Verse 21

Jeg talte til deg i tiden for din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din holdning fra din ungdom av, at du ikke ville lytte til min røst.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

• Språkflyt - Utmerket

  Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Jeg talte til deg da du levde trygt, men du svarte: 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din vei siden ungdommen, for du adlød ikke min røst.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Jeg talte til deg da du var trygg, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke lyttet til min røst.

• Norsk King James

  Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vane fra ung alder, at du ikke adlød min stemme.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Jeg talte til deg i din trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke har hørt min røst.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Jeg talte til deg i din fred, men du sa: Jeg vil ikke høre! Slik har du oppført deg fra din ungdom, for du har ikke hørt på min røst.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.

• o3-mini KJV Norsk

  Jeg talte til deg i dine velstandstider, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din måte siden ungdommen, at du ikke har lyttet til min røst.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Jeg talte til deg da du var i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke hørte på min røst.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  I spoke to you in your prosperity, but you said, 'I will not listen.' This has been your way since your youth; you have not obeyed me.

• biblecontext

  { "verseID": "Jeremiah.22.21", "source": "׃22 21 דִּבַּ֤רְתִּי אֵלַ֙יִךְ֙ בְּשַׁלְוֺתַ֔יִךְ אָמַ֖רְתְּ לֹ֣א אֶשְׁמָ֑ע זֶ֤ה דַרְכֵּךְ֙ מִנְּעוּרַ֔יִךְ כִּ֥י לֹֽא־שָׁמַ֖עַתְּ בְּקוֹלִֽי׃", "text": "*Dibbartî* to you in *šalwōtayik*, *ʾāmart* not *ʾešmāʿ*. This *darkēk* from *nᵉʿûrayik* that not *šāmaʿat* in *qôlî*.", "grammar": { "*dibbartî*": "perfect, 1st singular, piel - I spoke", "*ʾēlayik*": "preposition with 2nd feminine singular suffix - to you", "*bᵉ-šalwōtayik*": "preposition + noun, feminine plural with 2nd feminine singular suffix - in your prosperity", "*ʾāmart*": "perfect, 2nd feminine singular, qal - you said", "*lōʾ*": "negative particle - not", "*ʾešmāʿ*": "imperfect, 1st singular, qal - I will hear/listen", "*zeh*": "demonstrative, masculine singular - this", "*darkēk*": "noun, masculine singular with 2nd feminine singular suffix - your way", "*mi-nnᵉʿûrayik*": "preposition + noun, masculine plural with 2nd feminine singular suffix - from your youth", "*kî*": "conjunction - that/for", "*lōʾ-šāmaʿat*": "negative particle + perfect, 2nd feminine singular, qal - you did not listen", "*bᵉ-qôlî*": "preposition + noun, masculine singular with 1st singular suffix - to my voice" }, "variants": { "*dibbartî*": "I spoke/declared/talked", "*šalwōtayik*": "your prosperity/ease/security", "*ʾešmāʿ*": "I will hear/listen/obey", "*darkēk*": "your way/path/manner", "*nᵉʿûrayik*": "your youth/young age", "*šāmaʿat*": "you heard/listened/obeyed", "*qôlî*": "my voice/sound/utterance" } }

• Original Norsk Bibel 1866

  Jeg talede til dig i din (store) Rolighed, (men) du sagde: Jeg vil ikke høre (det); denne haver været din Vei fra din Ungdom af, at du ikke haver hørt min Røst.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• KJV 1769 norsk

  Jeg talte til deg i din fremgangstid, men du sa 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din måte fra din ungdom, at du ikke har lystret min røst.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your manner from your youth, that you obeyed not my voice.

• King James Version 1611 (Original)

  I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• Norsk oversettelse av Webster

  Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke adlød min røst.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din vei fra din ungdom, å ikke lytte til min røst.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din omgang fra din ungdom, at du ikke har adlydt min røst.

• Norsk oversettelse av BBE

  Mitt ord kom til deg i din velstandstid; men du sa, Jeg vil ikke høre. Dette har vært din måte fra dine tidligste år, du har ikke lyttet til min stemme.

