Og etter hvert hørte Jakob at det var korn i Egypt, og han kalte på sønnene sine for å dra til Egypt og kjøpe korn, for også de led under hungersnøden, og han sa til sine sønner:

Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt, og hele jordens folk drar dit for å kjøpe, hvorfor vil dere da vise dere tilfredse foran hele jorden? Dra dere også ned til Egypt og kjøp oss litt korn blant dem som drar dit, så vi ikke skal dø.

Og Jakobs sønner lyttet til farens ord, og de reiste for å dra ned til Egypt for å kjøpe korn blant de andre som kom dit.

Og Jakob, deres far, befalte dem og sa: Når dere kommer inn i byen, må dere ikke gå inn sammen gjennom én port, på grunn av innbyggerne i landet.

Og Jakobs sønner drog av sted, og de gikk til Egypt, og de gjorde alt som faren hadde befalt dem, men Jakob sendte ikke Benjamin, for han sa: For ikke en ulykke skal ramme ham på veien, som skjedde med broren; og ti av Jakobs sønner dro av sted.

Og underveis angret Jakobs sønner hva de hadde gjort mot Josef, og de snakket sammen og sa: Vi vet at vår bror Josef dro til Egypt, og nå skal vi lete etter ham når vi drar dit, og hvis vi finner ham, skal vi ta ham fra hans herre for en løsepengene, og hvis ikke, med makt, og vi vil dø for ham.

Og Jakobs sønner ble enige om dette og styrket seg for Josefs skyld, for å befri ham fra hans herres hender. Og Jakobs sønner dro til Egypt; og da de nærmet seg Egypt, separerte de seg fra hverandre og gikk inn gjennom de ti portene av Egypt, og portvokterne skrev ned navnene deres den dagen, og førte dem til Josef om kvelden.

Og Josef leste navnene fra portvokternes hånd, og han så at brødrene hans hadde gått inn gjennom de ti portene i byen, og på den tiden befalte Josef at det skulle proklameres over hele Egypt, og sa:

Gå ut, alle dere lagervoktere, steng alle kornlagerne, og la kun ett være åpent, så de som kommer kan kjøpe fra det.

Og alle Josefs offiserer gjorde slik den gangen, og de stengte alle lagerne og lot kun ett være åpent.

Og Josef ga de skrevne navnene på brødrene sine til han som hadde ansvaret for det åpne lageret, og han sa til ham: Den som kommer til deg for å kjøpe korn, spør etter navnet hans, og når menn med disse navnene kommer foran deg, grip dem og send dem bort, og de gjorde slik.

Og da Jakobs sønner kom inn i byen, samlet de seg i byen for å søke etter Josef før de kjøpte korn til seg selv.

Og de gikk til prostitusjonen og lette etter Josef der i tre dager, for de trodde at Josef ville komme inn i prostitusjonens hus, for Josef var meget vakker og velstående, og Jakobs sønner søkte etter Josef i tre dager, men de kunne ikke finne ham.

Og mannen som hadde ansvar for det åpne lageret lette etter de navnene som Josef hadde gitt ham, men han fant dem ikke.

Og han sendte bud til Josef og sa: Disse tre dagene har gått, og de mennene hvis navn du ga meg, har ikke kommet; og Josef sendte tjenere for å lete etter mennene i hele Egypt og bringe dem foran Josef.

Og Josefs tjenere dro ut og kom inn i Egypt og fant dem ikke, og de dro til Gosen, men de var ikke der, og så gikk de til byen Rameses og fant dem ikke.

Og Josef fortsatte å sende seksten tjenere for å lete etter brødrene sine, og de dro ut og spredte seg i de fire hjørnene av byen, og fire av tjenerne gikk inn i prostitusjonens hus, og de fant de ti mennene der som søkte etter sin bror.

Og de fire mennene tok dem og brakte dem foran ham, og de falt ned for ham til jorden, og Josef satt på sin trone i tempelet, kledd i kongelige klær, og på hodet bar han en stor gullkrone, og alle de mektige sitter rundt ham.

Og Jakobs sønner så Josef, og hans skikkelse, skjønnhet og verdighet virket vidunderlig i deres øyne, og de bøyd ned igjen for ham til jorden.

Og Josef så sine brødre, og han kjente dem, men de kjente ham ikke, for Josef var meget stor i deres øyne, derfor visste de ikke hvem han var.

