Og de gikk inn i huset sitt, og hver mann åpnet sekken sin, og de så, og se, hver manns pengesekk var der, hvilket gjorde dem og deres far veldig redde.

Og Jakob sa til dem: Hva er dette dere har gjort mot meg? Jeg sendte deres bror Josef for å spørre om deres velvære, og dere sa til meg at et villdyr hadde revet ham.

Og Simeon gikk med dere for å kjøpe mat, og dere sier at Egypterens konge har fengslet ham, og dere ønsker å ta Benjamin for å forårsake hans død også, og bringe mine grå hår ned i sorg til graven på grunn av Benjamin og hans bror Josef.

Derfor skal min sønn ikke gå ned med dere, for hans bror er død og han er alene igjen, og det kan komme noe uhell over ham på veien dere går, slik som det skjedde med hans bror.

Og Ruben sa til sin far: Du skal drepe mine to sønner hvis jeg ikke bringer din sønn og setter ham foran deg; og Jakob sa til sine sønner: Bli her og gå ikke ned til Egypt, for min sønn skal ikke gå ned med dere til Egypt, heller ikke dø som hans bror.

Og Juda sa til dem: Avstå fra ham til kornet er ferdig, da vil han si: Ta med broren deres, når han finner sitt eget liv og livet til sin husstand i fare på grunn av hungersnøden.

Og på den tiden var hungersnøden stor over hele landet, og alle folkeslagene i jorden gikk og kom til Egypt for å kjøpe mat, for hungersnøden raste sterkt blant dem, og Jakobs sønner ble værende i Kanaan i ett år og to måneder til kornet var ferdig.

Og det skjedde etter at kornet var ferdig, at hele Jakobs husholdning var sultne, og alle barnebarna til Jakobs sønner samlet seg og nærmet seg Jakob, og de omringet ham alle, og de sa til ham: Gi oss brød, og hvorfor skal vi alle forgå av sult i ditt nærvær?

Jakob hørte ordene fra sine sønnes barn, og han gråt mye, og hans medfølelse ble vekket for dem, og Jakob kalte på sine sønner, og de kom alle og satte seg foran ham.

Og Jakob sa til dem: Har dere ikke sett hvordan barna deres har grått over meg i dag, og sagt: Gi oss brød, og det er ingen? Nå vend dere derfor tilbake og kjøp litt mat for oss.

Og Juda svarte og sa til sin far: Hvis du sender vår bror med oss, vil vi gå ned og kjøpe korn for deg, og hvis du ikke sender ham, da vil vi ikke gå ned, for egypterens konge har bestemt oss, og sagt: Dere skal ikke se mitt ansikt med mindre broren deres er med dere, for egypterens konge er en sterk og mektig konge, og se, hvis vi går til ham uten vår bror, vil vi alle bli drept.

Vet du ikke, og har du ikke hørt at denne kongen er veldig mektig og klok, og det finnes ingen som ham i hele jorden? Se, vi har sett alle jordens konger, og vi har ikke sett en som denne kongen, egypterens konge; helt sikkert, blant alle jordens konger er det ingen større enn Abimelek, filistrenes konge, men egypterens konge er større og mektigere enn ham, og Abimelek kan kun sammenlignes med en av sine offiserer.

Far, du har ikke sett palasset hans og tronen hans, og alle hans tjenere som står foran ham; du har ikke sett den kongen på tronen sin i sin prakt og kongelige oppsyn, kledd i sine kongelige klær med en stor gylden krone på hodet; du har ikke sett den ære og den herlighet som Gud har gitt ham, for det finnes ingen som ham i hele jorden.

Far, du har ikke sett visdommen, forståelsen og kunnskapen som Gud har gitt i hjertet hans, ei heller hørt hans søte stemme når han talte til oss.

Vi vet ikke, far, hvem som har gjort ham kjent med våre navn og alt som har skjedd med oss, men han spurte også etter deg, og sa: Lever din far fortsatt, og har det det bra med ham?

Du har ikke sett hvordan regjeringen i Egypt blir regulert av ham, uten å spørre farao, hans herre; du har ikke sett den ærefrykt og frykt han har pålagt alle egypterne.

Og da vi gikk fra ham, truet vi med å gjøre mot Egypt det samme som de andre byene til amorittene, og vi var meget vrede over alle hans ord som han talte til oss som spioner, og nå når vi igjen kommer foran ham, vil hans terror falle over oss alle, og ikke en av oss vil kunne tale til ham hverken lite eller stort.

Derfor, far, send vi ber om gutten med oss, og vi vil gå ned og kjøpe mat for vårt livsopphold, og ikke dø av sult. Og Jakob sa: Hvorfor har dere behandlet meg slik å fortelle kongen at dere hadde en bror? Hva er dette dere har gjort mot meg?

Og Juda sa til Jakob, sin far: Gi gutten i min omsorg, så vil vi reise opp og gå ned til Egypt og kjøpe korn, og så vil vi komme tilbake, og det skal bli slik at når vi kommer tilbake, hvis gutten ikke er med oss, da la meg bære din skyld for alltid.

Har du sett alle våre småbarn gråte over deg av sult, og det er ingen makt i din hånd til å mette dem? La derfor din medfølelse vekkes for dem og send vår bror med oss, så vil vi gå.

