de døde skal oppreises uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.

53 For denne forgjengelige må iføre seg uforgjengelighet, og denne dødelige må iføre seg udødelighet.

54 Så når denne forgjengelige har iført seg uforgjengelighet, og denne dødelige har iført seg udødelighet, da skal det bli oppfylt det som er skrevet: Døden er oppslukt i seier.

55 O død, hvor er din brodd? O grav, hvor er din seier?

56 Brodden av døden er synd; og kraften av synd er loven.

57 Men takk være Gud, som gir oss seieren gjennom vår Herre Jesus Kristus.

58 Derfor, mine kjære brødre, stå faste, uforanderlige, alltid rike på Herrens arbeid, så mye som dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.