Og Israels barn reiste fra Rameses til Succoth, omkring seks hundre tusen menn til fots, foruten de små og deres koner.

Også en blandet mengde fulgte med dem, samt flokker og buskap, ja, mye storfe.

Og oppholdet til Israels barn, som bodde i Egypt, var to hundre og ti år under hardt arbeid.

Og ved slutten av de to hundre og ti årene førte Herren Israels barn ut av Egypt med en sterk hånd.

Og Israels barn reiste fra Egypt og fra Goshen og fra Rameses, og de leiret seg i Succoth på den femtende dagen i den første måneden.

Og egypterne gravde ned alle sine førstefødte, som Herren hadde rammet, og alle egypterne gravde ned sine drepte i tre dager.

Og Israels barn reiste fra Succoth og leiret seg i Ethom, ved enden av ørkenen.

Og den tredje dagen etter at egypterne hadde gravd ned sine førstefødte, reiste mange menn seg fra Egypt og gikk etter Israel for å få dem til å vende tilbake til Egypt, for de angret på at de hadde sendt Israelittene vekk fra deres tjeneste.

Og en mann sa til sin nabo: «Sannelig, Moses og Aron talte til Farao og sa: Vi vil gå en tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud.»

Så la oss derfor stå opp tidlig om morgenen og få dem til å vende tilbake, og det skal skje at hvis de vender tilbake med oss til Egypt til sine herrer, da skal vi vite at det er tro i dem; men hvis de ikke vil vende tilbake, da vil vi kjempe mot dem og få dem til å komme tilbake med stor makt og en sterk hånd.

Og alle Faraos adelsmenn reiste seg om morgenen, og sammen med dem var det omkring syv hundre tusen menn, og de gikk ut fra Egypt den dagen og kom til stedet hvor Israels barn var.

Og alle egypterne så, og se, Moses og Aron og alle Israels barn satt foran Pi-hahiroth, de spiste og drakk og feiret Herrens fest.

Og alle egypterne sa til Israels barn: «Sannelig, dere sa: Vi vil gå en reise i tre dager inn i ørkenen og ofre til vår Gud og returnere.»

Så gjør derfor denne dagen fem dager siden dere reiste, hvorfor vender dere ikke tilbake til deres herrer?

Og Moses og Aron svarte dem og sa: «Fordi Herren vår Gud har vitnet imot oss og sagt: Dere skal ikke vende tilbake til Egypt, men vi vil dra til et land som flyter med melk og honning, som Herren vår Gud har sverget å gi våre forfedre.»

Og da adelsmennene i Egypt så at Israels barn ikke hørte på dem for å vende tilbake til Egypt, gjorde de seg klare til å kjempe mot Israel.

Og Herren styrket Israels barns hjerter overfor egypterne, slik at de ga dem et alvorlig nederlag, og kampen var hard mot egypterne, og alle egypterne flyktet for Israels barn, for mange av dem omkom ved Israels hånd.

Og Faraos adelsmenn dro til Egypt og fortalte Farao og sa: «Israels barn har flyktet og vil ikke vende tilbake til Egypt mer, og på denne måten talte Moses og Aron til oss.»

Og Farao hørte dette, og hans hjerte og hjertene til alle hans undersåtter ble vendt mot Israel, og de angret på at de hadde sendt Israel; og alle egypterne rådet Farao til å forfølge Israels barn for å få dem til å komme tilbake til sine byrder.

Og de sa hver mann til sin bror: «Hva er dette vi har gjort, at vi har sendt Israel fra vår tjeneste?»

Og Herren styrket hjertene til alle egypterne til å forfølge israelittene, for Herren ønsket å kaste egypterne i Rødehavet.

Og Farao reiste seg og spent for sin vogn, og han befalte alle egypterne å samle seg. Ingen mann ble etterlatt, unntatt de små og kvinnene.

Og alle egypterne gikk ut med Farao for å forfølge Israels barn, og leiren til Egypt var en overbevisende stor og tung leir, omkring ti hundre tusen menn.

Og hele denne leiren gikk og forfulgte Israels barn for å bringe dem tilbake til Egypt, og de nådde dem mens de leiret seg ved Rødehavet.

Og Israels barn løftet sine øyne og så alle egypterne forfølge dem, og Israels barn ble sterkt redde for dem, og Israels barn ropte til Herren.

På grunn av egypterne delte Israels barn seg i fire avdelinger, og de var delt i sine meninger, for de var redde for egypterne, og Moses talte til hver av dem.

Den første avdelingen var av Ruben, Simeon og Issakar, og de besluttet å kaste seg i havet, for de var svært redde for egypterne.

Og Moses sa til dem: «Frykt ikke, stå stille og se Herrens frelse som han skal utføre i dag for dere.»

Den andre avdelingen var av Zebulun, Benjamin og Naftali, og de besluttet å gå tilbake til Egypt med egypterne.

