Og det var om natten at Abram ble født, at alle tjenerne til Terah, og alle de vise mennene fra Nimrod, og hans tryllekunstnere kom og spiste og drakk i huset til Terah, og de gledet seg sammen med ham den natten.

Og da alle de vise mennene og tryllekunstnerne gikk ut fra huset til Terah, løftet de blikket mot himmelen den natten for å se på stjernene, og de så, og se, en meget stor stjerne kom fra øst og raste over himmelen, og den slukte fire stjerner fra de fire sidene av himmelen.

Og alle de vise mennene til kongen og hans tryllekunstnere ble forbauset over synet, og de lærde forsto denne saken, og de visste hva det betydde.

Og de sa til hverandre: Dette betegner bare barnet som er født til Terah denne natten, som vil vokse opp, bli fruktbar, multiplisere, og eie hele jorden, han og hans barn for alltid, og han og hans etterslekt vil drepe store konger, og arve deres land.

Og de vise mennene og tryllekunstnerne dro hjem den natten, og om morgenen så reiste alle disse vise mennene og tryllekunstnerne seg tidlig, og samlet seg i et utpekt hus.

Og de snakket og sa til hverandre: Se, synet vi så i går kveld er skjult for kongen, det er ikke blitt gjort kjent for ham.

Og skulle dette bli kjent for kongen i de senere dager, vil han si til oss: Hvorfor har dere skjult denne saken for meg? Og da skal vi alle lide døden; derfor, la oss nå gå og fortelle kongen om synet som vi så, og tolkningen av det, så skal vi forbli frie.

Og de gjorde som de sa, og de gikk alle til kongen og bøyd seg til jorden for ham, og de sa: Leve kongen, leve kongen.

Vi hørte at en sønn var født til Terah, sønn av Nahor, prinsen over din hær, og vi kom i går kveld til hans hus, og vi spiste og drakk og gledet oss med ham den natten.

Og da dine tjenere gikk ut fra huset til Terah for å dra til våre respektive hjem for å oppholde oss der for natten, løftet vi blikkene mot himmelen, og vi så en stor stjerne komme fra øst, og den samme stjernen raste med stor hastighet, og slukte fire store stjerner fra de fire sidene av himmelen.

Og dine tjenere ble forbauset over synet vi så, og ble sterkt redde, og vi fattet vår dom over synet, og visste ved vår visdom den riktige tolkningen av det, at dette gjelder barnet som er født til Terah, som vil vokse opp og stort multiplisere, og bli mektig, og drepe alle kongene på jorden, og arve alle deres land, han og hans etterkommere for alltid.

Og nå, vår herre og konge, se, vi har virkelig informert deg om hva vi har sett angående dette barnet.

Hvis det synes godt for kongen å gi verdi til hans far for dette barnet, vil vi drepe ham før han vokser opp og øker seg i landet, og hans ondskap øker mot oss, så vi og våre barn går til grunne gjennom hans ondskap.

Og kongen hørte deres ord og de så gode ut i hans øyne, og han sendte bud etter Terah, og Terah kom for kongen.

Og kongen sa til Terah: Jeg har fått vite at en sønn ble født til deg i går kveld, og på denne måten ble det observert på himmelen ved hans fødsel.

Og nå, gi meg barnet, så vi kan drepe ham før hans ondskap reiser seg mot oss, og jeg vil gi deg for hans verdi, ditt hus fullt av sølv og gull.

Og Terah svarte kongen og sa til ham: Min Herre og konge, jeg har hørt dine ord, og din tjener vil gjøre alt som kongen ønsker.

Men min herre og konge, jeg vil fortelle deg hva som skjedde med meg i går kveld, så jeg kan se hvilken rådgivning kongen vil gi sin tjener, og så vil jeg svare kongen på det han nettopp har sagt; og kongen sa: Snakk.

