Og disse er navnene på sønnene til Noah: Jafet, Ham og Sem; og barn ble født til dem etter flommen, for de hadde tatt seg koner før flommen.

Disse er sønnene til Jafet: Gomer, Magog, Madai, Javan, Tubal, Mesjek og Tiras, syv sønner.

Og sønnene til Gomer var Askinaz, Refat og Tegarmah.

Og sønnene til Magog var Elichanaf og Lubal.

Og barna til Madai var Achon, Zeelo, Chazoni og Lot.

Og sønnene til Javan var Elisha, Tarshish, Kittim og Dudonim.

Og sønnene til Tubal var Ariphi, Kesed og Taari.

Og sønnene til Mesjek var Dedon, Zaron og Shebashni.

Og sønnene til Tiras var Benib, Gera, Lupirion og Gilak; disse er sønnene til Jafet ifølge deres familier, og deres antall i de dager var omtrent fire hundre og seksti menn.

Og disse er sønnene til Ham; Kusch, Mitzraim, Fot og Kanaan, fire sønner; og sønnene til Kusch var Seba, Havilah, Sabta, Raama og Satecha, og sønnene til Raama var Sheba og Dedan.

Og sønnene til Mitzraim var Lud, Anom og Patros, Chasloth og Chaphtor.

Og sønnene til Fot var Gebul, Hadan, Benah og Adan.

Og sønnene til Kanaan var Zidon, Het, Amori, Gergashi, Hivi, Arkee, Seni, Arodi, Zimodi og Chamothi.

Disse er sønnene til Ham, ifølge deres familier, og deres antall i de dager var omtrent syv hundre og tretti menn.

Og disse er sønnene til Sem; Elam, Ashur, Arpachshad, Lud og Aram, fem sønner; og sønnene til Elam var Shushan, Machul og Harmon.

Og sønnene til Ashur var Mirus og Mokil, og sønnene til Arpachshad var Shelach, Anar og Ashcol.

Og sønnene til Lud var Pethor og Bizayon, og sønnene til Aram var Uz, Chul, Gather og Mash.

Disse er sønnene til Sem, ifølge deres familier; og deres antall i de dager var omtrent tre hundre menn.

Disse er generasjonene til Sem; Sem fikk Arpachshad, og Arpachshad fikk Shelach, og Shelach fikk Eber, og til Eber ble det født to barn, navnet på den ene var Peleg, for i hans dager ble menneskenes sønner delt, og i de senere dager ble jorden delt.

Og navnet på den andre var Yoktan, som betydde at i hans dager ble menneskenes liv redusert og forkortet.

Disse er sønnene til Yoktan; Almodad, Shelaf, Chazarmoveth, Yerach, Hadurom, Ozel, Diklah, Obal, Abimael, Sheba, Ofir, Havilah og Jobab; alle disse er sønnene til Yoktan.

Og Peleg, hans bror, fikk Yen, og Yen fikk Serug, og Serug fikk Nahor, og Nahor fikk Terah, og Terah var trettiåtte år gammel, da han fikk Haran og Nahor.

Og Kusch, sønnen til Ham, sønnen til Noah, tok seg en kone i de dager i sin alderdom, og hun fødte ham en sønn, og de kalte ham Nimrod, og sa, På den tiden begynte menneskenes sønner igjen å gjøre opprør og overskride Guds bud, og barnet vokste opp, og faren elsket ham overmåte, for han var sønnen av hans alderdom.

Og skinnklærne som Gud laget til Adam og hans kone, da de gikk ut av hagen, ble gitt til Kusch.

For etter Adams og hans kones død ble klærne gitt til Enok, sønnen til Jared, og da Enok ble tatt opp til Gud, ga han dem til Metusalem, sin sønn.

Og ved Metuselams død tok Noah dem og brakte dem inn i arken, og de var med ham til han gikk ut av arken.

Og da de gikk ut, stjal Ham disse klærne fra sin far Noah, og han tok dem og skjulte dem for sine brødre.

Og da Ham fikk sitt førstefødte Kusch, ga han ham klærne i hemmelighet, og de var med Kusch i mange dager.

Og Kusch skjulte også dem for sine sønner og brødre, og da Kusch hadde fått Nimrod, ga han ham disse klærne av sin kjærlighet til ham, og Nimrod vokste opp, og da han var tjue år gammel, tok han på seg disse klærne.

Og Nimrod ble sterk da han tok på seg klærne, og Gud ga ham makt og styrke, og han var en mektig jeger på jorden, ja, han var en mektig jeger på marken, og han jaktet dyrene og bygde altere, og han ofret dyrene på dem foran Herren.

