På den første dagen i den fjerde måneden viste vi oss for Abraham ved eiken i Mamre. Vi snakket med ham og fortalte ham at hans kone Sara skulle få et barn.

Sara lo da hun hørte at vi hadde gitt denne beskjeden til Abraham, men da vi irettesatte henne, ble hun redd og nektet for at hun hadde ledd av beskjeden.

Vi fortalte henne navnet på hennes sønn slik det er fastsatt og skrevet på himmelens tavler – Isak –

og at når vi vendte tilbake til henne på en bestemt tid, ville hun ha blitt gravid med en sønn.

I løpet av denne måneden utførte Herren dommen over Sodoma og Gomorra, Seboim og hele området ved Jordan. Han brente dem med ild og svovel og utslettet dem til nåværende tid i samsvar med det jeg nå har fortalt deg om alle deres handlinger – at de var ville og svært syndige, at de vanhelliget seg selv, begikk seksuelle synder i sitt kjød og gjorde det som var urent på jorden.

Herren vil utføre dom på samme måte i de stedene der folk begår de samme slags urene handlinger som i Sodoma – akkurat som dommen over Sodoma.

Men vi gikk for å redde Lot fordi Herren husket Abraham. Så han førte ham ut fra omveltningen (av Sodoma).

Han og hans døtre begikk en synd på jorden som ikke hadde forekommet på jorden fra Adams tid til hans tid, fordi mannen lå med sin datter.

Det har nå blitt befalt og innskrevet på himmelens tavler angående alle hans etterkommere at han skal fjerne dem, rykke dem opp, utføre dom over dem som dommen over Sodoma, og ikke etterlate ham noen menneskelige etterkommere på jorden på dommens dag.

I løpet av denne måneden migrerte Abraham fra Hebron. Han dro og slo seg ned mellom Kadesh og Sur i fjellene i Gerar.

Midt i den femte måneden migrerte han derfra og slo seg ned ved edens brønn.

Midt i den sjette måneden besøkte Herren Sara og gjorde for henne som han hadde sagt.

Hun ble gravid og fødte en sønn i den tredje måneden; midt i måneden, på dagen som Herren hadde fortalt Abraham – på festivalen for førstegrøde av avlingen – ble Isak født.

Abraham omskar ham da han var åtte dager gammel. Han var den første som ble omskåret i henhold til den pakt som var fastsatt for evig.

I det sjette året av den fjerde uka [1987] kom vi til Abraham ved edens brønn. Vi viste oss for ham akkurat som vi hadde sagt til Sara at vi ville vende tilbake til henne og hun ville ha blitt gravid med en sønn.

Vi kom tilbake i den syvende måneden, og foran oss fant vi Sara gravid. Vi velsignet ham og fortalte ham alt som var blitt befalt for ham: at han ikke skulle dø ennå før han ble far til seks sønner, og at han ville se dem før han døde; men at gjennom Isak ville han få et navn og etterkommere.

Alle etterkommerne av hans sønner skulle bli nasjoner og telles blant nasjonene. Men en av Isaks sønner skulle bli en hellig avkom og ikke telles blant nasjonene.

for han skulle bli Den høyestes del. Alle hans etterkommere hadde falt inn i den delen som Gud eier, slik at de skulle bli et folk som Herren eier blant alle nasjonene; og at de skulle bli et kongerike, et presteskap og et hellig folk.

Da dro vi videre og fortalte Sara alt vi hadde rapportert til ham. De to var ekstremt glade.

Der bygde han et alter for Herren som hadde reddet ham og gjorde ham så glad i landet hvor han bodde som en fremmed. Han feiret en glad festival i denne måneden – i syv dager – nær alteret som han hadde bygget ved edens brønn.

Han bygde telt til seg selv og sine tjenere under denne festivalen. Han var den første som feiret løvhyttefestivalen på jorden.

I løpet av disse syv dagene laget han – gjennom alle dagene, hver eneste dag – et offer til Herren på alteret: to okser, to værer, syv sauer, en geit for syndene for å sone gjennom det for seg selv og sine etterkommere.

Og som et fredsoffer: syv værer, syv kje, syv sauer, syv bukker samt deres (kornoffer)offer og deres drikkeoffer over alt deres fett – alt dette brant han på alteret som et utvalgt offer for en velluktende duft.

Om morgenen og kvelden brente han velduftende stoffer: røkelse, galbanum, stakte, nardus, myrra, aromatiske krydder og kostus. Alle disse syv slo han sammen, blandet dem likt, rene.

Han feiret denne festivalen i syv dager, veldig glad med hele sitt hjerte og all sin sjel – han og alle som tilhørte hans husstand. Det var ingen fremmed med ham, heller ingen uomskåret.

Han velsignet sin skaper som hadde skapt ham i hans generasjon fordi han hadde skapt ham til sin glede, for han visste og hadde forutse at fra ham ville det komme en rettferdig plante for historien for evigheten og at fra ham ville det komme hellige etterkommere slik at de skulle være lignende den som hadde skapt alt.

Han ga en velsignelse og var veldig glad. Han kalte denne festivalen Herrens festival – en glede akseptabel for den høyeste Gud.

Vi velsignet ham for alltid og alle etterkommere som ville følge ham gjennom hele jordens historie fordi han hadde feiret denne festivalen til sin tid i samsvar med de himmelske tavlenes vitnesbyrd.

Av denne grunn har det blitt fastsatt på himmelens tavler angående Israel at de skal feire løvhyttefestivalen gledelig i syv dager i den syvende måneden som er akseptabel for Herrens nærvær – en lov som er eviggjennom hele deres historie i hvert år.

Dette har ingen tidsmessig grense fordi det er fastsatt for alltid angående Israel at de skal feire det, bo i telt, plassere kranser på hodene sine og ta bladgrener og pilegrener fra elven.

Så Abraham tok palmegrener og frukt fra gode trær, og hver dag gikk han rundt alteret med grenene – syv ganger per dag. Om morgenen ga han lovprisning og bød ydmyke takk til sin Gud for alt sammen.