• Coverdale Bible (1535)

  I gaue the warninge, whyle thou wast yet i prosperite, But thou saydest: I wil not heare. And this maner hast thou vsed from thy youth, that thou woldest neuer heare my voyce.

• Geneva Bible (1560)

  I spake vnto thee when thou wast in prosperitie: but thou saidest, I will not heare: this hath bene thy maner from thy youth, that thou wouldest not obey my voyce.

• Bishops' Bible (1568)

  I gaue thee warning whyle thou wast yet in prosperitie: but thou saidest, I wyll not heare: And this maner hast thou vsed from thy youth, that thou wouldest neuer heare my voyce.

• Authorized King James Version (1611)

  I spake unto thee in thy prosperity; [but] thou saidst, I will not hear. This [hath been] thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• Webster's Bible (1833)

  I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your manner from your youth, that you didn't obey my voice.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  I have spoken unto thee in thine ease, Thou hast said, `I do not hearken,' This `is' thy way from thy youth, For thou hast not hearkened to My voice.

• American Standard Version (1901)

  I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• Bible in Basic English (1941)

  My word came to you in the time of your well-being; but you said, I will not give ear. This has been your way from your earliest years, you did not give attention to my voice.

• World English Bible (2000)

  I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your way from your youth, that you didn't obey my voice.

• NET Bible® (New English Translation)

  While you were feeling secure I gave you warning. But you said,“I refuse to listen to you.” That is the way you have acted from your earliest history onward. Indeed, you have never paid attention to me.

