Og det skjedde på den tiden, etter ett år og fire måneder av Abrahams opphold i filistrenes land i Gerar, at Gud besøkte Sara, og Herren husket henne, og hun blev med barn og fødte en sønn til Abraham.

Og Abraham kalte navnet på sønnen som ble født til ham, som Sara bar til ham, Isak.

Og Abraham omskar sin sønn Isak da han var åtte dager gammel, slik Gud hadde befalt Abraham å gjøre mot sitt avkom etter ham; og Abraham var hundre år gammel, og Sara var nitti år gammel, da Isak ble født til dem.

Og gutten vokste opp, og han ble avvent, og Abraham laget et stort festmåltid på den dagen da Isak ble avvent.

Og Sem og Eber og alle de store menneskene i landet, og Abimelek, filistrenes konge, og hans tjenere, og Pikold, styreren over hans hær, kom for å spise og drikke og glede seg over festmåltidet som Abraham laget på dagen for sin sønn Isaks avvenning.

Også Terah, Abrahams far, og Nahor, hans bror, kom fra Haran, de og alt som tilhørte dem, for de gledet seg stort over å høre at en sønn var blitt født til Sara.

Og de kom til Abraham, og de spiste og drakk ved festmåltidet som Abraham laget på dagen for Isaks avvenning.

Og Terah og Nahor gledet seg med Abraham, og de ble hos ham mange dager i filistrenes land.

På den tiden døde Serug, sønn av Reu, det første året etter Isaks fødsel.

Og alle dagene til Serug var to hundre og trettini år, og han døde.

Og Ismael, Abrahams sønn, var blitt stor i de dager; han var fourteen år gammel da Sara fødte Isak til Abraham.

Og Gud var med Ismael, Abrahams sønn, og han vokste opp, og han lærte å bruke buen og ble en bueskytter.

Og da Isak var fem år gammel, satt han med Ismael ved inngangen til teltet.

Og Ismael kom til Isak og satte seg motsatt ham, og han tok buen og strakk den og satte en pil i den, og han hadde til hensikt å drepe Isak.

Og Sara så det som Ismael ønsket å gjøre mot sin sønn Isak, og det satte henne i stor sorg på grunn av sin sønn, og hun sendte bud til Abraham, og sa til ham: Kast ut denne trebarnsmoren og hennes sønn, for hennes sønn skal ikke være arving med min sønn, for slik ønsket han å gjøre ham i dag.

Og Abraham hørte på Saras stemme, og han stod tidlig opp om morgenen, og han tok tolv brød og en flaske vann som han gav til Hagar, og sendte henne bort med hennes sønn, og Hagar gikk med sin sønn til ørkenen, og de bodde i ørkenen av Paran med innbyggerne i ørkenen, og Ismael var en bueskytter, og han bodde i ørkenen lenge.

Og han og hans mor gikk deretter til Egypt, og de bodde der, og Hagar tok en kone for sin sønn fra Egypt, og hennes navn var Meribah.

Og Ismaels kone ble med barn og fødte fire sønner og to døtre, og Ismael, hans mor, og hans kone og barn gikk deretter og vendte tilbake til ørkenen.

Og de lagde seg telt i ørkenen, hvor de bodde, og de fortsatte å reise og deretter hvile månedlig og årlig.

Og Gud gav Ismael flokker og hester og telt på grunn av Abraham, hans far, og mannen økte i storfe.

Og Ismael bodde i ørkenen og i telt, reiste og hvilte seg i lang tid, og han så ikke ansiktet til sin far.

Og etter en tid sa Abraham til Sara, sin kvinne: Jeg vil gå og se min sønn Ismael, for jeg har et ønske om å se ham, for jeg har ikke sett ham på lang tid.

Og Abraham red på en av sine kameler til ørkenen for å søke sin sønn Ismael, for han hadde hørt at han bodde i et telt i ørkenen med alt som tilhørte ham.

Og Abraham gikk til ørkenen, og han nådde teltet til Ismael omtrent ved middagstid, og han spurte etter Ismael, og han fant Ismaels kone sittende i teltet med sine barn, og Ismael, hennes mann, og hans mor var ikke med dem.

Og Abraham spurte Ismaels kone, og sa: Hvor har Ismael gått? Og hun sa: Han har gått til markene for å jakte, og Abraham var fortsatt sittende på kamelen, for han ville ikke gå ned til bakken da han hadde sverget til sin kvinne Sara at han ikke ville gå ned fra kamelen.

