Markus 4:40
Han sa til dem, «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»
Han sa til dem, «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»
Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?
Og han sa til dem, "Hvorfor er dere så redde? Hvordan har dere ikke tro?"
Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan er det at dere ikke har tro?
Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Hvorfor har dere ingen tro?
Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»
Han spurte dem: Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere mangler tro?
Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?»
Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?»
Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?
He said to them, 'Why are you so afraid? Do you still have no faith?'
Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?
Og han sagde til dem: Hvi ere I saa frygtagtige? hvorledes have I ikke Tro?
And he said unto them, Why are ye so fearful? how is it that ye have no faith?
Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere enda ikke tro?
And he said to them, Why are you so afraid? How is it that you have no faith?
And he said unto them, Why are ye so fearful? how is it that ye have no faith?
Han sa til dem, "Hvorfor er dere så redde? Har dere ingen tro?"
Han sa til dem: 'Hvorfor er dere så redde? Har dere enda ikke tro?'
Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?
Han sa til dem: Hvorfor er dere redde? Har dere ennå ingen tro?
And he sayde vnto them: why are ye so fearfull? How is it that ye have no fayth?
And he sayde vnto them: Why are ye so fearfull? How is it, that ye haue no faith?
Then he saide vnto them, Why are ye so fearefull? how is it that ye haue no faith?
And he sayde vnto them: why are ye so fearefull? Howe is it, that ye haue no fayth?
And he said unto them, ‹Why are ye so fearful? how is it that ye have no faith?›
He said to them, "Why are you so afraid? How is it that you have no faith?"
and he said to them, `Why are ye so fearful? how have ye not faith?'
And he said unto them, Why are ye fearful? have ye not yet faith?
And he said unto them, Why are ye fearful? have ye not yet faith?
And he said to them, Why are you full of fear? have you still no faith?
He said to them, "Why are you so afraid? How is it that you have no faith?"
And he said to them,“Why are you cowardly? Do you still not have faith?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Så steg han om bord i båten, og disiplene fulgte ham.
24Plutselig kom det en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov.
25Disiplene kom og vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under!
26Han svarte: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.
27Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, siden til og med vinden og sjøen adlyder ham!
41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre, «Hvem er han som til og med vinden og sjøen adlyder?»
22En dag gikk han og disiplene hans om bord i en båt, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Og de satte av sted.
23Mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over sjøen, og de ble fylt opp og var i fare.
24De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går til grunne. Han sto opp og befalte vinden og vannets bølger, og de roet seg, og det ble stille.
25Han sa til dem: Hvor er deres tro? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han, siden han befaler både vindene og vannet, og de adlyder ham?
26De seilte videre til Gerasenerlandet, som ligger ovenfor Galilea.
35Den dagen, da kvelden var kommet, sa han til dem, «La oss dra over til den andre siden.»
36Og de forlot folkemengden og tok ham med i båten, slik han var; også andre små båter var med ham.
37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å bli fylt.
38Han lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham, «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
39Og han reiste seg, truet vinden og sa til sjøen, «Ti still, vær rolig!» Da la vinden seg, og det ble blikkstille.
24Båten var nå midt på sjøen og ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot dem.
25I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skrekkslagne og sa: "Det er et spøkelse" og de skrek av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde."
17De gikk ombord i en båt og dro over til Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.
18Sjøen bruste på grunn av en sterk vind som blåste.
19Da de hadde rodd tre eller fire kilometer, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten; og de ble redde.
20Men han sa til dem: "Det er jeg, vær ikke redde!"
47Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, mens han var alene på land.
48Han så at de slet med å ro fordi vinden var imot dem. Rundt fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.
49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt.
50Alle så ham og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke.'
51Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var overveldet av undring,
30Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: "Herre, frels meg!"
31Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: "Du lite troende, hvorfor tvilte du?"
32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.
33De som var i båten, kom og tilba ham, og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."
36Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
37De ble forferdet og fylt av frykt og trodde de så en ånd.
38Da sa han til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger tvil opp i hjertene deres?
8Jesus merket dette og sa: "Hvorfor diskuterer dere med hverandre at dere ikke har brød, dere lite troende?
6Da disiplene hørte dette, falt de på ansiktet og ble meget redde.
7Og Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og frykt ikke.
22Jesus svarte dem: Ha tro på Gud.
21Han sa til dem: «Forstår dere fortsatt ikke?»
36Men Jesus hørte hva de sa og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
20Jesus sa til dem: På grunn av deres vantro. Sannelig sier jeg dere: Hvis dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjell: Flytt deg herfra til dit, og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.
6For han visste ikke hva han skulle si, for de var svært redde.
41Mens de av glede ennå ikke trodde og undret, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
5Apostlene sa til Herren: "Øk vår tro!"