Referenced Verses

• Jer 3:25 : 25 La oss legge oss i vår skam, og la vår vanære dekke oss, for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre fra vår ungdom til denne dag. Vi har ikke lyttet til Herrens vår Guds røst.
• Jer 32:30 : 30 For Israels barn og Judas barn har bare gjort det onde i mine øyne fra deres ungdom av. For Israels barn har bare vakt min vrede med sine henders gjerninger, sier Herren.
• Ordsp 30:9 : 9 For at jeg ikke skal bli mett og fornekte deg og si: 'Hvem er Herren?' Eller bli fattig og stjele, og vanhellige min Guds navn.
• Jes 48:8 : 8 Du har verken hørt eller visst, og din øre har ikke vært åpen fra før, for jeg visste at du ville handle svikefullt, og du har vært ulydig fra moders liv.
• Jer 7:22-28 : 22 For den dagen jeg førte deres fedre ut av landet Egypt, talte jeg ikke til dem eller befalte dem noe om brennoffer og slaktoffer. 23 Men dette er den befalingen jeg ga dem: Lytt til min røst, så vil jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk. Gå på den veien jeg befaler dere, så skal det gå dere vel. 24 Men de hørte ikke og bøyde ikke sitt øre, men gikk i følge sine egne onde råd og sitt hare hjerte. De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. 25 Fra den dagen deres fedre gikk ut av Egypt og til i dag har jeg sendt alle mine tjenere profetene til dem, tidlig og stadig. 26 Men de hørte ikke på meg eller bøyde sitt øre. De gjorde nakken sin hard og handlet verre enn deres fedre. 27 Du skal tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke høre deg. Du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg. 28 Så skal du si til dem: Dette er folket som ikke adlyder Herren sin Guds røst og ikke tar imot rettledning. Sannheten er gått til grunne og er avskaffet fra deres munn.
• Esek 23:3-9 : 3 De drev hor i Egypt; i sin ungdom drev de hor. Der ble deres bryst eltet, der ble deres unge bryster betatt. 4 Deres navn var Ohola, den eldste, og Oholiba, hennes søster. De ble mine, og de fødte sønner og døtre. Navnene deres er: Ohola er Samaria, og Oholiba er Jerusalem. 5 Men Ohola var utro mot meg, og hun begjærte sine elskere, assyrerne, sine naboer, 6 kledd i purpur, fyrster og prester, alle unge menn som vekker lyst, hesteryttere som red på hester. 7 Hun ga seg hen til dem som prostituerte, til Assurs beste menn alle sammen, og med alle de avguder hun begjærte, gjorde hun seg uren. 8 Hun gav ikke slipp på sin utroskap fra Egypt, for de lå med henne i hennes ungdom, de klemte hennes unge bryster og utøste sin hor over henne. 9 Derfor overgav jeg henne til hennes elskeres hånd, til assyrernes hånd som hun begjærte. 10 De avdekket hennes nakne kropp, tok hennes sønner og døtre, og henne selv drepte de med sverd. Hun ble en advarsel for kvinnene, og dommer ble avsagt om henne. 11 Oholiba, hennes søster, så dette, men i stedet for å lære, økte hun sitt hor og overgikk sin søster i utroskap. 12 Hun begjærte assyrerne, fyrster og prester sine nærmeste, kledd i praktfulle klær, hesteryttere som red på hester, alle unge menn som vekker lyst. 13 Jeg så at hun også var uren; de gikk samme vei begge to. 14 Men hun økte sin utroskap. Hun så menn risset på veggen, bilder av kaldeere ristet i rødt blekk, 15 iført belter om midjen, med flagrende turbaner på hodene, alle sammen med utseende som offiserer, kaldeere fra Babylons land, deres fødeland. 16 Hun begjærte dem så snart hun så dem med sine øyne, og sendte budbærere til dem til Kaldea. 17 Så kom babylonerne til henne, til elskerens leie, og de gjorde henne uren med sitt hor. Og da hun var besudlet av dem, ventet hun seg bort fra dem. 18 Da hun åpenbarte sitt hor og avdekket sin nakenhet, ble jeg også kvalm av henne, liksom jeg var kvalm av hennes søster. 19 Hun økte sitt hor, og husket ungdommens dager da hun drev hor i Egyptens land. 20 Hun begjærte sine elskere som hadde kjønn som esler og som hadde utflod som hester. 21 Du lengter etter ditt ungdoms hor, da egypterne betok dine unge bryster. 22 Derfor, Oholiba, så sier Herren Gud: Se, jeg vekker opp dine elskere mot deg, dem som din sjel har vendt seg bort fra, og jeg vil bringe dem mot deg fra alle sider: 23 Babylonerne og alle kaldeerne, Pekod, Shoa og Koa, og alle assyrerne med dem, unge menn som vekker lyst, fyrster og prester, alle sammen offiserer og berømte menn, alle ridende på hester. 24 De skal komme mot deg med vogner og hjul og en stor mengde folk. De skal sette opp skjold og rustning og hjelmer rundt omkring deg. Jeg vil overgi deg til dem, og de skal dømme deg etter sine lover. 25 Jeg vil vise min iver mot deg, og de skal handle med deg i harme. De skal kutte nesen og ørene av deg, og det som er igjen av deg, skal falle for sverdet. De skal ta dine sønner og døtre, og det som er igjen av deg, skal fortæres av ilden. 