Og Josef sa til dem: Hvor kommer dere fra? Og de svarte alle og sa: Dine tjenere har kommet fra Kanaan for å kjøpe korn, for hungersnøden herjer over hele jorden, og dine tjenere har hørt at det var korn i Egypt, så de har kommet blant de andre for å kjøpe korn for sin støtte.

Og Josef svarte dem: Hvis dere har kommet for å kjøpe som dere sier, hvorfor kom dere da gjennom ti porter i byen? Det kan bare være fordi dere er kommet for å speide i landet.

Og de svarte alle sammen til Josef og sa: Ikke slik, min herre, vi sier det rett, dine tjenere er ikke spioner, men vi har kommet for å kjøpe korn, for dine tjenere er alle brødre, sønnene av én mann i Kanaan, og vår far befalte oss og sa: Når dere kommer til byen, må dere ikke gå inn sammen gjennom én port på grunn av innbyggerne i landet.

Og Josef svarte dem igjen og sa: Det er det jeg har sagt til dere; dere har kommet for å speide i landet, derfor kom dere alle gjennom ti porter i byen; dere har kommet for å se ut landet.

Sannelig, enhver som kommer for å kjøpe korn, går sin vei, og dere har allerede vært tre dager i landet, hva gjør dere i prostitusjonens hus som dere har vært i disse tre dagene? Sannelig, spioner gjør slike ting.

Og de sa til Josef: Langt fra vår herre å tale slik, for vi er tolv brødre, sønnene av vår far Jakob i Kanaan, sønn av Isak, sønn av Abraham, hebreeren, og se, den yngste er med vår far i dag i Kanaan, og en er ikke, for han er gått tapt for oss, og vi tenkte at han kanskje kunne være i dette landet, så vi søker ham over hele landet og har kommet til selv husene til prostituerte for å lete etter ham der.

Og Josef sa til dem: Har dere da søkt ham over hele jorden, at det kun gjenstår Egypt for dere å søke ham i? Og hva også skulle broren deres gjøre i husene til prostituerte, selv om han var i Egypt? Har dere ikke sagt at dere er sønnene av Isak, sønn av Abraham, og hva skulle da Jakobs sønner gjøre i husene til prostituerte?

Og de sa til ham: Fordi vi hørte at ishmaelite stjal ham fra oss, og det ble fortalt oss at de solgte ham i Egypt, og din tjener, vår bror, er meget vakker og velstående, så vi tenkte at han virkelig ville være i husene til prostituerte, derfor gikk dine tjenere dit for å lete etter ham og gi en løsepengene for ham.

Og Josef svarte dem fortsatt og sa: Sannelig, dere taler falskt og fremfører løgner når dere kaller dere selv sønner av Abraham; så sant som farao lever, er dere spioner, derfor har dere kommet til husene til prostituerte så dere ikke skulle bli kjent.

Og Josef sa til dem: Og nå, hvis dere finner ham, og hans herre krever en høy pris av dere, vil dere da gi det for ham? Og de sa: Det skal gis.

Og han sa til dem: Og hvis hans herre ikke samtykker i å gi ham bort for en høy pris, hva vil dere så gjøre mot ham på hans vegne? Og de svarte ham og sa: Hvis han ikke gir ham til oss, vil vi drepe ham og ta vår bror og dra bort.

Og Josef sa til dem: Det er det jeg har sagt til dere; dere er spioner, for dere er kommet for å drepe innbyggerne i landet, for vi hørte at to av brødrene deres drepte alle innbyggerne i Sikem, i Kanaan, på grunn av søsteren deres, og nå kommer dere for å gjøre det samme i Egypt på grunn av broren deres.

Bare på denne måten skal jeg vite at dere er ærlige menn; hvis dere sender én hjem fra blant dere for å hente den yngste broren deres fra deres far, og bringe ham hit til meg, så vil jeg vite at dere er ærlige.

Og Josef kalte til seg sytti av sine mektige menn, og han sa til dem: Ta disse mennene og før dem inn i fangecellen.

Og de mektige mennene tok de ti mennene, de grep dem og satte dem i fangecellen, og de var i fangecellen i tre dager.

Og på den tredje dagen beordret Josef dem ut av fangecellen, og han sa til dem: Gjør dette for dere selv hvis dere er ærlige menn, så dere kan leve; en av brødrene deres skal holdes tilbake i fangecellen mens dere drar og henter korn til husstanden deres til Kanaan, og hente den yngste broren deres og bringe ham hit til meg, så jeg kan vite at dere er ærlige menn når dere gjør dette.

