På den tiden kom Herrens ord til Abraham, og han sa til ham: Abraham. Og han svarte: Her er jeg.

Og han sa til ham: Ta nå din sønn, din eneste sønn som du elsker, selveste Isak, og dra til landet Moria, og ofre ham der som et brennoffer på et av fjellene som jeg skal vise deg, for der vil du se en sky og Herrens herlighet.

Og Abraham sa for seg selv: Hvordan skal jeg skille min sønn Isak fra Sarah, hans mor, for å ofre ham som brennoffer for Herren?

Og Abraham gikk inn i teltet, og han satte seg foran Sara, sin kvinne, og han talte disse ordene til henne:

Min sønn Isak er blitt stor, og han har ikke studert sin Guds tjeneste på en stund; i morgen vil jeg dra og bringe ham til Sem og Eber, hans sønn, og der vil han lære Herrens veier, for de vil lære ham å kende Herren, og å vite at når han ber jevnlig foran Herren, vil han svare ham; derfor vil han der vite veien til å tjene Herren sin Gud.

Og Sara sa: Du har talt vel; gå, min herre, og gjør med ham som du har sagt, men flytt ham ikke langt fra meg, og la ham ikke bli der for lenge, for min sjel er bundet sammen med hans sjel.

Og Abraham sa til Sara: Min datter, la oss be til Herren vår Gud om at Han må gjøre godt med oss.

Og Sara tok sin sønn Isak, og han ble hele natten hos henne, og hun kysset og omfavnet ham, og ga ham instruksjoner til morgen.

Og hun sa til ham: O min sønn, hvordan kan min sjel skille seg fra deg? Og hun kysset ham og omfavnet ham, og hun ga Abraham instruksjoner angående ham.

Og Sara sa til Abraham: O min herre, jeg ber deg om å ta godt vare på din sønn, og ha øynene dine over ham, for jeg har ingen annen sønn eller datter enn ham.

O, svik ham ikke. Hvis han er sulten, gi ham brød, og hvis han er tørst, gi ham vann å drikke; la ham ikke gå til fots, og la ham ikke sitte i solen.

La ham heller ikke gå alene på veien, og tving ham ikke fra hva han måtte ønske, men gjør med ham som han måtte si til deg.

Og Sara gråt bittert hele natten for Isak, og hun ga ham instruksjoner til morgen.

Og om morgenen valgte Sara en veldig fin og vakker kledning fra de klærne hun hadde i huset, som Abimelek hadde gitt henne.

Og hun kledde Isak, sin sønn, i denne, og hun satte et hodeplagg på hodet hans, og hun inngjerdet en kostbar stein i toppen av hodeplagget, og hun ga dem proviant for reisen, og de drog ut, og Isak gikk med sin far Abraham, og noen av deres tjenere fulgte dem for å se dem til veis ende.

Og Sara gikk ut med dem, og hun fulgte dem på veien for å se dem av sted, og de sa til henne: Vend tilbake til teltet.

Og da Sara hørte ordene til sønnen Isak, gråt hun bittert, og Abraham, hennes ektemann, gråt med henne, og sønnen deres gråt med dem; også de som gikk med dem gråt sterkt.

Og Sara tok tak i sønnen Isak, og hun holdt ham i armene sine, og hun omfavnet ham og fortsatte å gråte med ham, og Sara sa: Hvem vet om jeg noen gang vil se deg igjen etter denne dagen?

Og de gråt fortsatt sammen, Abraham, Sara og Isak, og alle de som fulgte dem på veien gråt sammen med dem, og senere vendte Sara seg bort fra sønnen sin, og gråt bittert, og alle hennes mannlige og kvinnelige tjenere returnerte med henne til teltet.

Og Abraham gikk med Isak, sin sønn, for å ofre ham for Herren, som Han hadde befalt ham.

Og Abraham tok med seg to unge menn, Ismael, sønn av Hagar, og Eliezer, sin tjener, og de gikk sammen med dem; og mens de gikk på veien, snakket de unge menn seg imellom:

Og Ismael sa til Eliezer: Nå går min far Abraham med Isak for å ofre ham som et brennoffer til Herren, som Han har befalt ham.

Når han kommer tilbake, vil han gi meg alt han eier, til arv etter ham, for jeg er hans førstefødte.

Og Eliezer svarte Ismael og sa: Sannelig, Abraham kastet deg bort med din mor, og svor på at du ikke skulle arve noe av alt han eier; og til hvem vil han gi alt han har, med alle sine skatter, men til meg, hans tjener, som har vært trofast i hans hus, som har tjent ham natt og dag, og som har gjort alt han ønsket? til meg vil han testamentere alt han eier når han dør.

