Og i de dager voktet Moses flokken til Reuel, midianitten, som var svigerfaren hans, bortenfor ørkenen i Sin, og staven han hadde tatt fra svigerfaren var i hånden hans.

Og det skjedde en dag at et geitekid strøk bort fra flokken, og Moses forfulgte det, og det kom til Guds fjell, Horeb.

Og da han kom til Horeb, viste Herren seg for ham i en busk, og han så at busken brant med ild, men ilden hadde ingen makt over busken til å fortære den.

Og Moses ble svært forundret over dette synet, fordi busken ikke ble fortært, og han gikk nærmere for å se dette store fenomenet, og Herren kalte på Moses fra ilden og befalte ham å dra ned til Egypt, til farao, kongen av Egypt, for å sende Israels barn fra hans tjeneste.

Og Herren sa til Moses: Gå, returner til Egypt, for alle de mennene som søkte etter livet ditt, er døde, og du skal tale til farao om å sende Israels barn bort fra hans land.

Og Herren viste ham hvordan han skulle gjøre tegn og under i Egypt foran faraos øyne og foran hans undersåtter, for at de kunne tro at Herren hadde sendt ham.

Og Moses hørte på alt det Herren hadde befalt ham, og han returnerte til svigerfaren sin og fortalte ham om dette, og Reuel sa til ham: Gå i fred.

Og Moses reiste seg for å dra til Egypt, og han tok med seg sin kone og sønner, og han var på et herberge på veien, og en Guds engel kom ned og søkte en anledning til å angripe ham.

Og han ønsket å drepe ham på grunn av hans førstefødte sønn, fordi han ikke hadde omkuttet ham, og han hadde overtrådt pakten som Herren hadde gjort med Abraham.

For Moses hadde hørt på ordene fra svigerfaren sin som han hadde sagt til ham, om ikke å omkutte sin førstefødte sønn, derfor omkuttet han ham ikke.

Og Sippora så Guds engel søke en anledning mot Moses, og hun visste at dette var på grunn av at han ikke hadde omkuttet sin sønn, Gershom.

Og Sippora skyndte seg og tok de skarpe steinbitene som var der, og hun omkuttet sin sønn, og hun frelste sin mann og sin sønn fra Guds engels hånd.

Og Aron, sønn av Amram, broren til Moses, var i Egypt og gikk ved elvebredden den dagen.

Og Herren viste seg for ham på det stedet, og han sa til ham: Gå nå mot Moses i ørkenen, og han gikk og møtte ham på Guds fjell, og han kysset ham.

Og Aron løftet sine øyne og så Sippora, Moses' kone, og hennes barn, og han sa til Moses: Hvem er disse for deg?

Og Moses sa til ham: Det er min kone og sønner, som Gud har gitt meg i Midian; og dette bekymret Aron på grunn av kvinnen og hennes barn.

Og Aron sa til Moses: Send vekk kvinnen og hennes barn, så de kan gå til sin fars hus, og Moses hørte på ordene fra Aron og gjorde så.

Og Sippora returnerte med sine barn, og de gikk til Reuels hus og ble der til tiden kom da Herren hadde besøkt sitt folk og brakt dem ut av Egypt fra faraos hånd.

Og Moses og Aron kom til Egypt til samfunnet av Israels barn, og de talte til dem alle ordene fra Herren, og folket gledet seg med en stor glede.

Og Moses og Aron sto opp tidlig neste dag, og de dro til faraos hus, og de tok Guds stav i sine hender.

Og da de kom til kongens port, var to unge løver innesperret der med jernredskaper, og ingen person gikk ut eller kom inn forbi dem, med unntak av dem som kongen beordret til å komme, når tryllekunstnerne kom og trakk tilbake løvene med sine besvergelser, og dette brakte dem til kongen.

Og Moses skyndte seg og løftet staven over løvene, og han løste dem, og Moses og Aron kom inn i kongens hus.

Løvene kom også med dem i glede, og de fulgte dem og gledet seg som en hund gleder seg over sin herre når han kommer fra marken.

Og da farao så dette, ble han forundret over det, og han ble sterkt redd over rapporten, for deres utseende var som utseendet til Guds barn.

Og farao sa til Moses: Hva krever du? og de svarte ham, og sa: Herren, Gud av hebreerne, har sendt oss til deg for å si: Send mitt folk så de kan tjene meg.

Og da farao hørte deres ord, ble han sterkt redd for dem, og han sa til dem: Gå i dag og kom tilbake til meg i morgen, og de gjorde i samsvar med kongens ord.

Og da de hadde gått, sendte farao etter Bileam, tryllekunstneren, og etter Jannes og Jambres, hans sønner, og etter alle tryllekunstnerne og rådgiverne som tilhørte kongen, og de kom alle og satte seg foran kongen.

Og kongen fortalte dem alle ordene som Moses og hans bror Aron hadde talt til ham, og magikerne sa til kongen: Men hvordan kom mennene til deg, på grunn av løvene som var innesperret ved porten?

