1 Ve deg som stjeler, men ikke blir stjålet; og som handler svikfullt, men de svikter deg ikke! Når du slutter å stjele, vil du bli stjålet; og når du stopper svikene, vil de svike deg.

2 Å, HERRE, vær nådig mot oss; vi har ventet på deg: vær vår styrke hver morgen, vår frelse i tider med nød.

3 Ved lyden av uroen flyktet folket; når du hever deg, blir nasjonene spredt.

4 Og byttet deres skal samles som kalver; som sultne insekter som kryper frem og tilbake, slik skal de rykke over dem.

5 HERREN er opphøyet; for han er i det høye: han har fylt Sion med rettferdighet og dom.

6 Og visdom og kunnskap skal være stabiliteten i dine tider, og styrken i frelsen: frykten for HERREN er hans rikdom.

7 Se, de modige roper utenfor; sendebudene for fred gråter bittert.

8 Veiene er blitt ødelagt, og reisende har stoppet opp; han har brutt pakten, han forakter byene, han viser ingen omsorg for mennesker.

9 Jorden sørger og visner; Libanon er skammet og hogd ned; Sjaron er som en ørken; og Basan og Karmel gir ikke lenger frukt.

10 Nå vil jeg reise meg, sier HERREN; nå vil jeg bli opphøyd; nå vil jeg heve meg.

11 Dere skal bære halm; dere skal bære strå; åndedraget deres, som ild, skal fortære dere.

12 Og folket skal være som brennende kalk; som torner i ild, skal de brenne.

13 Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nære, erkjenn min makt.

14 Syndere i Sion er redde; frykt har grepet hyklerne. Hvem blant oss skal bo med den fortærende ild? Hvem blant oss skal bo med evige branner?

15 Den som vandrer rettferdig og taler oppriktig; han som forakter vinning fra undertrykkelse, som rister sine hender fra å ta imot bestikkelser, som stopper sine ører fra å høre blod, og lukker sine øyne fra å se ondt;

16 Han skal bo høyt oppe; hans sikre tilholdssted skal være klippesikre steder; brød skal gis ham; hans vann skal være sikkert.

17 Dine øyne skal se kongen i sin skjønnhet; de skal skue landet langt borte.

18 Ditt hjerte skal gruble over skrekk. Hvor er skriftlæreren? Hvor er tolleren? Hvor er han som telte tårnene?

19 Du skal ikke se et vilt folk, et folk med en dypere tale enn du kan forstå; med en stammende tunge, som du ikke kan fatte.

20 Se på Sion, byen for våre høytider; dine øyne skal se Jerusalem som en stille bolig, et telt som aldri skal rives ned; ikke én av stengene skal noen gang fjernes, ei heller skal noen av snorene brekke.

21 Men der skal den herlige HERREN være for oss et sted med brede elver og bekker; der skal ingen galei med årer seile, ei heller skal noe storslått skip passere.

22 For HERREN er vår dommer, HERREN er vår lovgiver, HERREN er vår konge; han vil frelse oss.

23 Dine strenger er løse; de kunne ikke styrke masten, de kunne ikke bre seilet: da deles byttet av en stor fangst; de lamme tar fangsten.

24 Og innbyggerne skal ikke si: Jeg er syk; folket som bor der, skal få sine synder tilgitt.