Og mens Abraham gikk med sin sønn Isak langs veien, kom Satan og viste seg for Abraham i skikkelse av en meget gammel mann, ydmyk og med et sønderknust hjerte, og han nærmet seg Abraham og sa til ham: Er du ikke tåpelig eller dum, som går for å gjøre dette mot din eneste sønn denne dagen?

For Gud gav deg en sønn i dine senere dager, i din gamle alder, og vil du gå og slakte ham i dag fordi han ikke har begått noe vold? Vil du la sjelen til din eneste sønn gå tapt fra jorden?

Vet du ikke at dette ikke kan være fra Herren? For Herren kan ikke gjøre så ondt mot mennesket på jorden å si til ham: Gå og slakt ditt barn.

Og Abraham hørte dette og visste at det var Satans ord, som forsøkte å dra ham bort fra Herrens vei, men Abraham ville ikke høre på Satans stemme, og han irettesatte ham så han dro bort.

Og Satan vendte tilbake og kom til Isak; og han viste seg for Isak i skikkelse av en ung, vakker mann.

Og han nærmet seg Isak og sa til ham: Vet du ikke at din gamle, tåpelige far fører deg til slakt i dag for ingenting?

Ikke hør derfor på ham, min sønn, for han er en tåpeaktig gammel mann, og la ikke din dyrebare sjel og vakre skikkelse gå tapt fra jorden.

Og Isak hørte dette, og sa til Abraham: Har du hørt, min far, hva denne mannen har sagt? Selv slik har han talt.

Og Abraham svarte sin sønn Isak og sa til ham: Vær på vakt mot ham og hør ikke på hans ord, og ikke gi ham akt, for han er Satan, som forsøker å dra oss bort i dag fra Guds bud.

Og Abraham irettesatte fortsatt Satan, og Satan dro bort fra dem, og da han så at han ikke kunne overvinne dem, gjemte han seg for dem; og han gikk forbi dem på veien, og han forvandlet seg til en stor bekk med vann på veien, og Abraham og Isak og de to unge menn kom til stedet, og de så en bekk, stor og mektig som de sterke farvannene.

Og de gikk inn i bekken og krysset den, og vannet nådde først til bena deres.

Og de gikk dypere i bekken, og vannet nådde opp til halsen deres, og de var alle redde for vannet; og mens de krysset bekken, kjente Abraham at det stedet var der det ikke var noe vann før.

Og Abraham sa til sin sønn Isak: Jeg kjenner dette stedet der det ikke var noen bekk eller vann; derfor er det Satan som gjør alt dette mot oss, for å dra oss bort i dag fra Guds bud.

Og Abraham irettesatte ham og sa til ham: Herren irettesette deg, O Satan, dra bort fra oss, for vi går etter Guds bud.

Og Satan var redd for Abrahams stemme, og han dro bort fra dem, og stedet ble igjen tørt slik det var først.

Og Abraham gikk med Isak mot stedet som Gud hadde sagt til ham.

Og på den tredje dagen løftet Abraham sine øyne og så stedet i avstand som Gud hadde fortalt ham om.

Og en ildsøyle viste seg for ham som strakk seg fra jorden til himmelen, og en sky av herlighet over fjellet, og Herrens herlighet ble sett i skyen.

Og Abraham sa til Isak: Min sønn, ser du på det fjellet der borte, som vi ser på avstand, det som jeg ser på det?

Og Isak svarte og sa til sin far: Jeg ser, og se, en ildsøyle og en sky, og Herrens herlighet sees på skyen.

Og Abraham visste at hans sønn Isak var akseptert foran Herren som et brennoffer.

Og Abraham sa til Eliezer og til Ismael, sin sønn: Ser dere også det som vi ser på fjellet der borte?

Og de svarte og sa: Vi ser ikke mer enn det samme som de andre fjellene på jorden. Og Abraham visste at de ikke var akseptert foran Herren til å gå med dem, og Abraham sa til dem: Bli her med esa mens jeg og Isak, min sønn, går til det fjellet for å tilbe der foran Herren, og så kommer vi tilbake til dere.

Og Eliezer og Ismael ble igjen på stedet, som Abraham hadde befalt.

Og Abraham tok ved til et brennoffer og la det på sin sønn Isak, og han tok ilden og kniven, og de gikk begge til det stedet.

Og da de var på vei, sa Isak til sin far: Se, jeg ser her ilden og veden, men hvor er lammet som skal være brennofferet for Herren?

