Og etter to år sendte Herren igjen Moses til Farao for å føre ut Israels barn og sende dem ut av Egyptens land.

Moses gikk da til Faraos hus og fortalte ham de ord som Herren hadde sendt ham med, men Farao ville ikke høre på Herrens stemme, og Gud vekket sin makt i Egypt mot Farao og hans undersåtter, og Gud slo Farao og hans folk med meget store og smertefulle plager.

Og Herren sendte gjennom Arons hånd og forvandlet alt vannet i Egypt til blod, med alle elvene og bekkene.

Og når en egyptier kom for å drikke og hente vann, så han ned i sin krukke, og se, alt vannet var blitt til blod; og da han tok drinken fra sin kopp, ble vannet i koppen til blod.

Og når en kvinne knadde sitt deig og tilberedte sine matretter, ble deres utseende forvandlet til blod.

Og Herren sendte igjen og fikk alt deres vann til å bli fylte med frosker, og alle froskene kom inn i husene til egypterne.

Og når egypterne drakk, ble deres mager fylt med frosker, og de danset i magene som de danser når de er i elven.

Og alt deres drikkevann og matlagingvann ble til frosker, også når de lå i sengene, ble deres svette til frosker.

Likevel, på tross av alt dette, snudde ikke Herrens vrede seg fra dem, og hans hånd var strekt ut mot alle egyptere for å slå dem med hver tung plage.

Og han sendte og slo deres støv til lus, og lusene ble i Egypt så høye som to alen over jorden.

Lusene var også meget tallrike, i kjøttet til mennesker og dyr, i alle innbyggerne i Egypt; også over kongen og dronningen sendte Herren lus, og dette plaget Egypt svært.

Til tross for dette snudde ikke Herrens vrede seg bort, og hans hånd var fortsatt utstrakt over Egypt.

Og Herren sendte alle slags villdyr inn i Egypt, og de kom og ødela Egypt, mennesker og dyr, trær og alt som var i Egypt.

Og Herren sendte brennende slanger, skorpioner, mus, ilder, padder, sammen med andre som kravlet i støvet.

Fluer, hveps, lopper, insekter og mygg, hver sverm etter sin art.

Og alle reptiler og vingede dyr etter sin art kom inn i Egypt og plaget egypterne svært.

Og lopper og fluer kom inn i øynene og ørene til egypterne.

Og hvepsen kom over dem og drev dem bort, og de flyttet seg inn i sine indre rom, og den forfulgte dem.

Og når egypterne gjemte seg på grunn av dyreflokken, låste de dørene etter seg, og Gud befalte Sulanuth, som var i havet, å komme opp og gå inn i Egypt.

Og hun hadde lange armer, ti alen i lengde etter menneskets mål.

Og hun gikk opp på takene og avdekket sperrene og gulvene og skar dem, og strekke sin arm inn i huset og fjernet låsen og bolten, og åpnet husene i Egypt.

Deretter kom dyreflokken inn i husene i Egypt, og dyrene ødela egypterne, og det plaget dem mye.

Likevel snudde ikke Herrens vrede seg bort fra egypterne, og hans hånd var fortsatt utstrakt mot dem.

Og Gud sendte pest, og pesten spredte seg i Egypt, i hester og esler, i kameler, i storfe og sauer, og i mennesker.

Og når egypterne sto opp tidlig om morgenen for å ta ut sitt fe til beite, fant de alt sitt fe dødt.

Og det ble bare en av ti av egypternes fe igjen, og av feet til Israel i Gosen døde ikke ett.

Og Gud sendte en brennende betennelse i egypternes kjøtt, som sprakk opp huden deres, og det ble en alvorlig kløe i alle egypterne fra sålene av føttene til toppen av hodene deres.

Og mange byller var i deres kjøtt, så deres kjøtt svant hen inntil de ble råtne og stinkende.

Likevel snudde ikke Herrens vrede seg bort, og hans hånd var fortsatt utstrakt over hele Egypt.

Og Herren sendte en meget tung haglstorm, som slo deres vintrær og brøt deres frukttrær og tørket dem slik at de falt over dem.

Også hver grønn urt ble tørr og foreldet, for en blanding av ild falt ned blant haglet, derfor fortærte haglet og ilden alt.

Også mennesker og dyr som ble funnet utendørs omkom av flammene og haglet, og alle unge løver ble utmattet.

Og Herren sendte og brakte mange gresshopper til Egypt, Chasel, Salom, Chargol, og Chagole, gresshopper av hver type, som fortærte alt som haglet hadde latt være igjen.

Da gledet egypterne seg over gresshoppene, selv om de fortærte avlingen fra markene, og de fanget dem i mengder og saltet dem som mat.

Og Herren lot en kraftig vind fra havet blåse som tok bort alle gresshoppene, også de som var saltet, og kastet dem i Rødehavet; ikke en gresshoppe ble igjen innenfor Egypts grenser.