Og Josef gikk bort fra dem og kom inn i kammeret, og han gråt høyt, for hans medlidenhet ble vekket for dem, og han vasket ansiktet sitt og kom tilbake til dem igjen, og han tok Simeon fra dem og befalte at han skulle bli bundet, men Simeon var ikke villig til å bli gjort slik, for han var en meget sterk mann og de kunne ikke binde ham.

Og Josef kalte på sine mektige menn, og sytti modige menn kom frem for ham med dragne sverd i hendene, og Jakobs sønner ble skrekkslagne av dem.

Og Josef sa til dem: Grip denne mannen og sett ham i fengsel til hans brødre kommer til ham. Og Josefs tapre menn skyndte seg, og de grep alle Simeon for å binde ham, og Simeon gav et høyt og fryktelig skrik, og ropet ble hørt langt borte.

Og alle Josefs tapre menn ble redde av lyden av skriket, så de falt ned på ansiktene sine, og de var meget redde og flyktet.

Og alle mennene som var med Josef flyktet, for de var meget redde for livene sine, og bare Josef og Manasse, hans sønn, ble igjen der, og Manasse, sønnen til Josef, så styrken til Simeon, og han ble svært vred.

Og Manasse, sønnen til Josef, stod opp mot Simeon, og Manasse slo Simeon et hardt slag med hånden i bakhodet, og Simeon stilnet sin raseri.

Og Manasse grep Simeon og tok ham med makt og bandt ham og brakte ham til fangecellen, og alle Jakobs sønner var forbauset over ungdommens handling.

Og Simeon sa til brødrene sine: Ingen av dere må si at dette er angrepet fra en egypter, men det er angrepet fra min fars hus.

Og etter dette befalte Josef at han som hadde ansvar for lageret skulle bli kalt, for å fylle sekkene deres med så mye korn de kunne bære, og å returnere hver manns penger til sekken hans, og å gi dem proviant for veien, og slik gjorde han med dem.

Og Josef befalte dem og sa: Ta dere i vare for ikke å overtrede ordre mine om å bringe broren deres som jeg har sagt til dere, og det vil være slik at når dere bringer broren deres hit til meg, så skal jeg vite at dere er ærlige menn, og dere skal drive handel i landet, og jeg vil gi dere broren deres tilbake, og dere skal dra tilbake i fred til deres far.

Og de svarte alle og sa: I henhold til det vår herre sier, slik vil vi gjøre, og de bøyde seg for ham til jorden.

Og enhver mann løftet kornet sitt på muldyret sitt, og de dro for å dra til Kanaan til deres far; og de kom til vertshuset, og Levi bredte sekken sin for å gi fôr til muldyret sitt, da han så at penger i full vekt fortsatt var i sekken hans.

Og mannen ble meget redd, og han sa til brødrene sine: Mine penger er blitt tilbakeført, og se, det er til og med i sekken min, og mennene ble meget redde, og de sa: Hva er dette som Gud har gjort mot oss?

Og de sa alle: Og hvor er Herrens godhet med våre fedre, med Abraham, Isak og Jakob, at Herren har denne dagen overgitt oss i hendene på kongen av Egypt for å konspirere mot oss?

Og Juda sa til dem: Sannelig, vi er skyldige syndere for Herren vår Gud i å ha solgt vår bror, vårt eget kjøtt, og hvorfor sier dere: Hvor er Herrens godhet med våre fedre?

Og Ruben sa til dem: Sa jeg ikke til dere, synd ikke mot gutten, og dere ville ikke høre på meg? Nå krever Gud ham fra oss, og hvordan tør dere si: Hvor er Herrens godhet med våre fedre, mens dere har syndet mot Herren?

Og de ble enstemmige i løpet av natten der, og de sto opp tidlig om morgenen og lastet muldyrene med korn, og de ledet dem og dro videre og kom til sin fars hus i Kanaan.

Og Jakob og hans husstand gikk ut for å møte sønnene sine, og Jakob så at broren deres Simeon ikke var med dem, og Jakob sa til sønnene sine: Hvor er broren deres Simeon, som jeg ikke ser? Og sønnene fortalte ham alt som hadde skjedd dem i Egypt.