Og Sarahs liv var hundre og tjuesju år, og Sarah døde; og Abraham stod opp fra sin død for å søke et gravsted for å begrave sin kvinne Sarah; og han gikk og talte til Hets barn, innbyggerne i landet, og sa:

Jeg er en fremmed og en tilreisende blant dere i deres land; gi meg eiendommene til et gravsted i deres land, slik at jeg kan begrave mine døde fra foran meg.

Og Hets barn sa til Abraham: Se, landet ligger åpent for deg. I våre gravkamre kan du begrave dine døde, for ingen skal hindre deg i å begrave dine døde.

Og Abraham sa til dem: Hvis dere er enige i dette, gå og be Ephron, sønn av Zochar, om at han kan gi meg hulen i Makpela, som er ved enden av hans mark, og jeg vil kjøpe den av ham til hva enn han måtte begjære for den.

Og Ephron bodde blant Hets barn, og de gikk og kalte på ham, og han kom foran Abraham, og Ephron sa til Abraham: Se, alt du ønsker, skal din tjener gjøre; og Abraham sa: Nei, men jeg vil kjøpe hulen og marken han har, til verdi, slik at det kan bli et gravsted for alltid.

Og Ephron svarte og sa: Se, marken og hulen er foran deg, gi hva du måtte ønske; og Abraham sa: Bare til full verdi vil jeg kjøpe det fra din hånd, og fra dem som går inn ved porten av din by, og fra din avkom for alltid.

Og Ephron og alle hans brødre hørte dette, og Abraham veide frem til Ephron fire hundre shekler sølv i Ephrons hånd og i hånden til alle hans brødre; og Abraham skrev denne handelen ned, og han skrev den og vitnet med fire vitner.

Og disse er navnene på vitnene: Amigal, sønn av Abishna hetitten, Adichorom, sønn av Ashunach hivitten, Abdon, sønn av Achiram gomeren, Bakdil, sønn av Abudish sidonitten.

Og Abraham tok kjøpsboken og la den i sine skatter, og disse er ordene som Abraham skrev i boken, nemlig:

At hulen og marken som Abraham kjøpte fra Ephron hetitten, og fra hans avkom, og fra dem som går ut av hans by, og fra deres avkom for alltid, skal være et kjøp til Abraham og hans avkom og til dem som går ut fra hans lende, som et gravsted for alltid; og han satte seg et segl til det og vitnet med vitner.

Og marken og hulen som var i den, og hele det stedet ble sikret til Abraham og hans avkom etter ham, fra Hets barn; se, det er før Mamre i Hebron, som ligger i Kanaan.

Og etter dette begravde Abraham sin kvinne Sarah der, og det stedet og hele grensen ble til Abraham og hans avkom som et gravsted.

Og Abraham begravde Sarah med stor prakt som det ble observert ved begravelsen av konger, og hun ble begravet i meget fine og vakre klær.

Og ved hennes båre var Shem, hans sønner Eber og Abimelek, sammen med Anar, Ashcol og Mamre, og alle storfolkene i landet fulgte hennes båre.

Og Sarahs dager var hundre og tjuesju år, og hun døde, og Abraham gjorde stor og tung sorg, og han utførte sorgritene i syv dager.

Og alle innbyggerne i landet trøstet Abraham og hans sønn Isak på grunn av Sarah.

Og da de syv sorgdagene var over, sendte Abraham sin sønn Isak bort, og han gikk til huset til Shem og Eber for å lære Herrens veier og hans instruksjoner, og Abraham ble der i tre år.

På den tiden stod Abraham opp med alle sine tjenere, og de gikk og returnerte hjemover til Beersheba, og Abraham og alle hans tjenere ble i Beersheba.

Og ved årets skifte døde Abimelek, filisterenes kongen, det året; han var hundre og trettini år gammel ved sin død; og Abraham gikk med sitt folk til filistrelandsbyen, og de trøstet hele husstanden og alle hans tjenere, og så vendte han tilbake hjem.

Og det var etter Abimeleks død at folkene i Gerar tok Benmalik, hans sønn, som bare var tolv år gammel, og de gjorde ham til konge i stedet for hans far.

Og de kalte hans navn Abimelek, etter navnet til hans far, for slik var det deres skikk å gjøre i Gerar, og Abimelek regjerte i stedet for Abimelek, sin far, og han satte seg på sin trone.

Og Lot, sønn av Haran, døde også i de dager, i den trettiniende året av Isaks liv, og alle dagene som Lot levde var hundre og førti år, og han døde.

Og disse er Lot's barn, som ble født av hans døtre; den førstefødte het Moab, og den andre het Benami.

