I løpet av det femte året i den fjerde uken av dette jubileet [1986], i den tredje måneden, midt i måneden, feiret Abram festivalen for førstegrøden av kornhøsten.

Han ofret som et nytt offer på alteret førstegrøden av maten til Herren — en okse, en vær, og en sau. (Han ofret dem) på alteret som et offer til Herren sammen med deres (korn)offer og deres drikkoffer. Han ofret alt sammen på alteret med røkelse.

Herren åpenbarte seg for ham, og Herren sa til Abram: 'Jeg er Shaddais Gud. Gjør meg til lags og vær fullkommen.

Jeg vil inngå min pakt mellom meg og deg. Jeg vil øke deg stort.'

Da falt Abram på sitt ansikt. Herren snakket med ham og sa:

'Min pakt er nå med deg. Jeg skal gjøre deg til far for mange nasjoner.'

Du skal ikke lenger hete Abram; fra nå av og for evig skal ditt navn være Abraham fordi jeg har utpekt deg som far for mange nasjoner.

Jeg vil inngå min pakt mellom meg og deg og dine etterkommere gjennom deres generasjoner som en evig pakt, slik at jeg kan være Gud for deg og dine etterkommere.

[Til deg og dine etterkommere etter deg vil jeg gi] landet hvor du har bodd som fremmed — Kanaans land, som du skal regjere over for alltid. Jeg vil være deres Gud.'

Så sa Herren til Abraham: 'Når det gjelder deg, hold min pakt — du og dine etterkommere. Omskjær alle dine menn; omskjær deres forhud. Det skal være et tegn på min evige pakt (som er) mellom meg og deg.

Du skal omskjære et barn på den åttende dagen — hver mann i dine familier: Personen (som er født i ditt) hus, den du har kjøpt med penger fra noen utlendinger — som du har ervervet som ikke er av dine etterkommere.

Personen som er født i ditt hus må omskjæres; og de du har kjøpt med penger skal omskjæres. Min pakt skal være i ditt kjøtt som en evig avtale.

Mannen som ikke er omskåret — kjødet på hans forhud skal ikke omskjæres på den åttende dagen — den personen skal ryddes bort fra sitt folk fordi han har brutt min pakt.'

Herren sa til Abraham: 'Din kone Sarai skal ikke lenger hete Sarai, for hennes navn skal være Sarah.

Jeg vil velsigne henne. Jeg vil gi deg en sønn gjennom henne og vil velsigne ham. Han skal bli til et folk, og konger av nasjoner skal komme fra ham.'

Abraham falt på sitt ansikt og var veldig glad. Han tenkte for seg selv: 'Skal en sønn bli født for en som er 100 år gammel? Skal Sarah som er 90 år gammel føde et barn?'

(Så) sa Abraham til Herren: 'Jeg skulle ønske at Ismael kunne leve i din nærhet.'

Herren sa: 'Det er greit, men Sarah skal også gi deg en sønn og du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt og for hans etterkommere.

Når det gjelder Ismael har jeg hørt deg. Jeg vil virkelig velsigne ham, øke ham, og gjøre ham veldig mange. Han skal være far til tolv høvdinger, og jeg vil gjøre ham til en stor nasjon.

Men min pakt vil jeg opprette med Isak som Sarah skal føde for deg på denne tiden neste år.'

Da han var ferdig med å snakke med ham, gikk Herren opp fra Abraham.

Abraham gjorde som Herren hadde sagt til ham. Han tok sin sønn Ismael, alle som var født i hans hus og som var kjøpt med penger — hver mann som var i hans hus — og omskar deres forhud.

På samme dag ble Abraham omskåret; [de som var født i hans hus], mennene av hans husholdning og alle som var kjøpt med penger (selv fra utlendinger) ble omskåret sammen med ham.

Denne loven er (gyldig) for hele historien for alltid. Det er ingen omskjæring av dager, heller ikke utelatelse av noen dag av de åtte dagene fordi det er en evig forskrift som er bestemt og skrevet på de himmelske tavlene.

Enhver som er født og hans kjønnsorgan ikke er omskåret på den åttende dagen hører ikke til paktens folk som Herren inngikk med Abraham, men til folk (som er ment for) ødeleggelse. Videre er det ingen tegn på ham som viser at han tilhører Herren, men (han er ment) for ødeleggelse, for å bli utryddet fra jorden, fordi han har brutt pakten med Herren vår Gud.

For dette er hva naturen til alle englene i hans nærhet og alle hellighetens engler var fra deres skapelsesdag. Foran englene i hans nærhet og hellighetens engler velsignet han Israel for å være med ham og hans hellige engler.

Nå skal du befale israelittene å holde tegnet på denne pakten gjennom sin historie som en evig forskrift så de ikke blir utryddet fra jorden.

Fordi budet er bestemt som en pakt for at de skal holde den for alltid på alle israelitter.

For Herren nærmet seg ikke til seg verken Ismael, hans sønner, hans brødre, eller Esau. Han valgte dem ikke (bare) fordi de var blant Abrahams barn, for han kjente dem. Men han valgte Israel til å være sitt folk.

Han helliget dem og samlet (dem) fra hele menneskeheten. For det er mange nasjoner og mange folk og alle tilhører ham. Han satte ånder til å styre over alle for å lede dem bort fra å følge ham.

Men over Israel satte han ingen engel eller ånd til å styre fordi han alene er deres hersker. Han vil vokte dem og kreve dem for seg selv fra sine engler, sine ånder, og alle, og alle sine krefter slik at han kan vokte dem og velsigne dem og slik at de kan være hans og han deres for alltid.

Jeg sier deg nå at israelittene vil vise seg å være utro mot denne forskriften. De vil ikke omskjære sine sønner etter hele denne loven fordi de vil la noe av kjødets forhuden stå igjen når de omskjærer sine sønner. Alle Belials folk vil la sine sønner være uomskåren som de ble født.

Da vil Herrens store vrede falle over israelittene fordi de forlot hans pakt, vek bort fra hans ord, utfordret, og spottet ved at de ikke utførte denne forskriftens tegn. For de har gjort seg som nasjonene for å bli fjernet og rykket bort fra jorden. De vil ikke lenger ha tilgivelse eller benådning slik at de kan benådes og tilgis for hver synd, for (deres) brudd på denne evige (forskrift).