Og Gud sendte mørke over Egypt, slik at hele Egypts land og Pathros ble mørkt i tre dager, så en mann ikke kunne se sin hånd når han løftet den til munnen.

På den tiden døde mange av Israels folk som hadde gjort opprør mot Herren og som ikke ville høre på Moses og Aron, og som ikke trodde at Gud hadde sendt dem.

Og som hadde sagt: Vi vil ikke dra ut av Egypt, for da vil vi omkomme av sult i en øde ørken, og som ikke ville høre på Moses' stemme.

Og Herren plaget dem i de tre dagene med mørke, og israelittene begravde dem i disse dagene, uten at egypterne visste om dem eller gledet seg over dem.

Og mørket var meget stort i Egypt i tre dager, og enhver som stod når mørket kom, ble stående på sin plass, og den som satt, ble sittende, og den som lå, forble liggende i samme tilstand, og den som gikk, ble sittende på bakken på samme stedet; og dette skjedde med alle egypterne, inntil mørket var over.

Og dagene med mørket gikk over, og Herren sendte Moses og Aron til Israels barn og sa: Feire din fest og hold ditt påskemåltid, for se, jeg kommer midt på natten blant alle egypterne, og jeg vil slå alle deres førsteføtte, fra førstefødt av et menneske til førstefødt av et dyr, og når jeg ser ditt påskemåltid, vil jeg gå forbi deg.

Og Israels barn gjorde i samsvar med alt det Herren hadde befalt Moses og Aron, således gjorde de den natten.

Og det skjedde midt på natten at Herren gikk ut midt i Egypt og slo alle førstefødte av egypterne, fra førstefødt av mennesker til førstefødt av dyr.

Og Farao sto opp om natten, han og alle sine tjenere og alle egypterne, og det var et stort skrik i hele Egypt den natten, for det var ikke ett hus uten en død.

Også bildene av egypternes førstefødte, som var uthugget i veggene i husene deres, ble ødelagt og falt til bakken.

Til og med benene av deres førstefødte som hadde dødd før dette og som de hadde begravet i husene sine, ble gravd opp av hundene i Egypt den natten og dratt fram for egypterne og kastet foran dem.

Og alle egypterne så denne ulykken som plutselig kom over dem, og alle egypterne ropte med høy stemme.

Og alle familiene i Egypt gråt den natten, hver mann for sin sønn og hver mann for sin datter, som var førstefødt, og tumulten fra Egypt kunne høres på avstand den natten.

Og Bathia, Faraos datter, gikk ut med kongen den natten for å lete etter Moses og Aron i husene deres, og de fant dem i husene sine, som spiste og drakk og gledet seg med hele Israel.

Og Bathia sa til Moses: Er dette belønningen for det gode jeg har gjort mot deg, som jeg har oppdratt deg og strukket ut hånden til deg, og du har brakt denne ulykke over meg og min fars hus?

Og Moses sa til henne: Sannelig, ti plager sendte Herren over Egypt; har noen ulykke rammet deg fra noen av dem? Har noe av dem påvirket deg? Og hun sa: Nei.

Og Moses sa til henne: Selv om du er den førstefødte til din mor, skal du ikke dø, og ingen ulykke skal ramme deg midt i Egypt.

Og hun sa: Hva hjelper det meg når jeg ser kongen, min bror, og hele hans hus og hans undersåtter i denne nød, hvis førstefødte omkommer med alle egypternes førstefødte?

Og Moses sa til henne: Sannelig, din bror og hans hus og undersåtter, egypternes familier, ville ikke høre Herrens ord, derfor kom denne ulykke over dem.

Og Farao, kongen av Egypt, kom til Moses og Aron, og noen av Israels barn som var sammen med dem i den samme plassen, og ba dem og sa:

Stå opp og ta dine brødre, alle Israels barn som er i landet, med sine sauer og okser, og alt som tilhører dem, de skal ikke etterlate noe, bare be for meg til Herren din Gud.

Og Moses sa til Farao: Se, selv om du er din mors førstefødt, frykt ikke, for du skal ikke dø, for Herren har befalt at du skal leve, for å vise deg sin store makt og sterke utstrakte arm.

Og Farao befalte at Israels barn skulle sendes bort, og alle egypterne styrket seg til å sende dem, for de sa: Vi går alle til grunne.

Og alle egypterne sendte israelittene bort, med store rikdommer, sauer og okser og dyrebare ting, i samsvar med Herren ed mellom ham og vår far Abraham.

Og Israels barn forsinket å dra ut om natten, og da egypterne kom til dem for å bringe dem ut, sa de til dem: Er vi tyver, slik at vi skal dra ut om natten?

Og Israels barn ba egypterne om sølvkar, og gullkar, og klær, og israelerne stripped egypterne.

Og Moses hastet og reiste seg og gikk til elven i Egypt, og hentet derfra Josef sine kiste og tok den med seg.

Også Israels barn hentet opp, hver mann sin fars kiste med seg, og hver mann kistene til sin stamme.