På den tiden, etter Methusalahs død, sa Herren til Noah: "Gå du med din husstand inn i arken; se, jeg vil samle alle dyrene på jorden, markens ville dyr og himmelens fugler, og de skal komme og omringe arken."

Og du skal gå og sette deg ved arkdørene, og alle dyrene, dyrene og fuglene skal samle seg og plassere seg foran deg, og de som kommer og krøker seg for deg, skal du ta og overlate til dine sønner, som skal føre dem inn i arken, og alle som står foran deg, skal du la være.

Og Herren fikk dette til å skje dagen etter, og dyr, ville dyr og fugler kom i store mengder og omringet arken.

Og Noah gikk og satte seg ved døren til arken, og av alt kjøtt som krøkte seg for ham, brakte han inn i arken, og alt som sto foran ham, lot han bli igjen på jorden.

Og en løvinne kom med sine to unger, en hann og en hunn, og de tre krøkte seg for Noah, men de to ungene reiste seg mot løvinnen, slo henne og fikk henne til å flykte fra plassen sin, og de gikk tilbake til sine plasser og krøkte seg på jorden foran Noah.

Og løvinnen løp bort og sto på stedet til løvene.

Og Noah så dette og undret seg stort, og han reiste seg, tok de to ungene og brakte dem inn i arken.

Og Noah brakte inn i arken fra alle levende skapninger som var på jorden, slik at ikke en eneste ble tilbake, bortsett fra de som Noah brakte inn i arken.

To og to kom til Noah inn i arken, men fra de rene dyrene og rene fuglene brakte han syv par, som Gud hadde befalt ham.

Og alle dyrene, ville dyr og fugler, var der fortsatt, og de omringet arken overalt, og regnet hadde ikke begynte å falle før syv dager etter.

Og på den dagen fikk Herren hele jordkloden til å skjelve, og solen mørknet, og verdens grunnvoller raste, og hele jorden ble voldsomt beveget, og lynet blusset, og tordenen rullet, og alle kildene i jorden brøt opp, noe som ikke var kjent for innbyggerne før; og Gud utførte denne mektige gjerning for å skremme menneskenes sønner, slik at det ikke lenger skulle være noe ondt på jorden.

Og likevel ville ikke menneskenes sønner vende om fra sine onde veier, og de økte Herren sin vrede på den tiden, og de rettet til og med ikke sine hjerter mot alt dette.

Og etter syv dager, i det seks hundrede året av Noas liv, var flomvannene over jorden.

Og alle kildene fra dypet brøt opp, og himmelens vinduer ble åpnet, og regnet kom over jorden i førti dager og førti netter.

Og Noah og hans husstand, og alle de levende skapningene som var med ham, kom inn i arken på grunn av flomvannene, og Herren stengte dem inne.

Og alle menneskenes sønner som var igjen på jorden, ble utmattet av det onde på grunn av regnet, for vannene kom mer voldsomt over jorden, og dyrene og ville dyrene omringet fortsatt arken.

Og menneskenes sønner samlet seg, omtrent syv hundre tusen menn og kvinner, og de kom til Noah for å få tilgang til arken.

Og de ropte til Noah og sa: "Åpne for oss så vi kan komme til deg i arken - og hvorfor skal vi dø?"

Og Noah svarte dem med høy stemme fra arken: "Har dere ikke alle gjort opprør mot Herren og sagt at han ikke eksisterer? Derfor har Herren påført dere dette onde, for å ødelegge og fjerne dere fra jordens overflate."

Er ikke dette det jeg talte til dere om for hundre og tyve år siden, og dere ville ikke høre på Herrens røst, og nå ønsker dere å leve på jorden?

Og de sa til Noah: "Vi er klare til å vende tilbake til Herren; bare åpne for oss så vi kan leve og ikke dø."

Og Noah svarte dem: "Se nå at dere ser trengselen for deres sjeler, ønsker dere å vende tilbake til Herren; hvorfor vendte dere ikke tilbake i løpet av disse hundre og tyve år som Herren ga dere som den bestemte perioden?"

Men nå kommer dere og sier dette til meg på grunn av deres sjeles nød, nå vil heller ikke Herren høre dere, ei heller vil han gi akt på dere i dag, så dere ikke skal lykkes med deres ønsker.

Og menneskenes sønner nærmet seg for å bryte seg inn i arken, for å komme inn på grunn av regnet, for de kunne ikke bære regnet på seg.

Og Herren sendte alle dyrene og skapningene som sto rundt arken. Og dyrene overmannet dem og drev dem fra plassen, og hver mann gikk sin vei og de spredte seg igjen over jordens overflate.

Og regnet falt fortsatt ned over jorden, og det falt i førti dager og førti netter, og vannene ble voldsomt overlegne på jorden; og alt kjøtt som var på jorden eller i vannet, døde, enten menn, dyr, ville dyr, krypende ting eller fugler i luften, og det var bare Noah og de som var med ham i arken som ble igjen.

Og vannene raste og økte sterkt over jorden, og de løftet arken, og den ble hevet opp fra jorden.

Og arken fløt på overflaten av vannet, og den ble kastet om i vannet, slik at alle de levende skapningene inne ble snudd omkring som potetgrøt i en kjele.

Og stor angst grep de levende skapningene i arken, og arken var i ferd med å knuses.

Og alle de levende skapningene som var i arken var redde, og løvene brølte, og oksene lowet, og ulvene ulte, og hver levende skapning i arken talte og klaget på sitt eget språk, slik at deres stemmer nådde langt unna, og Noah og hans sønner ropte og gråt i sin nød; de var sterkt redde for at de hadde nådd dødens porter.

Og Noah ba til Herren og ropte til ham på grunn av dette, og han sa: "Å, Herre, hjelp oss, for vi har ingen styrke til å bære dette onde som har omringet oss, for bølgene av vann har omkranset oss, urolige strømmer har skremt oss, dødens snarer har kommet før oss; svar oss, Å Herre, svar oss, lyse opp ditt ansikt mot oss og vær nådig mot oss, frels oss og befrir oss."

Og Herren hørte Noas røst, og Herren husket ham.

Og en vind blåste over jorden, og vannene stilnet og arken hvilte.

Og dypets kilder og himmelens vinduer ble stengt, og regnet fra himmelen ble tilbakeholdt.

Og vannene minket i løpet av de dagene, og arken hvilte på Ararat-fjellene.

Og Noah åpnet vinduene i arken, og Noah ropte fortsatt til Herren på den tiden og sa: "Å, Herre, som dannet jorden og himlene og alt som er i dem, før våre sjeler ut av dette fangenskapet og fra fengselet der du har plassert oss, for jeg er meget trett av sukk.

Og Herren hørte Noas røst og sa til ham: "Når du har fullført et helt år skal du da gå ut."

Og ved årsdagen, da et helt år var tilbakelagt av Noas opphold i arken, var vannene tørket av jorden, og Noah fjernet dekselet av arken.

På den tiden, den tjuefemte dagen av den andre måneden, var jorden tørr, men Noah og hans sønner, og de som var med ham, gikk ikke ut fra arken før Herren sa til dem.

Og dagen kom da Herren sa til dem at de skulle gå ut, og de gikk alle ut fra arken.

Og de gikk og vendte hver til sin vei og til sitt sted, og Noah og hans sønner bodde i landet som Gud hadde sagt til dem, og de tjente Herren alle sine dager, og Herren velsignet Noah og hans sønner da de gikk ut fra arken.

Og han sa til dem: "Vær fruktbare og fyll hele jorden; bli sterke og øk rikelig på jorden og bli mange der."