I det femtifemte året av Farao kongen av Egypts regjeringstid, det vill si i det hundre og femtisyvende året siden israelittene dro ned til Egypt, regjerte Moses i Kusch.

Moses var tjue-syv år gammel da han begynte å regjere over Kusch, og han regjerte i førti år.

Og Herren ga Moses nåde og velvilje i øynene til alle Kuschs barn, og Kuschs barn elsket ham veldig mye, så Moses var favorisert av Herren og av mennesker.

Og på den sjuende dagen av hans regjeringstid samlet alle Kuschs barn seg og kom fremfor Moses og bøyde seg for ham til jorden.

Og alle barna talte i kor i kongens nærvær, og sa: Gi oss råd så vi kan se hva som skal gjøres med denne byen.

For nå har vi beleiret byen i ni år, og vi har ikke sett våre barn og koner.

Så kongen svarte dem og sa: Hvis dere vil høre på min røst i alt det jeg skal befale dere, da vil Herren gi byen i våre hender, og vi skal underlegge den.

For hvis vi kjemper mot dem som i det tidligere slaget vi hadde mot dem før Kikianus døde, vil mange av oss falle ned såret som før.

Se, her er råd for dere i denne saken; hvis dere vil høre på min røst, da vil byen bli overgitt i våre hender.

Så svarte alle styrkene kongen og sa: Alt som vår herre befaler, det vil vi gjøre.

Og Moses sa til dem: Gå gjennom leiren og proklamer en stemme i hele leiren til alle folket, og si,

Slik sier kongen, Gå inn i skogen og ta med dere ungene av storkene, hver mann et ungt storkebarn i hånden.

Og enhver som overtrer kongens ord og ikke bringer sitt ungt storkebarn, han skal dø, og kongen vil ta alt som hører ham til.

Og når dere har brakt dem, skal de være i deres varetaking, dere skal oppdra dem til de blir voksne, og dere skal lære dem å dykke på, som er måten for ungene av haukene.

Så hørte alle Kuschs barn ordene til Moses, og de reiste seg og befalte en proklamasjon å bli utstedt i hele leiren, og sa,

Til dere, alle Kuschs barn, kongens ordre er at dere alle skal gå sammen til skogen, og fange der de unge storkene, hver mann med sitt unge storkebarn i hånden, og dere skal føre dem hjem.

Og enhver som bryter kongens ordre, skal dø, og kongen vil ta alt som hører ham til.

Og hele folket gjorde så, og de dro ut til skogen, og de klatret opp i grantrærne og fanget, hver mann sitt unge storkebarn i hånden, alle ungene av storkene, og de brakte dem inn i ørkenen og oppdro dem etter kongens orden, og de lærte dem å dykke på, lik som ungene av haukene.

Og etter at ungene av storkene var oppdratt, befalte kongen at de skulle være sulte i tre dager, og hele folket gjorde så.

Og på den tredje dagen sa kongen til dem: Styrk dere selv og bli tapre menn, og ta på dere hver mann sin rustning og surr sitt sverd om seg, og ri hver mann sin hest og ta hver sin unge stork i hånden.

Og vi vil reise oss og kjempe mot byen der hvor slangene er; og hele folket gjorde som kongen hadde beordret.

Og de tok hver mann sitt unge storkebarn i hånden, og de gikk bort, og da de kom til stedet med slangene, sa kongen til dem: Send hvert mann sitt unge storkebarn mot slangene.

Og de sendte hvert mann sitt unge storkebarn etter kongens ordre, og ungene av storkene løp på slangene og de slukte dem alle og utslettet dem fra det stedet.

Og da kongen og folket hadde sett at alle slangene var utslettet på det stedet, satte hele folket opp et stort rop.

Og de nærmet seg og kjempet mot byen og tok den og underla seg den, og de gikk inn i byen.

Og på den dagen falt tusen og et hundre menn blant byens folk, alle som bodde i byen, men av beleirernes folk døde ikke en eneste.

Så gikk alle Kuschs barn hver til sitt hjem, til sine koner og barn og alt som hørte dem til.

Og Bileam,troldmannen, da han så at byen var tatt, åpnet han porten og han og hans to sønner og åtte brødre flyktet og returnerte til Egypt til Farao kongen av Egypt.

De er de trollmennene og magikerne som er nevnt i lovens bok, som stod imot Moses da Herren brakte plagene over Egypt.

Så tok Moses byen med sin visdom, og Kuschs barn plasserte ham på tronen i stedet for Kikianus kongen av Kusch.

Og de satte den kongelige kronen på hans hode, og de ga ham til kone Adoniah, Kuschs dronning, Kikianus' kone.

Og Moses fryktet Herren, Gud av sine fedre, så han kom ikke til henne, og han vendte ikke sine øyne mot henne.

For Moses husket hvordan Abraham hadde fått sin tjener Eliezer til å sverge, og sa til ham: Du skal ikke ta en kvinne fra datterene av Kanaan til min sønn Isak.

Også hva Isak gjorde da Jakob flyktet fra sin bror, da han befalte ham, og sa: Du skal ikke ta en kone fra datterene av Kanaan, ei heller inngå noen allianse med noen av Kham sine barn.

For Herren vår Gud ga Kham, Noahs sønn, og hans barn og all hans avkom, som slaver til Sems barn og til Jafets barn, og til deres avkom etter dem som slaver, for alltid.

Derfor vendte ikke Moses sitt hjerte eller sine øyne til Kikianus' kone i hele den tiden han regjerte over Kusch.

Og Moses fryktet Herren sin Gud hele sitt liv, og Moses vandret for Herren i sannhet, med hele sitt hjerte og sjel, han vendte ikke bort fra den rette vei alle sine dager; han avvek ikke fra veien hverken til høyre eller til venstre, som Abraham, Isak og Jakob hadde vandret.

Og Moses styrket seg selv i kongeriket til Kuschs barn, og han ledet Kuschs barn med sin sedvanlige visdom, og Moses blomstret i sitt kongerike.

Og på den tiden hørte Aram og østlige folk at Kikianus kongen av Kusch hadde dødd, så Aram og østlige folk gjorde opprør mot Kusch i de dagene.

Og Moses samlet alle Kuschs barn, et svært sterkt folk, omtrent tretti tusen menn, og han dro ut for å kjempe mot Aram og de østlige folk.

Og de gikk først mot de østlige folk, og da de østlige folk hørte om deres ankomst, dro de for å møte dem, og engasjerte seg i kamp med dem.

Og krigen var hard mot de østlige folk, så Herren ga alle de østlige folk i Moses hender, og omtrent tre hundre menn falt ned døde.

Og alle de østlige folk snudde om og trakk seg tilbake, så Moses og Kuschs barn fulgte dem og underla seg dem, og påla dem skatt, som var deres skikk.

Så dro Moses og hele folket med ham over fra der til landet Aram for å føre krig.

Og folket fra Aram dro også for å møte dem, og de kjempet mot dem, og Herren overga dem i Moses hender, og mange av mennene fra Aram falt ned såret.

Og Aram ble også underlagt av Moses og Kuschs folk, og de ga også sin sedvanlige skatt.

Og Moses førte Aram og de østlige folk inn under Kuschs barn, og Moses og hele folket som var med ham, vendte tilbake til landet Kusch.

Og Moses styrket seg selv i kongeriket til Kuschs barn, og Herren var med ham, og alle Kuschs barn var redde for ham.