Og Abraham svarte sin sønn Isak og sa: Herren har valgt deg, min sønn, til å være et perfekt brennoffer i stedet for lammet.

Og Isak sa til sin far: Jeg vil gjøre alt det Herren har sagt til deg med glede og med et glad hjerte.

Og Abraham sa igjen til Isak, sin sønn: Er det i ditt hjerte noen tanke eller råd angående dette, som ikke er riktig? Si meg, min sønn, jeg ber deg, å min sønn, skjul det ikke for meg.

Og Isak svarte sin far Abraham og sa til ham: O min far, så sant Herren lever og så sant din sjel lever, er det ingenting i mitt hjerte som får meg til å avvike verken til høyre eller til venstre fra det ordet han har talt til deg.

Ingen lem eller muskel har beveget seg eller rørt seg ved dette, og det er ikke noen tanke eller ondt råd i mitt hjerte angående dette.

Men jeg er glad og lykkelig i dette, og jeg sier: Velsignet er Herren som i dag har valgt meg til å være et brennoffer foran Ham.

Og Abraham gledet seg stort over ordene til Isak, og de gikk videre og kom til det stedet som Herren hadde talt om.

Og Abraham nærmet seg for å bygge alters i dette stedet, og Abraham gråt, og Isak tok steiner og mørtel til de var ferdig med å bygge alteret.

Og Abraham tok veden og la den i orden på alteret han hadde bygd.

Og han tok sin sønn Isak og bandt ham for å legge ham på veden som var på alteret, for å slå ham som et brennoffer foran Herren.

Og Isak sa til sin far: Bind meg godt og legg meg deretter på alteret, så jeg ikke skal vende meg eller bevege meg, og bryte løs fra knivens kraft på kjøttet mitt og dermed vanhelge brennoffret; og Abraham gjorde slik.

Og Isak sa fortsatt til sin far: O min far, når du har slaktet meg og brent meg som et offer, ta med deg det som blir igjen av asken min for å bringe til Sara, min mor, og si til henne: Dette er den velduftende lukten av Isak; men si ikke dette til henne hvis hun sitter nær en brønn eller på noe høyt sted, for da kan hun kaste sin sjel etter meg og dø.

Og Abraham hørte ordene til Isak, og han løftet stemmen sin og gråt da Isak sa disse ordene; og Abrahams tårer flommet ned over Isak, hans sønn, og Isak gråt bittert, og han sa til sin far: Skynd deg, O min far, og gjør med meg Herrens vilje som Han har befalt deg.

Og hjertene til Abraham og Isak gledet seg over dette som Herren hadde befalt dem; men øyet gråt bittert mens hjertet gledet seg.

Og Abraham bandt sin sønn Isak og la ham på alteret på veden, og Isak strakte halsen sin over alteret foran sin far, og Abraham rakte hånden for å ta kniven for å slakte sin sønn som et brennoffer foran Herren.

På den tiden kom englene av barmhjertighet frem for Herren og talte til Ham angående Isak, og sa:

O Herre, du er en barmhjertig og medfølende Konge over alt Du har skapt i himmelen og på jorden, og Du støtter dem alle; gi derfor løsepenger og forløse i stedet for din tjener Isak, og ha medfølelse over Abraham og Isak, hans sønn, som denne dagen utfører dine befalinger.

Har du sett, O Herre, hvordan Isak, sønn av Abraham, din tjener, er bundet ned til slakt slik som et dyr? La derfor din medfølelse bli vekket for dem, O Herre.

På den tiden viste Herren seg for Abraham, og kalte på ham fra himmelen og sa til ham: Legg ikke hånden din på gutten, og gjør ham ingen ting, for nå vet jeg at du frykter Gud ved å utføre denne handlingen, og ikke har tilbakeholdt din sønn, din eneste sønn, fra meg.

Og Abraham løftet sine øyne og så; og se, et vær var fanget i et buskverk med hornene sine; det var vær som Herren Gud hadde skapt i jorden den dagen han skapte jorden og himmelen.

For Herren hadde forberedt dette været fra den dagen, til å være et brennoffer i stedet for Isak.

Og dette været kom mot Abraham da Satan grep tak i ham og fanget hornene hans i buskverket, så han ikke skulle kunne komme til Abraham, for at Abraham skulle slakte sin sønn.

Og Abraham, som så at været kom mot ham og Satan holdt ham tilbake, hentet det og førte det frem for alteret, og han løsnet sin sønn Isak fra bindingerne, og han satte været i stedet, og Abraham slaktet været på alteret, og bragte det som et tilbud i stedet for sin sønn Isak.

