1 Mosebok 31:2
Jakob merket på Labans ansikt at hans holdning overfor ham ikke var som før.
Jakob merket på Labans ansikt at hans holdning overfor ham ikke var som før.
Og Jakob la merke til Labans ansikt; se, det var ikke som før mot ham.
Jakob merket på Labans ansikt at han ikke lenger var som før mot ham.
Jakob la merke til hvordan Laban så ut mot ham; se, han var ikke lenger mot ham som før.
Og Jakob så på ansiktet til Laban, og se, det var ikke vennlig mot ham som før.
Og Jakob så på Labans ansikt, og det var ikke vennlig mot ham som før.
Jakob la merke til at Labans ansikt ikke vendte seg vennlig mot ham som før.
Jakob la merke til Labans ansikt og så at det ikke var som i går og forgårs.
Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke som før overfor ham.
Og Jacob la merke til Labans ansikt, og se, det var ikke lenger som før mot ham.
Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke som før overfor ham.
Jakob så på Labans ansikt og merket at han ikke var vennlig innstilt som før, slik han hadde vært tidligere.
Jacob noticed that Laban’s attitude toward him was no longer the same as it had been before.
Jakob la merke til at Laban ikke så på ham med den samme velvilje som før.
Og Jakob saae Labans Ansigt; og see, det var ikke imod ham, som tilforn.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it was not toward him as before.
Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke mot ham som før.
And Jacob noticed the expression of Laban, and behold, it was not toward him as before.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it was not toward him as before.
Jakob så på Labans ansikt, og det var ikke vendt mot ham som før.
Jakob merker også at Labans ansikt ikke er vennlig mot ham som før.
Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke mot ham som før.
Og Jakob så at Labans holdning til ham ikke lenger var som før.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it was not toward him as beforetime.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it was not toward him as before.
And Iacob behelde the countenauce of Laban that it was not toward him as it was in tymes past.
And Iacob behelde Labans countenaunce, & beholde, it was not towarde him as yesterdaye and yeryesterdaye.
Also Iaakob beheld the countenance of Laban, that it was not towards him as in times past:
And Iacob behelde the countenaunce of Laban, and beholde, it was not towardes hym as it was wont to be.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it [was] not toward him as before.
Jacob saw the expression on Laban's face, and, behold, it was not toward him as before.
and Jacob seeth the face of Laban, and lo, it is not with him as heretofore.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it was not toward him as beforetime.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it was not toward him as beforetime.
And Jacob saw that Laban's feeling for him was no longer what it had been before.
Jacob saw the expression on Laban's face, and, behold, it was not toward him as before.
When Jacob saw the look on Laban’s face, he could tell his attitude toward him had changed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Da sa Herren til Jakob: "Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt. Jeg vil være med deg."
4Jakob kalte på Rakel og Lea til marken der flokken hans beitet.
5Han sa til dem: "Jeg har sett på faren deres, han ser ikke vennlig på meg lenger. Men min fars Gud har vært med meg."
1Jakob hørte at Labans sønner sa: "Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og fra det han hadde, har han fått denne rikdommen."
12Han sa: 'Løft blikket og se: Alle hannkoppene som dekket flokken er stripete, flekkete og spettet, for jeg har sett alt Laban gjør mot deg.
51Laban sa også til Jakob: "Se, denne haugen og denne støtte som jeg har reist mellom oss, vil være et vitne."
24Men Gud kom til Laban, arameeren, i en drøm om natten og sa til ham: "Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt."
25Laban innhentet Jakob. Jakob hadde slått leir på fjellet, og Laban og hans slektninger slo leir på Gilead-fjellet.
26Laban sa til Jakob: "Hva har du gjort? Du har lurt meg og bortført mine døtre som fanger tatt med sverd.
36Jakob ble sint og begynte å klandre Laban. Han sa: "Hva er min forbrytelse? Hva er min synd, siden du har jaget meg som en fiende?"
20Jakob lurte arameeren Laban ved å ikke fortelle ham at han flyktet.
21Han rømte med alt han hadde, satte seg over elven og satte kursen mot Gilead-fjellet.
22På den tredje dagen fikk Laban vite at Jakob hadde rømt.
30Nå ser jeg at du lengter etter ditt fedreland. Men hvorfor har du stjålet mine guder?
31Jakob svarte Laban: "Jeg var redd, for jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre fra meg med makt."
32Den som du finner dine guder hos, skal ikke leve. Her foran våre slektninger, sjekk hva jeg har, og ta det som er ditt." Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Laban gikk inn i Jakobs telt, deretter Leas telt, og teltet til de to tjenestekvinnene, men fant ingenting. Etter å ha kommet ut av Leas telt, gikk han inn i Rakels telt, uten å finne noe.
34Laban sa: 'Godt, la det være som du har sagt.'
13Da Laban fikk høre at Jakob var kommet, løp han for å møte ham. Han omfavnet ham, kysset ham og brakte ham inn i sitt hus. Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
14Laban sa til ham: Du er virkelig mine bein og mitt kjøtt. Og han ble hos ham en måneds tid.
15Laban sa til Jakob: Skal du arbeide for meg helt uten lønn, kun fordi du er min slektning? Si meg, hva skal du ha i lønn?
42Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsler hadde vært med meg, ville du nå sendt meg bort med tomme hender. Men Gud har sett min lidelse og arbeidet med mine hender, og i går natt talte han og dømte mellom oss.
43Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min, og alt du ser tilhører meg. Men hva kan jeg gjøre for mine døtre eller for barnebarna de har født?"
44Så la oss nå slutte en pakt, du og jeg, og det skal være et vitne mellom oss.
20Jakob ga samme instruksjoner til den andre tjeneren, den tredje, og alle de som fulgte flokkene, og sa: 'På denne måten skal dere snakke til Esau når dere møter ham.'
25Om morgenen, se, da var det Lea! Jakob sa til Laban: Hva har du gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg jobbet hos deg? Hvorfor har du lurt meg?
26Laban svarte: Her er det ikke skikk i vårt land at den yngste gifter seg før den eldste.
10Men Jakob svarte: «Nei, vær så snill, hvis jeg har funnet velvilje i øynene dine, ta imot gaven fra hånden min! Jeg har kommet til deg som om jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og du har vært venlig mot meg.»
40Jakob skilte lammet fra flokken og vendte flokken mot de stripete og de mørke lammene i Labans flokk. Slik skapte han egne flokker for seg selv og lot dem ikke komme inn i Labans flokk.
27Laban sa til ham: 'Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så har jeg fått vite gjennom spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.'
36Han satte en avstand på tre dagsreiser mellom seg og Jakob, mens Jakob gjette resten av Labans flokk.
10Da Jakob så Rakel, Laban sin datter, og Laban sine sauer, gikk han bort, rullet stenen bort fra brønnen, og vannet sauene til Laban, sin mors bror.
5Han spurte dem: Kjenner dere Laban, Nakors sønn? De svarte: Ja, vi kjenner ham.