26 De skal kle av deg klærne dine og ta dine vakre smykker. 27 Slik vil jeg gjøre slutt på ditt horeliv og din utroskap fra Egyptens land; du skal ikke lenger lengte etter dem eller huske Egypt. 28 Så sier Herren Gud: Se, jeg vil overgi deg i hendene på dem du hater, i hendene på dem din sjel vendte seg bort fra. 29 De skal behandle deg med hat, ta alt du har jobbet for, og la deg ligge naken og blottet. Dermed skal all din utroskap og skamløshet bli avslørt. 30 Dette skal bli gjort mot deg fordi du drev hor med nasjonene og ble uren med deres avguder. 31 Du har gått i din søsters fotspor, derfor vil jeg legge hennes beger i din hånd. 32 Så sier Herren Gud: Du skal drikke din søsters beger, det dype og brede. Det skal gi deg latter og hån, for det rommer så mye. 33 La fyldens beger, begeret med redsel og gråt, begeret til din søster Samaria, fylle deg. 34 Du skal drikke det og tømme det til siste dråpe, du skal bite i dets skår og rive brystene dine. For jeg har talt, sier Herren Gud. 35 Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak ryggen din, så bær også din utroskap og din skamløshet. 36 Herren sa til meg: Menneskesønn, vil du dømme Ohola og Oholiba? Konfronter dem med deres vederstyggeligheter, 37 for de har begått ekteskapsbrudd, og blod er på deres hender. De har begått ekteskapsbrudd med sine avguder. Og til og med sine sønner som de fødte for meg har de ofret til dem, til mat. 38 Dette har de også gjort mot meg: De har gjort min helligdom uren på den dagen og vanhellet mine sabbater. 39 Når de slaktet sine sønner for sine avguder, kom de samme dag inn i min helligdom for å vanhellige den. Slik har de gjort i mitt hus.
• Jer 2:31 : 31 O generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land med mørke skygger? Hvorfor sier mitt folk: Vi har revet løs, vi vil ikke lenger komme til deg?
• Jer 6:16 : 16 Så sier Herren: Stå ved veiene og se, og spørr etter de gamle stiene; hvor er den gode veien, og gå på den, og dere skal finne hvile for deres sjeler. Men de sa: «Vi vil ikke gå.»
• Jer 35:15 : 15 Jeg sendte alle mine tjenere, profetene, til dere, tidlig og sent, med budskapet: Vend dere fra deres onde veier og forbedre deres gjerninger, følg ikke andre guder for å tjene dem, så dere kan bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere vendte ikke øret til og lyttet ikke til meg.
• Jer 36:21-26 : 21 Kongen sendte Jehudi for å hente bokrullen, og han tok den fra sekretær Elisjamaa’s rom. Jehudi leste den for kongen og for alle lederne som sto ved siden av kongen. 22 Kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, og en ild brant i kaminen foran ham. 23 Så snart Jehudi hadde lest tre eller fire spalter, skar kongen det av med sekretærens kniv og kastet det inn i ilden på kaminen inntil hele bokrullen var fortært av ilden på kaminen. 24 Verken kongen eller noen av tjenerne som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine. 25 Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja ba kongen om ikke å brenne bokrullen, ville han ikke høre på dem. 26 Kongen beordret Jerahmeel, kongens sønn, Seraia, sønn av Azriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å gripe Baruk, sekretæren, og profeten Jeremia, men Herren hadde gjemt dem.
• Esek 20:8 : 8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de avskyelige avgudene som de så på, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullføre min harme mot dem midt i Egyptens land.
• Esek 20:13 : 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine lover og foraktet mine forskrifter, som et menneske som holder dem, skal leve ved, og vanhelliget mine sabbater mye. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å ødelegge dem.
• Esek 20:21 : 21 Men også barna gjorde opprør mot meg. De fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover, å leve etter dem, som et menneske som følger dem, skal leve ved, og de vanhelliget mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullføre min harme mot dem i ørkenen.
• Esek 20:28 : 28 Da jeg førte dem inn i landet som jeg hadde løftet min hånd til å gi dem, og de så hver høy ås og hvert grønt tre, der ofret de sine offer, og der frembar de sine provoserende gaver. Der satte de frem deres velluktende røkelse, og der helte de ut sine drikkofre.
• 5 Mos 9:7 : 7 Husk og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen. Fra den dag du dro ut av Egypt til dere kom frem til dette stedet, har dere vært trassige mot Herren.
• 5 Mos 9:24 : 24 Dere har vært trassige mot Herren fra den dag jeg kjente dere.