Og de to sønnene til Lot gikk og tok seg koner fra Kanaan, og de fikk barn, og barna til Moab var Ed, Mayon, Tarsus, og Kanvil, fire sønner, som er fedrene til Moabs barn inntil i dag.

Og alle familiene til Lot's barn dro for å bo der de skulle finne seg et sted, for de var fruktbare og økte rikholdig.

Og de gikk og bygde seg byer i landet hvor de bodde, og de kalte navnene på byene de bygde etter sine egne navn.

Og Nahor, sønn av Terah, bror til Abraham, døde i de dager i den førtiende året av Isaks liv, og alle dagene til Nahor var hundre og toogsytti år, og han døde og ble begravet i Haran.

Og da Abraham hørte at hans bror var død, sørget han dypt, og han sørget over sin bror i mange dager.

Og Abraham kalte på Eliezer, sin hovedtjener, for å gi ham ordre angående sitt hus, og han kom og stod foran ham.

Og Abraham sa til ham: Se, jeg er gammel, jeg vet ikke dagen for min død; for jeg er høyt oppe i årene; nå stå derfor opp, gå ut og ta ikke en kone for min sønn fra dette stedet og fra dette landet, fra døtrene til kanaanittene blant hvem vi bor.

Men gå til mitt land og til min fødeby, og ta derfra en kvinne til min sønn, og Herren Gud i himmelen og jorden, som tok meg fra min fars hus og brakte meg til dette stedet, og sa til meg: Til din avkom vil jeg gi dette landet til arv for alltid, han vil sende sin engel foran deg og gjøre din vei vellykket, så du kan skaffe en kvinne til min sønn fra min familie og fra mitt fars hus.

Og tjeneren svarte sin herre Abraham og sa: Se, jeg går til din fødeby og til ditt fars hus, og tar en kvinne til din sønn derfra; men hvis kvinnen ikke vil følge meg til dette landet, skal jeg hente din sønn tilbake til landet i din fødeby?

Og Abraham sa til ham: Ta deg i akt for at du ikke bringer min sønn hit igjen, for Herren, foran hvem jeg har vandret, vil sende sin engel foran deg og gjøre din vei vellykket.

Og Eliezer gjorde som Abraham sa til ham, og Eliezer svor til Abraham, sin herre, om denne saken; og Eliezer stod opp og tok ti kameler fra sin herres kameler og ti menn fra sin herres tjenere med seg, og de stod opp og gikk til Haran, byen til Abraham og Nahor, for å hente en kvinne til Isak, sønn av Abraham; og mens de var borte sendte Abraham til huset til Shem og Eber, og de brakte derfra hans sønn Isak.

Og Isak kom hjem til sin fars hus i Beersheba, mens Eliezer og mennene hans kom til Haran; og de stoppet i byen ved vannkilden, og han fikk kamelene til å knele ned ved vannet, og de ble der.

Og Eliezer, Abrahams tjener, ba og sa: O Gud av min herre Abraham; send meg, jeg ber deg, velvilje i dag, og vis godhet mot min herre, at du i dag skal gi en kvinne til min herres sønn fra hans familie.

Og Herren hørte Eliezers bønn, for hans tjener Abrahams skyld, og han møtte datteren til Betuel, sønn av Milcah, kona til Nahor, bror til Abraham, og Eliezer kom til hennes hus.

Og Eliezer fortalte dem alt om sine bekymringer, og at han var Abrahams tjener, og de gledet seg stort over ham.

Og de velsignet Herren som lot dette skje, og de ga ham Rebekka, datteren til Betuel, til kone for Isak.

Og den unge kvinnen var av veldig vakker skikkelse, hun var jomfru, og Rebekka var ti år gammel på den tiden.

Og Betuel og Laban og hans barn laget en fest den natten, og Eliezer og mennene hans kom og spiste og drakk og gledet seg der den natten.

Og Eliezer stod opp om morgenen, han og mennene som var med ham, og han kalte til hele husstanden til Betuel og sa: Send meg bort så jeg kan gå til min herre; og de stod opp og sendte Rebekka og hennes amme Deborah, datter av Uz, og de ga henne sølv og gull, menn og kvinner, og de velsignet henne.

Og de sendte Eliezer bort med mennene sine; og tjenerne tok Rebekka, og han gikk og returnerte til sin herre til Kanaan.

Og Isak tok Rebekka, og hun ble hans kvinne, og han førte henne inn i teltet.

Og Isak var førti år gammel da han tok Rebekka, datteren til sin onkel Betuel, til kone.