Og Abraham stengte noe av blodet fra været på alteret, og han ropte og sa: Dette er i stedet for min sønn, og må dette bli sett i dag som blodet av min sønn for Herren.

Og alt Abraham gjorde i denne sammenhengen ved alteret, ropte han og sa: Dette er i stedet for min sønn, og må dette i dag bli sett av Herren i stedet for min sønn; og Abraham fullførte hele tjenesten ved alteret, og tjenesten ble akseptert foran Herren, og ble regnet som om det hadde vært Isak; og Herren velsignet Abraham og hans ætt på den dagen.

Og Satan gikk til Sara, og han viste seg for henne i skikkelse av en gammel mann, veldig ydmyk og mild, og Abraham var fortsatt opptatt med brennofferet for Herren.

Og han sa til henne: Vet du ikke alt arbeidet som Abraham har utført med din eneste sønn denne dagen? For han tok Isak og bygde et alter, og drepte ham, og bragte ham som et offer på alteret, og Isak ropte og gråt for sin far, men han så ikke på ham, verken hadde han medfølelse for ham.

Og Satan gjentok disse ordene, og han gikk bort fra henne; og Sara hørte alle Satans ord, og hun forestilte seg ham som en gammel mann blant menneskesønner som hadde vært med sønnen hennes, og hadde kommet og fortalt henne disse tingene.

Og Sara løftet stemmen sin og gråt og ropte bittert over sønnen sin; og hun kastet seg ned på bakken og kastet støv på hodet sitt, og hun sa: O min sønn, Isak, min sønn, O at jeg hadde dødd denne dagen i stedet for deg. Og hun fortsatte å gråte og sa: Jeg sørger for deg, O min sønn, min sønn Isak, O at jeg hadde dødd denne dagen i ditt sted.

Og hun fortsatte å gråte og sa: Jeg sørger for deg etter at jeg har oppfostret deg og oppdratt deg; nå er min glede forvandlet til sorg over deg, jeg som hadde et ønske om deg, og ropte og ba Gud til jeg bar deg da jeg var nitti år gammel; og nå har du gjort tjeneste denne dagen for kniven og ilden, for å bli et offer.

Men jeg trøster meg med deg, min sønn, i at det er Herrens ord, for du fulgte din Guds befaling; for hvem kan overtrede vårt Guds ord, i hvis hender er sjelen til ethvert levende vesen?

Du er rettferdig, O vår Gud, for alle dine verk er gode og rettferdige; for jeg er også gledet over ditt ord som Du har befalt, og mens mitt øye gråter bittert, gleder mitt hjerte seg.

Og Sara la hodet sitt på brystet til en av sine tjenestepiker, og hun ble så stille som en stein.

Hun reiste seg senere og gikk rundt og spurte til hun kom til Hebron, og hun spurte alle de hun møtte som gikk på veien, og ingen kunne fortelle henne hva som hadde skjedd med sønnen hennes.

Og hun kom med sine tjenestepiker og mannlige tjenere til Kireaht-arba, som er Hebron, og hun spurte angående sin sønn, og hun ble der mens hun sendte noen av sine tjenere for å undersøke hvor Abraham hadde gått med Isak; de dro for å lete etter ham i Sems og Ebers hus, og de kunne ikke finne ham, og de lette gjennom hele landet, men han var ikke der.

Og se, Satan kom til Sara i skikkelse av en gammel mann, og han kom og sto foran henne, og han sa til henne: Jeg talte usant til deg, for Abraham drepte ikke sin sønn, og han er ikke død; og da hun hørte ordene ble gleden hennes så voldsom på grunn av sønnen hennes, at sjelen hennes forlot henne av glede; hun døde og ble samlet til sitt folk.

Og da Abraham hadde fullført sin tjeneste, kom han tilbake med sin sønn Isak til sine unge menn, og de steppet opp og dro sammen til Beersheba, og de kom hjem.

Og Abraham lette etter Sara, men kunne ikke finne henne, og han gjorde forespørsel om henne, og de sa til ham: Hun dro så langt som til Hebron for å lete etter dere begge der dere hadde gått, for slik ble hun informert.

Og Abraham og Isak gikk til henne til Hebron, og da de fant ut at hun var død, løftet de stemmene sine og gråt bittert over henne; og Isak kastet seg over sin mors ansikt og gråt over henne, og han sa: O min mor, min mor, hvordan har du forlatt meg, og hvor har du gått? O hvordan, hvordan har du forlatt meg!

Og Abraham og Isak gråt sterkt, og alle deres tjenere gråt med dem på grunn av Sara, og de sørget over henne med stor og tung sorg.