Og Moses sa til dem: «Frykt ikke, for slik som dere har sett egypterne i dag, skal dere aldri mer se dem.»

Den tredje avdelingen var av Juda og Josef, og de besluttet å gå for å møte egypterne for å kjempe mot dem.

Og Moses sa til dem: «Stå på deres plasser, for Herren vil kjempe for dere, og dere skal forbli stille.»

Og den fjerde avdelingen var av Levi, Gad og Asjer, og de besluttet å gå inn blant egypterne for å forvirre dem, og Moses sa til dem: «Forbli på deres plasser og frykt ikke, bare kall på Herren så han kan redde dere ut av deres hender.»

Etter dette reiste Moses seg blant folket, og han ba til Herren og sa:

«Å Herre Gud over hele jorden, frels nå ditt folk som du førte ut av Egypt, og la ikke egypterne skryte av at makt og styrke er deres.»

Så sa Herren til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Tal til Israels barn så de skal gå fremover, og du skal strekke ut din stav over havet og dele det, og Israels barn skal gå gjennom det.»

Og Moses gjorde det, og han løftet sin stav over havet og delte det.

Og havvannene ble delt i tolv deler, og Israels barn gikk gjennom til fots, med sko, som en mann ville gå gjennom en preparert vei.

Og Herren viste Israels barn sine under i Egypt og i havet ved hånden til Moses og Aron.

Og da Israels barn kom inn i havet, kom egypterne etter dem, og havvannene gjenopptok sin plass over dem, og de sank alle i vannet, og ikke én mann ble etterlatt, unntatt Farao, som takket Herren og trodde på ham, derfor lot Herren ham ikke omkomme på det tidspunktet sammen med egypterne.

Og Herren befalte en engel å ta ham bort fra blant egypterne, som kastet ham på land i Nineveh, og han regjerte over det i lang tid.

Og på den dagen frelste Herren Israel fra Egypts hånd, og alle Israels barn så at egypterne var omkommet, og de så Herrens store hånd, hva han hadde utført i Egypt og i havet.

Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, på dagen da Herren fikk egypterne til å falle for dem.

Og hele Israel sang i kor og sa: «Jeg vil synge til Herren, for han er sterkt opphøyd, hesten og dens rytter har han kastet i havet; se, det er skrevet i lovboken til Gud.»

Etter dette fortsatte Israels barn reisen og leiret seg i Marah, og Herren ga til Israels barn forskrifter og dommer på den stedet i Marah, og Herren befalte Israels barn å gå i alle hans veier og betjene ham.

Og de reiste fra Marah og kom til Elim, og i Elim var det tolv kilder med vann og sytti daddelpalmer, og barna leiret seg der ved vannene.

Og de reiste fra Elim og kom til ørkenen av Sin, på den femtende dagen i den andre måneden etter deres utgang fra Egypt.

På den tiden ga Herren manna til Israels barn å spise, og Herren lot mat regne fra himmelen for Israels barn dag for dag.

Og Israels barn spiste manna i førti år, alle dagene de var i ørkenen, inntil de kom til Kanaan for å eie det.

Og de fortsatte fra ørkenen av Sin og leiret seg i Alush.

Og de fortsatte fra Alush og leiret seg i Rephidim.

Og da Israels barn var i Rephidim, kom Amalek, sønn av Elifas, sønn av Esau, bror til Zepho, for å kjempe mot Israel.

Og han hadde med seg åtte hundre og én tusen menn, magikere og trollmenn, og han forberedte seg til kamp mot Israel i Rephidim.

Og de førte en stor og hard kamp mot Israel, og Herren ga Amalek og hans folk i hendene på Moses og Israels barn, og i hånden til Josva, sønn av Nun, efraimitt.

Og Israels barn slo Amalek og hans folk med sverdets egg, men kampen var meget hard mot Israels barn.

Og Herren sa til Moses: «Skriv denne saken som et minne for deg i en bok, og legg det i hånden på Josva, sønn av Nun, din tjener, og du skal befale Israels barn og si: Når du kommer til Kanaan, skal du fullstendig utslette minnet om Amalek fra under himmelen; du skal ikke glemme det.»

Og Moses gjorde det, og han tok boken og skrev på den disse ordene og sa:

Husk hva Amalek har gjort mot deg på veien da du gikk ut fra Egypt.

Som møtte deg på veien og slo hen bak deg, selv de som var svake bak deg da du var utmattet og sliten.

Derfor skal det skje når Herren din Gud har gitt deg hvile fra alle dine fiender rundt deg i landet som Herren din Gud gir deg til arv, at du skal utrydde minnet om Amalek fra under himmelen; du skal ikke glemme det.

Og kongen som skal ha medfølelse med Amalek, eller med hans minne eller med hans avkom, se, jeg vil kreve det av ham, og jeg vil skille ham fra blant sitt folk.

Og Moses skrev alt dette i en bok, og han påla Israels barn angående alle disse tingene.