Markus 9:26
Da skrek og rev ånden hardt i ham og forlot ham. Gutten ble liggende som død, så mange sa: Han er død.
Da skrek og rev ånden hardt i ham og forlot ham. Gutten ble liggende som død, så mange sa: Han er død.
Da skrek den og rev og slet ham hardt, og den fór ut av ham. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
Da skrek den høyt, slet voldsomt i ham og fór ut. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
Da skrek den og rev hardt i ham og fór ut, og han ble som død, så mange sa: "Han er død."
Og ånden skrek og rev voldsomt i ham, og kom ut av ham. Han ble som død, så mange sa: Han er død.
Og den ropte med høy røst og slet ham voldsomt, og gikk ut; og han ble som død, så mange sa: Han er død.
Og ånden skrek, og angrep ham voldsomt og kom ut av ham; og han var som om han var død; så mange sa: Han er død.
Den skrek høyt, rev og slet i gutten og for ut. Han ble som død, slik at mange sa: Han er død.
Da skrek den og rev kraftig i ham og fór ut; og han ble som en død, så mange sa: Han er død.
Da skrek den, rev og slet i gutten og forlot ham. Gutten lå som død, slik at mange sa: Han er død.
Den skrek og rev ham voldsomt og kom ut; gutten ble som død, slik at mange sa: Han er død.
Ånden skrek, rev ham voldsomt, og forlot ham; han så ut som død, og mange sa: «Han er død.»
Ånden skrek og slet hardt i gutten før den for ut, og han lå som død, så mange sa: «Han er død!»
Ånden skrek og slet hardt i gutten før den for ut, og han lå som død, så mange sa: «Han er død!»
Ånden skrek, og rev og slet i gutten før den fór ut. Gutten ble liggende som livløs, slik at mange sa: «Han er død.»
The spirit cried out, convulsed him violently, and came out. The boy looked so much like a corpse that many said, 'He is dead.'
Da skreg den og sled ham saare og foer ud; og han blev ligesom død, saa at Mange sagde: Han er død.
And the spirit cried, and rent him sore, and came out of him: and he was as one dead; insomuch that many said, He is dead.
Ånden skrek og ristet ham voldsomt og dro ut av ham. Gutten lå som død, så mange sa: Han er død.
And the spirit cried out, convulsed him greatly, and came out of him; and he was as one dead, so that many said, He is dead.
And the spirit cried, and rent him sore, and came out of him: and he was as one dead; insomuch that many said, He is dead.
Ånden skrek og ristet gutten kraftig, og kom ut av ham. Gutten ble liggende som død, slik at de fleste sa: "Han er død."
Da skrek ånden, rystet gutten kraftig og kom ut. Han ble liggende som død, så mange sa at han var død.
Ånden skrek og rev i ham voldsomt og kom ut; barnet lå som dødt, slik at mange sa: Han er død.
Og etter å ha ropt og revet voldsomt i ham, dro ånden ut. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
And the sprete cryed and rent him sore and came out: And he was as one that had bene deed in so moche yt many sayde he is deed.
And he cried, and rent him sore, and departed. And he was as though he had bene deed, in so moch that many sayde: he is deed.
Then the spirit cried, and rent him sore, and came out, and he was as one dead, in so much that many said, He is dead.
And the spirite, when he had cryed and rent him sore, came out of hym: and he was as one that had ben dead, insomuch that many sayde, he is dead.
And [the spirit] cried, and rent him sore, and came out of him: and he was as one dead; insomuch that many said, He is dead.
Having cried out, and convulsed greatly, it came out of him. The boy became like one dead; so much that most of them said, "He is dead."
and having cried, and rent him much, it came forth, and he became as dead, so that many said that he was dead,
And having cried out, and torn him much, he came out: and `the boy' became as one dead; insomuch that the more part said, He is dead.
And having cried out, and torn him much, he came out: and [the boy] became as one dead; insomuch that the more part said, He is dead.
And after crying out and shaking him violently, it came out: and the child became like one dead; so that most of them said, He is dead.
Having cried out, and convulsed greatly, it came out of him. The boy became like one dead; so much that most of them said, "He is dead."
It shrieked, threw him into terrible convulsions, and came out. The boy looked so much like a corpse that many said,“He is dead!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38En mann fra folkemengden ropte: Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er min eneste.
39Et ånd tar tak i ham så han plutselig skriker. Det river og sliter i ham så han fråder, og det vil nesten ikke forlate ham etter å ha mishandlet ham.
40Jeg ba disiplene dine om å drive det ut, men de maktet det ikke.
24Straks ropte guttens far og sa med tårer: Jeg tror, Herre, hjelp min vantro!