• 5 Mos 31:27 : 27 For jeg vet hvor trassige og harde i hodet dere er. Dersom dere er gjenstridige mot Herren mens jeg ennå lever hos dere, hvor mye mer etter min død!
• 5 Mos 32:15-20 : 15 Men Jesjurun ble fet og sparket — du ble fet, du ble tykk, du ble overmettet — og han forlot Gud, som skapte ham, og foraktet Klippen, sin frelse. 16 De vakte hans sjalusi med fremmede guder, med motbydeligheter krenket de ham. 17 De ofret til demoner som ikke er Gud, til guder de ikke kjente, nye, nylig oppkomne, som deres fedre ikke fryktet. 18 Du har glemt Klippen som fødte deg, og du glemte Gud som dannet deg. 19 Da Herren så det, forkastet han dem, for hans sønner og døtre gjorde ham sint. 20 Og han sa: ‘Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende skal bli, for de er en forvrengt generasjon, barn uten trofasthet.’
• Dom 2:11-19 : 11 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne og tjente Baalene. 12 De forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, og fulgte andre guder, fra folkene rundt dem, og tilba dem og vakte Herrens vrede. 13 De forlot Herren og tjente Baal og Astartes-bildene. 14 Så ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han ga dem i hendene på røvere som plyndret dem. Han solgte dem inn i hendene på deres fiender omkring, slik at de ikke lenger kunne stå seg mot sine fiender. 15 Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd imot dem til skade, slik som Herren hadde sagt og sverget til dem. De var i stor nød. 16 Da oppreiste Herren dommere som frelste dem fra røvernes hender. 17 Men de hørte ikke heller på sine dommere, for de drev hor etter andre guder og tilba dem. De vendte seg snart bort fra den vei deres fedre hadde vandret, de som hadde lystret Herrens bud. De gjorde ikke som dem. 18 Når Herren oppreiste dem dommere, var Herren med dommeren og frelste dem av deres fienders hender alle dommerens dager. For Herren ynkedes over deres stønn under dem som undertrykte og plaget dem. 19 Men når dommeren døde, vendte de tilbake og oppførte seg verre enn deres fedre, idet de fulgte andre guder, dyrket og tilba dem. De holdt ikke opp med sine onde gjerninger eller sin gjenstridige vei.
• 2 Krøn 33:10 : 10 Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.
• 2 Krøn 36:16-17 : 16 Men de gjorde narr av Guds budbærere, foraktet hans ord og spottet hans profeter, inntil Herrens vrede mot hans folk ikke lenger kunne helbredes. 17 Da lot han kaldeerkongen komme mot dem. Denne drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus. Han hadde ingen medlidenhet med hverken ung mann, jomfru, gammel eller skrøpelig. Gud overgav dem alle i hans hånd.
• Neh 9:16-37 : 16 Men de og våre fedre ble oppsetsige, de gjorde nakken stiv og ville ikke lytte til dine bud. 17 De nektet å høre og glemte de undergjerninger som du hadde gjort for dem. De ble stivnakkede og bestemte seg for å vende tilbake til sin trelldom i opprør. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn. Du forlot dem ikke. 18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypten', og dermed gjorde store krenkelser. 19 Likevel forlot du dem ikke i ørkenen, på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse opp for dem den veien de skulle gå. 20 Du ga dem din gode Ånd for å gi dem innsikt. Du nektet dem ikke ditt manna og ga dem vann når de var tørste. 21 I førti år forsørget du dem i ørkenen. De manglet ingenting; klærne ble ikke utslitte, og føttene hovnet ikke opp. 22 Du ga dem riker og folk og fordelte dem til å være en kant. De tok i eie landet til Sihon, kongen i Hesbon, og til Og, kongen i Basan. 23 Du ga økt deres barn som stjernene på himmelen, og førte dem inn i landet som du hadde lovet deres fedre å gi dem for å eie. 24 Så kom barna deres og tok landet i eie. Du underkuet foran dem landets innbyggere, kananittene, og ga dem i deres hånd, både deres konger og folkene i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ville. 25 De inntok befestede byer og fruktbar jord, tok over hus fulle av velstand, uthugde cisterner, vingårder, olivenhager og mange frukttrær. De åt og ble mette og tjukke og nøt din store godhet. 26 Men de gjorde opprør og trosset deg. De vendte ryggen til din lov og drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde store krenkelser. 27 Derfor overga du dem i hendene på deres fiender og lot dem lide nød. I sin nød ropte de til deg, og fra himmelen hørte du dem. Etter din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd. 28 Men når de fikk ro, gjorde de igjen ondt for ditt åsyn, og du overlot dem i fiendens hender, så de hersket over dem. Men da de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen. Mange ganger frelste du dem etter din barmhjertighet. 