Og Abraham sa til Ismaels kone: Min datter, gi meg litt vann så jeg kan drikke, for jeg er trett etter reisen.

Og Ismaels kone svarte og sa til Abraham: Vi har verken vann eller brød, og hun fortsatte å sitte i teltet og la ikke merke til Abraham, hverken spurte hun ham hvem han var.

Men hun pisket sine barn i teltet, og hun forbannet dem, og hun forbannet også sin mann Ismael og lastet ham, og Abraham hørte ordene til Ismaels kone til sine barn, og han ble meget sint og misfornøyd.

Og Abraham ropte til kvinnen for å komme ut til ham fra teltet, og kvinnen kom og stod motsatt av Abraham, for Abraham var fortsatt sittende på kamelen.

Og Abraham sa til Ismaels kone: Når din ektemann Ismael kommer hjem, si disse ordene til ham,

En meget gammel mann fra filistrenes land kom hit for å se deg, og slik var hans utseende og skikkelse; jeg spurte ham ikke hvem han var, og da jeg så at du ikke var her, talte han til meg og sa: Når Ismael, din ektemann, kommer hjem, si til ham: Slik sa denne mannen, når du kommer hjem, ta bort denne teltpluggen som du har satt her, og sett en annen plugge i stedet.

Og Abraham fullførte sine instruksjoner til kvinnen, og han vendte seg og reiste hjemover på kamelen.

Og etter at Ismael kom fra jakten, kom han og hans mor tilbake til teltet, og hans kone sa disse ordene til ham,

En meget gammel mann fra filistrenes land kom for å søke deg, og slik var hans utseende og skikkelse; jeg spurte ham ikke hvem han var, og da jeg så at du ikke var hjemme, sa han til meg: Når din ektemann kommer hjem, si til ham: Slik sier den gamle mannen: Ta bort teltpluggen som du har satt her og sett en annen plugge i stedet.

Og Ismael hørte ordene fra sin kone, og han visste at det var hans far, og at hans kone ikke hedret ham.

Og Ismael forsto sin fars ord som han hadde talt til sin kone, og Ismael hørte på sin fars stemme, og Ismael kastet den kvinnen bort, og hun dro bort.

Og Ismael gikk deretter til Kanaan, og han tok en annen kvinne og brakte henne til sitt telt til stedet der han da bodde.

Og etter tre år sa Abraham: Jeg vil gå igjen og se Ismael, min sønn, for jeg har ikke sett ham på lang tid.

Og han red på sin kamel og gikk til ørkenen, og han nådde Ismaels telt omtrent ved middagstid.

Og han spurte etter Ismael, og hans kone kom ut av teltet og sa: Han er ikke her, min herre, for han har gått for å jakte i markene, og for å mate kamelene, og kvinnen sa til Abraham: Kom inn, min herre, i teltet, og spis et stykke brød, for din sjel må være trett på grunn av reisen.

Og Abraham sa til henne: Jeg vil ikke stoppe, for jeg har hastverk med å fortsette min reise, men gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst; og kvinnen skyndte seg og løp inn i teltet og brakte ut vann og brød til Abraham, som hun plasserte foran ham og hun oppfordret ham til å spise, og han spiste og drakk, og hans hjerte ble trøstet, og han velsignet sin sønn Ismael.

Og han fullførte sitt måltid og velsignet Herren, og han sa til Ismaels kone: Når Ismael kommer hjem, si disse ordene til ham,

En meget gammel mann fra filistrenes land kom hit og spurte etter deg, og du var ikke her; og jeg bragte ham brød og vann, og han spiste og drakk, og hans hjerte ble trøstet.

Og han talte disse ordene til meg: Når Ismael, din ektemann, kommer hjem, si til ham: Teltpluggen som du har er meget god, ikke ta den bort fra teltet.

Og Abraham fullførte sin befaling til kvinnen, og han red av sted til sitt hjem til filistrenes land; og da Ismael kom til sitt telt, kom hans kone ut for å møte ham med glede og et lett hjerte.

Og hun sa til ham: En gammel mann kom hit fra filistrenes land, og slik var hans utseende, og han spurte etter deg, og du var ikke her, så jeg brakte ut brød og vann, og han spiste og drakk og hans hjerte ble trøstet.

Og han talte disse ordene til meg: Når Ismael, din ektemann, kommer hjem, si til ham: Teltpluggen som du har er meget god, ikke ta den bort fra teltet.

Og Ismael visste at det var hans far, og at hans kone hadde æret ham, og Herren velsignet Ismael.