Og da Moses var attende år gammel, ønsket han å se sin far og mor, og han dro til dem til Goshen. Og da Moses nærmet seg Goshen, kom han til stedet hvor Israels barn var opptatt med arbeid, og han observerte deres byrder, og han så en egyptier som slo en av sine hebraiske brødre.

Og da mannen som ble slått så Moses, løp han til ham for hjelp, for mannen Moses var høyt respektert i Faraos hus. Han sa til ham: "Min herre, hjelper meg! Denne egyptieren kom til huset mitt om natten, bandt meg, og kom til min kone i min påsyn, og nå ønsker han å ta livet mitt."

Og da Moses hørte dette onde, ble hans vrede opptent mot egyptieren. Han så seg omkring, og da han så at det ikke var noen der, slo han egyptieren og skjulte ham i sanden, og leverte hebreeren fra hånden til ham som slo ham.

Og hebreeren gikk til sitt hus, og Moses returnerte til sitt hjem, og gikk ut og kom tilbake til kongens hus.

Og da mannen hadde returnert hjem, tenkte han på å forkaste sin kone, for det var ikke rett i Jakobs hus for noen mann å komme til sin kone etter at hun hadde blitt vanhelliget.

Og kvinnen gikk og fortalte sine brødre, og kvinnens brødre søkte å drepe ham, og han flyktet til sitt hus og unnslapp.

Og på den andre dagen gikk Moses ut til sine brødre og så at to menn var i krangel. Han sa til den onde: "Hvorfor slår du din nabo?"

Og han svarte og sa til ham: "Hvem har satt deg som prins og dommer over oss? Mener du å drepe meg som du drepte egyptieren?" Og Moses ble redd og sa: "Sannelig, er dette kjent?"

Og Farao fikk høre om denne saken, og han befalte at Moses skulle bli drept. Da sendte Gud sin engel, og han viste seg for Farao i likhet med en kaptein for livvakten.

Og Herrens engel tok sverdet fra hånden til kapteinen for livvakten, og avrettet ham med det, for likheten til kapteinen for livvakten hadde blitt forvandlet til likheten til Moses.

Og Herrens engel tok tak i høyre hånd til Moses, og førte ham bort fra Egypt, og plasserte ham utenfor grensene til Egypt, en distanse av førti dagers reise.

Og Aaron, hans bror, ble alene igjen i Egypt, og han profeterte til Israels barn og sa:

"Slik sier Herren Gud til deres forfedre: Kast bort, hver mann, avskyelighetene fra deres øyne, og gjør dere ikke urene med egyptiske avguder."

Og Israels barn revolterte og ville ikke høre på Aaron på den tiden.

Og Herren tenkte å ødelegge dem, hadde det ikke vært for at Herren husket pakten han hadde gjort med Abraham, Isak og Jakob.

I de dager var faraohånd fortsatt hard mot Israels barn, og han knuste og undertrykte dem inntil den tid da Gud sendte sitt ord og la merke til dem.