25Da Jesus så at folkemengden kom løpende sammen, refset han den urene ånden og sa: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham og gå aldri inn i ham igjen!
25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille og kom ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i ham, skrek høyt og forlot ham.
27Alle ble forferdet og snakket sammen: Hva er dette? En ny lære med myndighet. Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.
16Han spurte dem: Hva diskuterer dere med dem?
17En i mengden svarte: Mester, jeg har ført min sønn til deg, han har en ånd som gjør ham stum.
18Og hvor den enn tar ham, kaster den ham ned; han fråder, skjærer tenner og blir stivnet. Jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de klarte det ikke.
19Han svarte dem og sa: Å, dere vantro generasjon! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Bring ham hit til meg.
20De førte gutten til ham. Da ånden så Jesus, kastet den straks gutten i krampe, og han falt til jorden og rullet rundt mens han frådet.
21Jesus spurte guttens far: Hvor lenge har dette hendt ham? Og han svarte: Fra barndommen av.
22Ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medlidenhet med oss og hjelp oss!
42Mens gutten ennå var på vei, kastet ånden ham ned og ristet ham voldsomt. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
28Da de kom inn i huset, spurte disiplene ham privat: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
27Da Jesus steg i land, møtte han en mann fra byen som hadde vært besatt av demoner i lang tid. Han brukte ikke klær og bodde ikke i hus, men i gravhuler.
28Da han så Jesus, ropte han høyt, falt ned for ham og sa med høy røst: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyestes Sønn? Jeg ber deg, ikke pine meg!"
29For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Mange ganger hadde den grepet ham, og han ble bundet med lenker og fotjern, men brøt båndene og ble drevet ut i ødemarkene av de onde åndene.
30Jesus spurte ham: "Hva er navnet ditt?" Han svarte: "Legion", for mange demoner hadde gått inn i ham.
7Og han ropte med høy røst og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke pine meg!»
8For Jesus hadde sagt til ham: «Kom ut av mannen, du urene ånd!»
35Jesus truet ånden og sa: 'Ti stille og kom ut av ham!' Da kastet den urene ånden mannen ned midt iblant dem og fór ut av ham uten å skade ham.
36Alle ble grepet av forundring og samtalte med hverandre og sa: 'Hva er dette for et ord? For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut.'
18Jesus truet demonen, og den forlot ham. Gutten ble helbredet fra samme stund.
23I deres synagoge var det en mann med en uren ånd, og han ropte ut:
14Og han drev ut en demon som var stum. Da demonen var drevet ut, talte den stumme, og folkemengden undret seg.
32Mens de gikk ut, brakte de til ham en demonbesatt mann som var stum.
33Da demonen var drevet ut, begynte den stumme å tale. Folkemengden undret seg og sa: «Aldri før har slik skjedd i Israel.»
11Og de urene åndene falt ned foran ham når de så ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
33I synagogen var det en mann som hadde en uren ånd, og han skrek ut med høy røst:
14Og da de kom til folket, kom en mann til ham, falt på kne for ham,
15og sa: 'Herre, ha barmhjertighet med sønnen min, for han er månesyk og lider mye; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.'
28Da han kom over på den andre siden, til Gergesenes land, møtte to demonbesatte ham som kom ut av gravhulene. De var så voldsomme at ingen kunne gå forbi der.
41Også demoner fór ut av mange og ropte: 'Du er Guds Sønn!' Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Messias.
22Da førte de til ham en demonbesatt som var blind og stum, og han helbredet ham, så den stumme og blinde kunne både snakke og se.
2Da han gikk ut av båten, møtte han umiddelbart en mann med en uren ånd som kom ut fra gravene.
3Denne mannen bodde i gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med lenker.
4Han hadde ofte vært bundet med fotlenker og lenker, men han hadde slitt lenkene i stykker og brutt fotlenkene; ingen var sterk nok til å temme ham.
5Natt og dag skrek han alltid i gravene og på fjellene og skar seg selv med steiner.
38Da de kom til synagogeforstanderens hus, så han en oppstyr og folk som gråt og satt i stor sorg.
39Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.»
15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham tilbake til hans mor.
48Mange truet ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda høyere: «Davids sønn, miskunn deg over meg!»
36De som hadde vært øyenvitner, fortalte folket hvordan den besatte mannen var blitt helbredet.
25Da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne i hånden, og piken reiste seg opp.
39De som gikk foran, snubbet på ham og ba ham tie, men han ropte enda høyere: 'Davids sønn, miskunn deg over meg!'
15Da de kom til Jesus, så de mannen som hadde vært besatt av demonene, sitte der, kledd og ved sine fulle fem, han som hadde hatt legionen, og de ble grepet av frykt.