Og kongen sa: Fordi de hevet sin stav mot løvene og løste dem, og kom til meg, og løvene gledet seg over dem som en hund gleder seg når han møter sin herre.

Og Bileam, tryllekunstnerens sønn, svarte kongen og sa: Dette er ikke annet enn tryllekunstnere som oss.

Nå send derfor etter dem, og la dem komme, og vi vil prøve dem, og kongen gjorde således.

Og om morgenen sendte farao etter Moses og Aron for å komme foran kongen, og de tok Guds stav med seg og kom inn til kongen og talte til ham og sa:

Slik har Herren, Gud av hebreerne, sagt: Send mitt folk, så de kan tjene meg.

Og kongen sa til dem: Men hvem vil tro deg at dere er Guds sendebud og at dere kommer til meg etter hans ordre?

Nå gi derfor et under eller tegn i denne saken, og så vil de ord dere taler bli trodd.

Og Aron skyndte seg og kastet staven ut av hånden sin foran farao og hans tjenere, og staven ble til en slange.

Og trollmennene så dette og kastet hver sin stav på bakken, og de ble til slanger.

Og slangen fra Arons stav hevet sitt hode og åpnet munnen for å svelge trollmennenes staver.

Og Bileam, tryllekunstneren, svarte og sa: Denne saken har vært fra de gamle dager, at en slange skulle svelge sin medslange, og at levende skapninger skulle fortære hverandre.

Nå returner derfor staven til slik som den var først, og vi vil også returnere våre staver til slik som de var først, og hvis din stav svelger våre staver, da skal vi vite at Guds Ånd er i deg, og hvis ikke, så er du bare en håndverker som oss.

Og Aron skyndte seg og strakte ut hånden sin og grep tak i slangens hale, og den ble til en stav i hånden hans, og trollmennene gjorde likens med sine staver, og de grep alle tak i halen til sin slange, og de ble til staver som i begynnelsen.

Og da de var blitt gjenopprettet til staver, svelget Arons stav opp deres staver.

Og da kongen så dette, befalte han at boken med opptegnelser som omhandlet kongene i Egypt skulle bringes, og de brakte boken med opptegnelser, kongenes kronikker i Egypt, som hadde innskrevet alle egyptiske avguder, for de tenkte å finne navnet Jehova der, men de fant det ikke.

Og farao sa til Moses og Aron: Se, jeg har ikke funnet navnet på deres Gud skrevet i denne boken, og hans navn kjenner jeg ikke.

Og rådgiverne og de vise mennene svarte kongen: Vi har hørt at hebreernes Gud er en sønn av de vise, sønnen av gamle konger.

Og farao vendte seg til Moses og Aron og sa til dem: Jeg kjenner ikke Herren som dere har erklært, jeg vil heller ikke sende hans folk.

Og de svarte og sa til kongen: Herren, Gud av gudene, er hans navn, og han har kunngjort sitt navn over oss fra våre forfedres dager, og sendte oss og sa: Gå til farao og si til ham: Send mitt folk så de kan tjene meg.

Nå send oss derfor, så vi kan ta en reise for tre dager i ørkenen, og der ofre til ham, for fra tiden vi dro til Egypt, har han ikke tatt fra våre hender verken brennoffer, Offer eller sakrament, og hvis du ikke vil sende oss, vil hans vrede bli vekket mot deg, og han vil slå Egypt enten med pest eller med sverd.

Og farao sa til dem: Fortell meg nå om hans makt og hans styrke; og de sa til ham: Han skapte himmelen og jorden, havene og alle deres fisker, han formet lyset, skapte mørket, gjorde regn over jorden og vannet den, og fikk gress og urter til å spire, han skapte mennesket og dyret og skogene, fuglene i luften og fiskene i havet, og gjennom hans munn lever de og dør.

Sikkert skapte han deg i din mors livmor, og la inn i deg livets ånd, og oppfostret deg og plasserte deg på den kongelige tronen i Egypt, og han vil ta ditt liv og sjel fra deg, og returnere deg til jorden derfra du ble tatt.

Og kongens vrede var tent over deres ord, og han sa til dem: Men hvem blant alle nasjonenes guder kan gjøre dette? min elv er min egen, og jeg har laget den for meg selv.

Og han drev dem bort fra seg, og han befalte arbeidet på Israel å bli mer alvorlig enn det var i går og før.

Og Moses og Aron gikk ut fra kongens nærvær, og de så Israels barn i en elendig tilstand, for oppsynsmennene hadde gjort deres arbeid ytterst tungt.

Og Moses vendte seg til Herren og sa: Hvorfor har du ill-behandlet ditt folk? for siden jeg kom for å tale til farao om det du sendte meg for, har han overdrevent ill- behandlet Israels barn.

Og Herren sa til Moses: Se, du vil se at med en utstrakt hånd og tunge plager vil farao sende Israels barn fra sitt land.

Og Moses og Aron bodde blant sine brødre, Israels barn, i Egypt.

Og når det gjelder Israels barn, gjorde egypterne deres liv bitre med det tunge arbeidet som de påla dem.