Og Nimrod styrket seg selv, og han reiste seg opp blant sine brødre, og han kjempet i kampene til sine brødre mot alle deres fiender rundt omkring.

Og Herren overga alle fiendene til hans brødre i hans hender, og Gud gjorde ham vellykket fra tid til annen i hans kamper, og han hersket over jorden.

Derfor ble det vanlig i de dager, når en mann stilte opp de han hadde trent til kamp, at han ville si til dem, Som Gud gjorde med Nimrod, som var en mektig jeger på jorden, og som lyktes i kampene mot sine brødre, at han fridde dem fra fiendens hender, så må Gud styrke oss og frigi oss denne dag.

Og da Nimrod var førti år gammel, var det på den tid krig mellom hans brødre og sønnene til Jafet, slik at de var i hendene på sine fiender.

Og Nimrod gikk ut på den tiden, og han samlet alle sønnene til Kusch og deres familier, omtrent fire hundre og seksti menn, og han leide også fra noen av vennene og kjente omkring åtti menn, og han ga dem deres lønn, og han gikk med dem til kamp, og da han var på vei, styrket Nimrod hjertene til folket som gikk med ham.

Og han sa til dem, Frykt ikke, vær ikke redde, for alle våre fiender vil bli overgitt i våre hender, og dere kan gjøre med dem som dere vil.

Og alle mennene som gikk var omtrent fem hundre, og de kjempet mot sine fiender, og de ødela dem og underla seg dem, og Nimrod satte opp stående offiserer over dem på de respektive plassene deres.

Og han tok noen av deres barn som sikkerhet, og de var alle tjenere til Nimrod og til hans brødre, og Nimrod og alt folket som var med ham vendte hjem igjen.

Og da Nimrod gledelig hadde kommet tilbake fra kamp, etter å ha erobret sine fiender, samlet alle hans brødre, sammen med dem som kjente ham før, for å gjøre ham til konge over dem, og de satte den kongelige kronen på hans hode.

Og han satte over sine undersåtter og folk, prinsene, dommerne og lederne, som det er skikk blant konger.

Og han satte Terah, sønn av Nahor, til prins over sin hær, og han hevet ham og æret ham over alle sine prinser.

Og mens han regjerte etter sitt hjerte, etter å ha erobret alle sine fiender rundt seg, rådførte han seg med sine rådgivere for å bygge en by til sitt palass, og de gjorde det.

Og de fant en stor dal i øst, og de bygde ham en stor og omfattende by, og Nimrod kalte navnet på byen han bygde Shinar, for Herren hadde heftig rystet fiendene hans og ødelagt dem.

Og Nimrod bodde i Shinar, og han regjerte trygt, og han kjempet mot sine fiender og underla seg dem, og han fikk fremgang i alle sine kamper, og hans rike ble meget stort.

Og alle nasjoner og tungemål hørte om hans berømmelse, og de samlet seg til ham, og de bøyd seg mot jorden, og de bragte ham offergaver, og han ble deres herre og konge, og de bodde alle med ham i byen i Shinar, og Nimrod regjerte på jorden over alle Noahs sønner, og de var alle under hans makt og råd.

Og hele jorden var av ett språk og ord av enhet, men Nimrod fulgte ikke Herrens veier, og han var mer ond enn alle mennene som var før ham, fra flodens dager inntil de dager.

Og han laget guder av tre og stein, og han bøyde seg for dem, og han gjorde opprør mot Herren, og lærte alle sine undersåtter og folkene på jorden sine onde veier; og Mardon, hans sønn, var mer ond enn hans far.

Og hver som hørte om handlingene til Mardon, sønnen til Nimrod, ville si om ham, Fra den onde går ondskap frem; derfor ble det et ordspråk i hele jorden, og sa, Fra den onde går ondskap frem, og det var vanlig i menns ord fra den tid til denne.

Og Terah, sønnen til Nahor, prinsen over Nimrods hær, var i de dager meget stor i øynene på kongen og hans undersåtter, og kongen og prinsene elsket ham, og de hevet ham meget høyt.

Og Terah tok seg en kone, og hennes navn var Amthelo, datteren til Cornebo; og Terahs kone ble gravid og fødte ham en sønn i de dager.

Terah var sytti år gammel da han fikk ham, og Terah kalte navnet på sin sønn som ble født til ham Abram, fordi kongen hadde hevet ham i de dager, og æret ham over alle sine prinser som var med ham.