Og Terah sa til kongen: Ayon, sønn av Mored, kom til meg i går kveld og sa,

Gi meg den store og vakre hesten som kongen ga deg, og jeg vil gi deg sølv og gull, og halm og fôr for dens verdi; og jeg sa til ham: Vent til jeg ser kongen om dine ord, og se hva kongen sier, det vil jeg gjøre.

Og nå, min herre og konge, se, jeg har gjort denne saken kjent for deg, og den råd som min konge vil gi sin tjener, det vil jeg følge.

Og kongen hørte Terahs ord, og hans vrede blusset opp, og han betraktet ham som en tåpe.

Og kongen svarte Terah og sa til ham: Er du så dum, uvitende, eller mangler forståelse, at du gjør denne saken, å gi din vakre hest for sølv og gull eller til og med for halm og fôr?

Er du så fattig på sølv og gull at du skal gjøre dette, fordi du ikke kan skaffe halm og fôr til å fø en hest? og hva er sølv og gull for deg, eller halm og fôr, at du gir bort den fine hesten som jeg ga deg, slik som det ikke finnes noen på hele jorden?

Og kongen sluttet å tale, og Terah svarte kongen og sa: Det er slik kongen har talt til sin tjener;

Jeg ber deg, min herre og konge, hva er dette som du sa til meg, sa: Gi din sønn så vi kan drepe ham, og jeg vil gi deg sølv og gull for hans verdi; hva skal jeg gjøre med sølv og gull etter at min sønn er død? Hvem skal arve meg? Sannelig, ved min død, vil sølv og gull komme tilbake til min konge som ga det.

Og da kongen hørte ordene fra Terah, og lignelsen han brakte om kongen, ble han meget bedrøvet og vexet over denne saken, og hans vrede brant innover i ham.

Og Terah så at kongens vrede var tent mot ham, og han svarte kongen og sa: Alt jeg har er i kongens makt; hva enn kongen måtte ønske å gjøre med sin tjener, det la han gjøre, ja, selv min sønn, han er i kongens makt, uten verdi i bytte, han og hans to brødre som er eldre enn han.

Og kongen sa til Terah: Nei, men jeg vil kjøpe din yngre sønn for en pris.

Og Terah svarte kongen og sa: Jeg ber deg, min herre og konge, la din tjener få si et ord før deg, og la kongen høre ordene fra sin tjener, og Terah sa: La min konge gi meg tre dages frist, så jeg kan overveie denne saken for meg selv, og rådføre meg med min familie angående ordene til min konge; og han presset kongen sterkt for å gå med på dette.

Og kongen hørte på Terah, og han gjorde som han ba om og ga ham tre dagers frist, og Terah gikk ut fra kongens nærvær, og han kom hjem til sin familie og fortalte dem alle kongens ord; og folket var meget redde.

Og det var på den tredje dagen at kongen sendte til Terah og sa: Send meg din sønn for en pris som jeg sa til deg; og hvis du ikke gjør dette, vil jeg sende og drepe alt du har i huset ditt, så du ikke engang skal ha en hund tilbake.

Og Terah hastet, (da saken var presserende fra kongen), og han tok et barn fra en av sine tjenere, som hans husjomfru hadde født til ham den dagen, og Terah førte barnet til kongen og fikk verdi for ham.

Og Herren var med Terah i denne saken, slik at Nimrod ikke skulle forårsake Abrams død, og kongen tok barnet fra Terah og med all sin kraft slo han hodet i bakken, for han trodde det var Abram; og dette ble skjult for ham fra den dagen, og det ble glemt av kongen, da det var Guds vilje å ikke la Abram dø.

Og Terah tok Abram, sin sønn, i hemmelighet, sammen med sin mor og fostermor, og han skjulte dem i en hule, og han brakte dem deres forsyninger månedlig.

Og Herren var med Abram i hulen og han vokste opp, og Abram var i hulen i ti år, og kongen og hans prinsesser, spåmenn og vismenn, trodde at kongen hadde drept Abram.