Og Ismael sto opp og tok med seg sin kone og sine barn og sitt storfe og alt som hørte ham til, og han drog derfra og gikk til sin far i filisternes land.

Og Abraham fortalte Ismael, sin sønn, om forretningen med den første kona som Ismael tok, i henhold til hva hun gjorde.

Og Ismael og hans barn bodde sammen med Abraham i mange dager i det landet, og Abraham bodde lenge i filisternes land.

Og dagene økte og nådde seksogtyve år, og etter dette dro Abraham med sine tjenere og alt som hørte ham til fra filisternes land og flyttet til en stor avstand, og de kom nær til Hebron, og de ble der, og Abrahams tjenere gravde brønner, og Abraham og alt som hørte ham til bodde ved vannet, og Abimeleks, filistenes konge, tjenere hørte rapporten om at Abrahams tjenere hadde gravd brønner på grensen av landet.

Og de kom og kranglet med Abrahams tjenere, og de fratok dem den store brønnen som de hadde gravd.

Og Abimelech, kongen av filistrene, hørte om denne saken, og han med Pikol, hærfører for sin hær, og tjue av sine menn kom til Abraham, og Abimelech talte med Abraham angående hans tjenere, og Abraham irettesatte Abimelech angående brønnen som hans tjenere hadde frastjålet ham.

Og Abimelech sa til Abraham: Så sant Herren lever, som har skapt hele jorden, har jeg ikke hørt om handlingen som mine tjenere gjorde mot dine tjenere før i dag.

Og Abraham tok syv vær-lammer og ga dem til Abimelech, og sa: Ta disse, jeg ber deg, fra mine hender, så det blir et vitnesbyrd for meg at jeg gravde denne brønnen.

Og Abimelech tok de syv vær-lammene som Abraham hadde gitt ham, for han hadde også gitt ham storfe og hjerder i mengde, og Abimelech svor til Abraham angående brønnen, derfor kalte han den brønnen Beersheba, for der svor de begge angående den.

Og de inngikk pakt i Beersheba, og Abimelech stod opp med Pikol, hærføreren for sin hær, og alle sine menn, og de returnerte til filisternes land, og Abraham og alt som hørte ham til bodde i Beersheba, og han var i det landet lenge.

Og Abraham plantet en stor lund i Beersheba, og han laget fire porter som vendte mot de fire verdenshjørnene, og han plantet en vingård der, slik at hvis en reisende kom til Abraham, kunne han gå inn gjennom hvilken som helst port som lå i hans vei, og bli der og spise og drikke og stille sin sult før han dro.

For Abrahams hus var alltid åpent for menneskesønner som passerte forbi, og som kom daglig for å spise og drikke i Abrahams hus.

Og enhver mann som hadde hungersnød og kom til Abrahams hus, ville Abraham gi ham brød, slik at han kunne spise og drikke og bli mett; og enhver som kom naken til hans hus, ville han kle i klær han selv valgte, og gi ham sølv og gull og gjøre ham kjent med Herren som hadde skapt ham på jorden; dette gjorde Abraham hele sitt liv.

Og Abraham og hans barn og alt som hørte ham til bodde i Beersheba, og han slo opp sitt telt så langt som Hebron.

Og Abrahams bror Nahor og hans far og alt som hørte dem til bodde i Haran, for de kom ikke sammen med Abraham til Kanaan.

Og det ble født barn til Nahor, som Milka, datteren til Haran og søster til Sara, Abrahams kone, bar til ham.

Og disse er navnene på dem som ble født til ham: Uz, Buz, Kemuel, Kesed, Chazo, Pildash, Tidlaf, og Bethuel, som var åtte sønner; disse er Milkas barn som hun bar til Nahor, Abrahams bror.

Og Nahor hadde en konkubine, og hennes navn var Reumah, og hun fødte også til Nahor, Zebach, Gachash, Tachash og Maacha, som var fire sønner.

Og barna som ble født til Nahor var tolv sønner i tillegg til hans døtre, og de fikk også barn født til seg i Haran.

Og barna til Uz, den førstefødte av Nahor, var Abi, Cheref, Gadin, Melus, og deres søster Deborah.

Og sønnene til Buz var Berachel, Naamath, Sheva, og Madonu.

Og sønnene til Kemuel var Aram og Rechob.

Og sønnene til Kesed var Anamlech, Meshai, Benon og Yifi; og sønnene til Chazo var Pildash, Mechi og Opher.

Og sønnene til Pildash var Arud, Chamum, Mered og Moloch.

Og sønnene til Tidlaf var Mushan, Cushan og Mutzi.

Og barna til Bethuel var Sechar, Laban og deres søster Rebekka.

Dette er familiene til barna til Nahor, som ble født til dem i Haran; og Aram, sønnen til Kemuel, og Rechob, hans bror, dro bort fra Haran, og de fant en dal i landet ved Eufratelven.

Og de bygde en by der, og de kalte navnet på byen etter navnet til Pethor, sønnen av Aram, det vil si Aram Naherayim til denne dag.