29 Du advarte dem igjen for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet med hovmod og ville ikke lyde dine bud og syndet mot dine forskrifter. De som gjør mennesket levende, de trakk seg bort og gjorde nakken stri og ville ikke høre. 30 I mange år bar du over med dem og advarte dem med din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke lytte. Derfor overgav du dem i hendene på folkeslagene i landene. 31 Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem, ei heller forlot du dem, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn, måtte ikke all den lidelse som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk siden assyrkonget tiden til i dag, synes for liten for deg. 33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast mens vi har handlet ondt. 34 Våre konger, fyrster, prester og fedre har ikke holdt din lov. De ga ikke akt på dine bud og advarsler som du ga dem. 35 De tjente deg ikke i sitt rike og i storheten av dine gode gaver som du ga dem, og i det store fruktbare landet du satte foran dem. De vendte ikke om fra sine onde gjerninger. 36 Se, vi er i dag slaver. Landet du ga våre fedre til å nyte dets frukt og dets gode gaver, se, vi er slaver i det. 37 Dets rike grøde følger med på grunn av våre synder. Den går til de kongene du har satt over oss. Våre kropper og vår buskap er under deres makt, og vi er i stor nød.
• Sal 106:6-9 : 6 Vi har syndet våre fedre. Vi har gjort urett, vi har handlet ondskapsfullt. 7 Våre fedre i Egypt forsto ikke dine under, de husket ikke dine mange miskunnheter, men var trassige ved havet, Rødehavet. 8 Men for sitt navns skyld frelste Han dem, for å gjøre kjent sin kraft. 9 Han truet Rødehavet og det tørket ut, og Han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken. 10 Han frelste dem fra motstanderens hånd og forløste dem fra fiendens hånd. 11 Vannet dekket deres fiender, det var ikke en av dem igjen. 12 Så trodde de på Hans ord, de sang Hans lovsang. 13 De glemte snart Hans gjerninger, de ventet ikke på Hans råd. 14 De ga seg til å begjære sterkt i ørkenen og fristet Gud i ødemarken. 15 Han ga dem det de ba om, men sendte også sykdom over dem. 16 De misunte Moses i leiren og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over Abirams flokk. 18 En ild blusset opp blant deres flokk, en flamme fortærte de ugudelige. 19 De laget en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde. 20 De byttet ut sin herlighet med bildet av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt. 22 Underfulle gjerninger i Kams land, forferdelige ting ved Rødehavet. 23 Så Han sa at Han ville utrydde dem hvis ikke Moses, Hans utvalgte, hadde stått i bruddet for å vende bort Hans vrede, så den ikke skulle ødelegge dem. 24 De foraktet det herlige landet, de trodde ikke på Hans ord. 25 De knurret i teltene sine, de hørte ikke på Herrens røst. 26 Så Han løftet sine hender mot dem for å legge dem ned i ørkenen. 27 Og for å spre deres ætt blant folkeslagene, og å spre dem utover landene. 28 De bandt seg til Ba'al-Peor og spiste ofre for døde. 29 De vakte Hans harme med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem. 30 Da stod Pinhas frem og gjorde opp, og plagen ble stanset. 31 Dette ble regnet ham som rettferdighet fra slekt til slekt for alltid. 32 De vakte vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem. 33 For de trassiggjorde hans ånd og han talte uoverveid med sine lepper. 34 De utryddet ikke folkene som Herren hadde befalt dem. 35 De blandet seg med folkene og lærte deres gjerninger. 36 De tjente deres avguder, og disse ble en snare for dem. 37 De ofret sine sønner og sine døtre til demonene. 38 De utøste uskyldig blod, deres sønners og døtres blod, som de ofret til Kana’ans avguder, og landet ble besmittet med blod. 39 Således gjorde de seg urene med sine gjerninger og bedrev utroskap ved sine handlinger. 40 Da ble Herrens vrede opptent mot Hans folk, og Han vek vekk fra sin arv. 41 Han overgav dem til folkeslagenes hånd, og deres fiender hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd. 43 Mange ganger utfriede Han dem, men de trassiggjorde med sine råd og ble ydmyket av sin misgjerning. 44 Han så deres trengsel, da Han hørte deres klagerop. 45 Han husket sin pakt med dem og syntes synd på dem etter sin store nåde. 46 Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som førte dem bort i fangenskap. 47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkeslagene, så vi kan takke ditt hellige navn og fryde oss i din lovprisning. 48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket skal si: Amen. Halleluja!