Verse 1
Samson dro til Gaza og der så han en prostituert kvinne. Han gikk inn til henne.
Verse 2
Gassittene fikk vite at Samson var der. De omringet stedet og lå i bakhold hele natten ved byporten. De ventet stille og sa: 'Vi skal drepe ham ved daggry.'
Verse 3
Men Samson lå der til midnatt. Ved midnatt stod han opp, grep tak i fløyene av byporten sammen med begge dørstolpene, rev dem opp med bommen, la dem på skuldrene og bar dem til toppen av fjellet foran Hebron.
Verse 4
Senere forelsket han seg i en kvinne i Sorekdalen ved navn Delila.
Verse 5
Høvdingene blant filisterne kom til henne og sa: 'Frist ham og finn ut hva som gir ham så stor styrke, og hvordan vi kan overmanne ham, så vi kan binde ham og gjøre ham ufarlig. Vi gir deg elleve hundre sølvpenger hver.'
Verse 6
Delila sa til Samson: 'Fortell meg hva som gjør din styrke så stor, og hvordan du kan bindes for å gjøre deg maktesløs.'
Verse 7
Samson svarte henne: 'Hvis de binder meg med sju friske senestrenger som ikke har tørket, vil jeg bli svak som en hvilken som helst annen mann.'
Verse 8
Høvdingene blant filisterne brakte henne sju friske senestrenger som ikke hadde tørket, og hun bandt ham med dem.
Verse 9
Med folk i bakhold i rommet ropte hun: 'Samson! Filisterne er over deg!' Men han slet senestrengene, som når en tråd av hamp blir revet i stykker av ild, og hans styrke ble ikke kjent.
Verse 10
Da sa Delila til Samson: 'Se, du har narret meg og løyet for meg. Fortell meg nå hvordan du kan bindes.'
Verse 11
Han svarte henne: 'Hvis de binder meg med nye rep som ikke har vært brukt, vil jeg bli like svak som en hvilken som helst annen mann.'
Verse 12
Delila tok nye rep og bandt ham, og igjen ropte hun: 'Samson! Filisterne er over deg!' Mens folk fra bakholdet satt i rommet, slet han repene av armene som tråder.
Verse 13
Delila sa til Samson: 'Helt til nå har du narret meg og løyet for meg. Fortell meg hvordan du kan bindes.' Han svarte henne: 'Hvis du vever de sju hårflettene på hodet mitt inn i veven, vil jeg bli svak.'
Verse 14
Hun fikk håret hans festet til vevstolen og ropte: 'Samson! Filisterne er over deg!' Han våknet av søvnen, rev ut vevstaven og det vevde stoffet.
Verse 15
Hun sa til ham: 'Hvordan kan du si at du elsker meg når du ikke har tillit til meg? Tre ganger har du narret meg, og ikke fortalt meg hvor din store styrke kommer fra.'
Verse 16
Da hun presset ham dag etter dag med sine ord og plaget ham, begynte han å bli utmattet til døden.
Verse 17
Til slutt åpnet han sitt hjerte for henne og sa: 'Det har aldri gått en barberkniv over mitt hode, for jeg har vært en Guds nasireer fra mors liv; hvis man barberer meg, vil min styrke forlate meg, og jeg vil bli svak som enhver annen mann.'
Verse 18
Delila innså at han hadde fortalt henne hele sannheten. Hun sendte bud og kalte på filisternes høvdinger og sa: 'Kom opp denne gangen, for han har åpenbart sitt hjerte for meg.' Da kom filisternes høvdinger opp til henne med pengene i hendene.
Verse 19
Hun fikk ham til å sovne på knærne sine, kalte på en mann og hun barberte de sju hårflettene på hodet hans. Så begynte hun å mishandle ham, og styrken hans forlot ham.
Verse 20
Hun ropte: 'Samson! Filisterne er over deg!' Han våknet av søvnen og tenkte: 'Jeg vil komme meg unna som før og fri meg selv.' Men han ante ikke at Herren hadde forlatt ham.
Verse 21
Filisterne grep ham, stakk ut øynene hans og tok ham med til Gaza. Der bandt de ham med kobberlenker, og han ble satt til å male korn i fangehuset.
Verse 22
Men håret på hodet begynte å vokse igjen etter at det var barbert av.
Verse 23
Filisternes høvdinger samlet seg for å ofre til sin gud Dagon og for å feire. De sa: 'Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i vår hånd.'
Verse 24
Da folkene så ham, priste de sin gud og sa: 'Vår gud har gitt vår fiende, ødeleggeren av landet vårt og han som har drept så mange av oss, i vår hånd.'
Verse 25
Da de følte seg glade, sa de: 'La Samson komme hit og underholde oss.' Så kalte de ham fra fengselet, og han underholdt dem. De plasserte ham mellom søylene.
Verse 26
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: 'La meg få kjenne på søylene som holder huset oppe, så jeg kan lene meg mot dem.'
Verse 27
Nå var huset fullt av menn og kvinner. Alle filisternes høvdinger var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt.
Verse 28
Samson ropte til Herren: 'Herre, min Gud, husk meg nå og styrk meg denne ene gangen slik at jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.'
Verse 29
Samson grep tak i de to midtre søylene som huset hvilte på, en med høyre hånd og en med venstre.
Verse 30
Så sa han: 'La meg dø sammen med filisterne.' Han presset med all styrke, og huset raste sammen over høvdingene og alle folkene der. De som døde sammen med ham den dagen, var flere enn de han hadde drept i løpet av livet.
Verse 31
Hans brødre og hele farens hus kom ned og hentet ham. De tok ham med seg og gravla ham mellom Sora og Esjtaol i graven til hans far Manoah. Han hadde vært dommer over Israel i tjue år.