For hvordan kan Herrens godhet mot våre forfedre vise seg for deg når du sier at egypterens konge vil ta sønnen din fra deg? Så sant Herren lever, jeg vil ikke forlate ham før jeg bringer ham og setter ham foran deg; men be for oss til Herren, at han må handle vennlig med oss, slik at vi kan bli mottatt vennlig og godt foran egypterens konge og hans menn, for hadde vi ikke utsatt oss selv, så hadde vi nå sikre returnert for andre gang med sønnen din.

Og Jakob sa til sine sønner: Jeg stoler på Herren Gud at han må redde dere og gi dere nåde i egypterens konges og alle hans menns øyne.

Reis derfor opp og gå til mannen, og ta med dere i hånden en gave av hva dere kan skaffe fra landet, og bring det frem for ham, og måtte den Allmektige Gud gi dere miskunn for ham, så han kan sende Benjamin og Simeon, deres brødre, med dere.

Og alle mennene reiste seg, og de tok med seg broren Benjamin, og de tok i sine hender en stor gave av det beste av landet, og de tok også en dobbelt del sølv.

Og Jakob befalte strengt sine sønner om Benjamin, og sa: Vær forsiktige med ham på veien dere går, og ikke skill dere fra ham på veien, verken i Egypt.

Og Jakob reiste seg fra sine sønner og strakte ut hendene sine og ba til Herren på vegne av sine sønner, og sa: O Herre Gud i himmel og jord, husk din pakt med vår far Abraham, husk den med min far Isaks og handle vennlig mot sønnene mine og overgi dem ikke i hendene på egypterens konge; gjør det, jeg ber deg, O Gud, for din miskunns skyld og frels alle barna mine og redd dem fra egyptisk makt, og send dem sine to brødre.

Og alle konene til Jakobs sønner og deres barn løftet opp øynene mot himmelen, og de gråt alle foran Herren, og ropte til ham for å redde fedrene sine fra egypterens konge.

Og Jakob skrev et brev til egypterens konge og gav det i hånden på Juda og til sønnene sine for egypterens konge, og sa:

Fra din tjener Jakob, sønn av Isak, sønn av Abraham, hebree, Guds prins, til den mektige og vise kongen, hemmelighetens åpenbarer, egypterens konge, hilsen.

La det være kjent for min herre, egypterens konge, at hungersnøden var stor over oss i Kanaan, og jeg sendte sønnene mine til deg for å kjøpe oss litt mat for vårt livsopphold.

For sønnene mine omringet meg, og jeg, som er meget gammel, kan ikke se med øynene mine, for øynene mine har blitt veldig tunge av alder, så vel som ved daglig gråt over min sønn, Josef som ble tapt for meg, og jeg befalte sønnene mine at de ikke skulle gå inn gjennom byens porter når de kom til Egypt, på grunn av innbyggerne i landet.

Og jeg befalte også dem å reise rundt i Egypt for å søke etter min sønn Josef, kanskje de kunne finne ham der, og de gjorde det, og du anså dem som spioner i landet.

Har vi ikke hørt om deg at du har tolket faraos drøm og talt sant til ham? Hvordan vet du da ikke i din visdom om sønnene mine er spioner eller ikke?

Nå, min herre og konge, se, jeg har sendt min sønn foran deg, slik du har talt til sønnene mine; jeg ber deg om å se på ham inntil han er kommet tilbake til meg i fred med sine brødre.

For vet du ikke, eller har du ikke hørt hva vår Gud gjorde mot farao da han tok min mor, Sara, og hva han gjorde mot Abimelek, filistrenes konge, på grunn av henne, og også hva vår far Abraham gjorde mot de ni kongene av Elam, hvordan han slo dem alle med noen få menn som var med ham?

Og også hva mine to sønner, Simeon og Levi, gjorde mot de åtte byene av amalekittene, hvordan de ødela dem på grunn av søsteren sin, Dina?

Og også på grunn av broren sin, Benjamin, trøstet de seg for tapet av broren sin, Josef; hva vil de da gjøre for ham når de ser hånden til et folk som rår over dem, for hans skyld?

Vet du ikke, O egypterens konge, at Guds kraft er med oss, og at også Gud alltid hører bønnene våre og ikke forlater oss alle dager?

Og da sønnene mine fortalte meg om dine handlinger mot dem, ropte jeg ikke til Herren på grunn av deg, for da ville du ha omkommet med dine menn før min sønn Benjamin kom foran deg, men jeg tenkte at siden Simeon, min sønn, var i ditt hus, kanskje du kunne handle vennlig mot ham, derfor gjorde jeg ikke dette mot deg.

Nå, se, Benjamin, min sønn, kommer til deg med sønnene mine, vær varsom med ham og hold øynene dine på ham, så vil Gud sette sine øyne over deg og over hele kongeriket ditt.

Nå har jeg fortalt deg alt som er i mitt hjerte, og se, mine sønner kommer til deg med sin bror, undersøk hele jordens ansikt for deres skyld og send dem tilbake i fred med sine brødre.

Og Jakob ga brevet til sønnene sine i Judeas omsorg for å gi det til egypterens konge.