Etter Abrahams død, velsignet Herren hans sønn Isak. Isak reiste fra Hebron i det første året av den tredje uken av denne jubileumsperiode [2073] og bodde ved Visjonens brønn i syv år.

I det første året av den fjerde uken [2080] begynte en hungersnød — annerledes enn den første hungersnøden som skjedde i Abrahams levetid — i landet.

Da Jakob laget linsegrøt, kom Esau sulten tilbake fra marken. Han sa til sin bror Jakob: 'Gi meg litt av denne hvetematen'. Men Jakob sa til ham: 'Gi meg din førstefødselsrett, og så skal du få mat og denne grøten'.

Esau sa til seg selv: 'Jeg kommer til å dø. Hva godt vil denne førstefødselsretten gjøre meg'? Så sa han til Jakob: 'Jeg (herved) gir den til deg'.

Jakob sa til ham: 'Sverg til meg i dag'. Så sverget han til ham.

Da ga Jakob mat og grøt til sin bror Esau, og han spiste seg mett. Esau frasa seg førstefødselsretten. Dette er grunnen til at han ble kalt Esau og Edom: på grunn av hvetematen som Jakob ga ham i bytte mot førstefødselsretten.

Så ble Jakob den eldste, mens Esau mistet sin fremtredende posisjon.

Da det var hungersnød i landet, dro Isak ned mot Egypt i det andre året av denne uken [2081]. Han dro til Gerar til filisterkongen Abimelek.

Herren viste seg for ham og sa: 'Ikke dra ned til Egypt. Bo i det landet jeg vil fortelle deg om. Lev som fremmed i det landet. Jeg vil være med deg og velsigne deg.

Jeg vil gi hele dette landet til deg og dine etterkommere. Jeg vil oppfylle min ed som jeg sverget til din far Abraham. Jeg vil gjøre dine etterkommere like mange som stjernene på himmelen. Jeg vil gi hele dette landet til dine etterkommere.

Alle jordens folk vil bli velsignet gjennom dine etterkommere fordi din far adlød meg og holdt mine forpliktelser, bud, lover, forskrifter og pakt. Nå må du adlyde meg og bo i dette landet'.

Så bodde han i Gerar i tre uker av år.

Abimelek ga ordre om ham og alt som tilhørte ham: 'Hvem som helst som rører ved ham eller noe som tilhører ham, skal dø'.

Isak trivdes blant filisterne og eide mye: storfe, sauer, kameler, esler og mye eiendom.

De sådde frø i filisternes land, og han høstet hundre fold. Da Isak ble veldig mektig, ble filisterne misunnelige på ham.

(Når det gjaldt) alle brønnene som Abrahams tjenere hadde gravd i Abrahams levetid — de dekket filisterne dem til etter Abrahams død og fylte dem med jord.

Så sa Abimelek til Isak: 'Dra bort fra oss fordi du har blitt mye sterkere enn oss'. Så Isak forlot det stedet i det første året av den syvende uken [2101]. Han bodde som fremmed i dalene i Gerar.

De gravde igjen vannkildene som tjenerne til hans far Abraham hadde gravd og som filisterne hadde dekket til etter hans far Abrahams død. Han kalte dem ved de navnene som hans far Abraham hadde gitt dem.

Isaks tjenere gravdE brønner i wadiEN og fant rennende vann. Da kranglet hyrdene i Gerar med Isaks hyrder og sa: 'Dette vannet er vårt'. Så Isak kalte den brønnen Vanskelig 'fordi de hadde gjort det vanskelig for oss'.

De gravdE en annen brønn, og de kranglet om den også. Han kalte den Trang. Da han forlot stedet, gravdE de en annen brønn, men kranglet ikke om den. Han kalte den Vid. Isak sa: 'Nå har Herren gitt oss større plass, og vi har økt i antall på landet'.

Han dro derfra til Edens brønn i det første året av den første uken i det førtifjerde jubileet [2108].

Herren viste seg for ham den natten — på den første dagen i den første måneden — og sa til ham: 'Jeg er din far Abrahams Gud. Frykt ikke for jeg er med deg og vil velsigne deg. Jeg vil gjøre dine etterkommere like tallrike som sand på jorden for min tjener Abrahams skyld'.

Der bygde han alteret som hans far Abraham først hadde bygget. Han påkalte Herrens navn og ofret et offer til sin far Abrahams Gud.

De gravde en brønn og fant rennende vann.

Men når Isaks tjenere gravdE en annen brønn, fant de ikke vann. De dro og fortalte Isak at de ikke hadde funnet vann. Isak sa: 'På denne dag har jeg sverget en ed til filisterne; nå har dette skjedd oss'.

Han kalte det stedet brønnEN for edEN fordi han hadde sverget en ed der til Abimelek, hans ledsager Ahuzzat, og Phikol, hans vakt.

Den dagen innså Isak at han hadde sverget en ed til dem under press for å få fred med dem.

Den dagen forbannet Isak filisterne og sa: 'Måtte filisterne bli forbannet blant alle folk på dagen for sinne og vrede. Måtte Herren gjøre dem til et hån og en forbannelse, til sinne og vrede i hendene på syndige nasjoner og i hendene på Kittim.

Hvem som enn unnslipper fra fiendens sverd og fra Kittim, måtte den rettferdige nasjonEN på dommens dag utrydde fra under himmelen, for de vil bli fiender og motstandere av mine sønner i deres tider på jorden.

De vil ikke ha noen tilbake eller noen som er reddet på dommens vredes dag, for alle etterkommere av filisterne (er ment) for ødeleggelse, utryddelse og fjerning fra jorden. Alle Kaphtors folk vil ikke lenger ha verken navn eller etterkommere igjen på jorden.

For selv om han skulle gå opp til himmelen,vil han komme ned derfra; selv om han skulle bli mektig på jorden,vil han bli fjernet derfra. Selv om han skulle skjule seg blant nasjonene,vil han bli røsket ut derfra; selv om han skulle gå ned til Sheol,vil hans straff øke der.Når oppramsingsmetoden ikke brukes, vil han ikke ha fred.

Selv om han skulle gå i fangenskap gjennom makten av dem som søker hans liv, de vil drepe ham på veien. Han vil verken ha navn eller etterkommere på hele jorden, fordi han går til en evig forbannelse.

Dette er skrevet og inngravert om ham på himmelske tavler — for å gjøre (dette) med ham på dommens dag slik at han kan bli utryddet fra jorden.