Og barna til Kesed dro også for å bo der de kunne finne et sted, og de dro og fant en dal overfor landet Shinar, og de bodde der.

Og de bygde seg en by der, og de kalte navnet på byen Kesed etter navnet på sin far, det vil si landet Kasdim til denne dag, og kasdimene bodde i dette landet og de ble fruktbare og multipliserte seg i stor grad.

Og Terah, far til Nahor og Abraham, gikk og tok seg en annen kone i sin gamle alder, og hennes navn var Pelilah, og hun ble gravid og fødte ham en sønn, og han kalte navnet hans Zoba.

Og Terah levde femogtjue år etter at han fikk Zoba.

Og Terah døde det året, det vil si i den trettifemte året etter fødselen av Isak, sønnen til Abraham.

Og Terahs dager var to hundre og fem år, og han ble begravet i Haran.

Og Zoba, sønnen til Terah, levde tretti år og han fikk Aram, Achlis og Merik.

Og Aram, sønnen til Zoba, sønnen til Terah, hadde tre koner og fikk tolv sønner og tre døtre; og Herren ga Aram, sønnen til Zoba, rikdom og eiendom, og overflod av storfe og floker og hjorder, og mannen ble sterkt økt.

Og Aram, sønnen til Zoba, og hans bror og hele hans husstand reiste fra Haran, og de dro for å bo der de skulle finne et sted, for deres eiendom var for stor til å bli værende i Haran; for de kunne ikke bli i Haran sammen med sine brødre, barna til Nahor.

Og Aram, sønnen til Zoba, dro med sine brødre, og de fant en dal i avstand mot østlandet, og de bodde der.

Og de bygde også en by der, og de kalte navnet deretter Aram, etter navnet på sin eldste bror; det vil si Aram Zoba til denne dag.

Og Isak, sønnen til Abraham, vokste opp i disse dager, og Abraham, hans far, lærte ham Herrens vei for å kjenne Herren, og Herren var med ham.

Og da Isak var syvogtrett år gammel, gikk Ismael, hans bror, omkring med ham i teltet.

Og Ismael priste seg selv overfor Isak og sa: Jeg var trettende år gammel da Herren talte til min far for å omskjære oss, og jeg gjorde i henhold til Herrens ord som han talte til min far, og jeg gav min sjel til Herren, og jeg overtrådte ikke hans ord som han befalte min far.

Og Isak svarte Ismael og sa: Hvorfor skryter du til meg om dette, om en liten del av ditt kjøtt som du tok fra din kropp, angående hva Herren befalte deg?

Så sant Herren lever, min fars Gud Abraham, om Herren skulle si til min far: Ta nå din sønn Isak og bring ham frem som et offer for meg, ville jeg ikke holde ham tilbake, men jeg ville gledelig overgi ham.

Og Herren hørte ordene som Isak talte til Ismael, og det syntes godt i Herrens øyne, og han tenkte å prøve Abraham i denne saken.

Og dagen kom da Guds sønner kom og stilte seg foran Herren, og Satan kom også sammen med Guds sønner foran Herren.

Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? og Satan svarte Herren og sa: Fra å gå frem og tilbake på jorden, og fra å gå opp og ned i den.

Og Herren sa til Satan: Hva er ditt ord til meg angående alle jordens barn? og Satan svarte Herren og sa: Jeg har sett alle jordens barn som tjener deg og husker deg når de ber om noe fra deg.

Og når du gir dem det de ber om fra deg, sitter de bekvemt, og forlater deg og de husker deg ikke lenger.

Har du sett Abraham, sønnen til Terah, som først ikke hadde noen barn, og han tjente deg og reiste altere til deg hvor enn han kom, og han bragte frem offer på dem, og han proklamerte ditt navn stadig til alle jordens barn.

Og nå som hans sønn Isak er født til ham, har han forlatt deg, han har laget et stort festmåltid for alle innbyggerne i landet, og Herren har han glemt.

For blant alt han har gjort, har han ikke brakt deg noe offer; verken brennoffer eller fredsoffer, verken okse, lam eller geit av alt han drepte på dagen hans sønn ble avvent.

Selv fra hans sønns fødsel til nå, de syvogtretti år, har han ikke bygget noe alter for deg, heller ikke brakt noe offer til deg, for han så at du gav det han ba om foran deg, og derfor har han forlatt deg.

Og Herren sa til Satan: Har du da slik tenkt på min tjener Abraham? For det er ingen lik ham på jorden, en perfekt og rettskaffen mann for meg, en som frykter Gud og unngår det onde; så sant jeg lever, skulle jeg si til ham: Bring opp Isak, din sønn, foran meg, ville han ikke holde ham tilbake fra meg, mye mindre om jeg ba ham om å bringe frem et brennoffer foran meg fra sin flokk eller hjord.

Og Satan svarte Herren og sa: Tal da nå til Abraham som du har sagt, og du vil se om han ikke i dag vil overtrede og kaste bort dine ord.