Han la to av Jakobs fingre på sine øyne og velsignet Guden over alle guder. Han dekket til ansiktet sitt, strakte ut føttene, sovnet inn for alltid, og ble samlet til sine forfedre.

Mens alt dette skjedde lå Jakob ved siden av ham, uvitende om at hans bestefar Abraham hadde dødd.

Da Jakob våknet fra søvnen, lå Abraham der kald som is. Han ropte: 'Far, far!' Men fikk ikke noe svar. Da forsto han at han var død.

Han reiste seg fra sin bestefars favn og løp for å fortelle sin mor Rebekka. Rebekka gikk til Isak om natten og fortalte ham det. De gikk sammen dit – og Jakob med dem, bærende på en lampe. Da de kom frem, fant de Abrahams lik liggende der.

Isak kastet seg over sin fars ansikt, gråt og kysset ham.

Da nyheten ble kjent i Abrahams husholdning, satte hans sønn Ismael i vei og kom til sin far Abraham. Han sørget over sin far Abraham – han og hele Abrahams husholdning. De sørget veldig mye.

De – begge hans sønner Isak og Ismael – begravde ham i dobbeltgrotten ved siden av sin kone Sara. Alle i hans husholdning, samt Isak, Ismael, alle deres sønner og Keturas sønner på deres steder, sørget over ham i 40 dager. Da var den tårevåte sørgeperioden for Abraham fullført.

Han hadde levd i tre jubelår og fire uker av år – 175 år – da han fullførte sitt livsløp. Han var blitt gammel, og hans tid var kommet.

For de gamle tiders folk levde i 19 jubelår. Etter syndfloden begynte de å få kortere levetid, fra 19 jubelår til færre, de ble raskere gamle, og deres tid tok slutt på grunn av de mange vanskelighetene og ondskapen i deres veier – med unntak av Abraham.

For Abraham var perfekt i sin forhold til Herren i alt han gjorde – han var til behag i hele sitt liv. Og likevel fulgte han ikke fire jubelår i sin levetid da han ble gammel – på grunn av ondskapen – og kom til slutten av sin tid.

Alle generasjonene som kommer til å eksistere fra nå til den store dommens dag vil eldes raskt – før de fullfører to jubelår. Det vil være deres kunnskap som forlater dem på grunn av alderdom; all deres visdom vil forsvinne.

På den tiden, om en mann lever i en og en halv jubelår, vil det bli sagt om ham: ‘Han har levd lenge’. Men størstedelen av hans liv vil være preget av vanskeligheter, slit og bekymring uten fred,

fordi det vil være slag på slag, sår på sår, nød på nød, dårlige nyheter etter dårlige nyheter, sykdom etter sykdom, og alle slags straffer som dette, det ene etter det andre: sykdommer og magesmerter; snø, hagl og frost; feber, kulde og nummenhet; hungersnød, død, sverd, fangenskap, og alle slags slag og vanskeligheter.

Alt dette vil skje med den onde generasjonen som får jorden til å synde gjennom seksuell umoral, forurensning, og deres avskyelige handlinger.

Da vil det bli sagt: ‘De gamle tiders dager var mange – opp til 1000 år – og gode. Men nå er våre dagers levetid, om en mann lever lenge, 70 år, og om han er sterk, 80 år’. Alle dager er onde, og det er ingen fred i den onde generasjonen.

I den generasjonen vil barna kritisere sine fedre og eldre på grunn av synd og urettferdighet, for det de sier og de store ondskaper de gjør, og på grunn av at de har forlatt pakten som Herren hadde inngått mellom dem og seg selv, så de skulle overholde og utføre alle hans befalinger, forskrifter og alle hans lover uten å avvike til venstre eller høyre.

For alle har handlet urettferdig; hver munn taler det som er syndig. Alt de gjør er urent og avskyelig; alle deres veier er preget av forurensning og korrupsjon.

Jorden vil bli ødelagt på grunn av alt det de gjør. Det vil ikke være noen frukt på vintreet og ingen olje fordi det de gjør innebærer fullstendig ulydighet. Alt vil bli ødelagt, både dyr, husdyr, fugler, og all fisk i havet – på grunn av mennesket.

En gruppe vil kjempe mot en annen – de unge mot de gamle, de gamle mot de unge; de fattige mot de rike, de lave mot de store; og de trengende mot herskeren – for loven og pakten. For de har glemt budet, pakten, festiviteten, måneden, sabbaten, jubelåret, og hver dom.

De vil ta opp sverd og gå til krig for å bringe dem tilbake til veien; men de vil ikke vende tilbake før mye blod er utgytt på jorden av hver gruppe.

De som unnslipper vil ikke vende om fra sin ondskap til den rette veien for alle vil opphøye seg selv for å jukse og gjennom rikdom, slik at en tar alt som tilhører en annen. De vil nevne det store navnet men verken ekte eller riktig. De vil vanhellige de hellige med de urene forurensningene sine.

Det vil komme en stor straff fra Herren for den generasjonens handlinger. Han vil overgi dem til sverdet, dom, fangenskap, plyndring og ødeleggelse.

Han vil vekke de syndige nasjonene mot dem som ikke vil vise noen barmhjertighet eller godhet for dem og som ikke vil gjøre forskjell på noen, verken gamle, unge eller noen i det hele tatt, for de er onde og sterke og mer onde enn hele menneskeheten. De vil forårsake kaos i Israel og synde mot Jakob. Mye blod vil bli utgytt på jorden, og det vil ikke være noen som samler opp (likene) eller som begraver (dem).

På den tiden vil de rope og påkalle og be for å bli reddet fra de syndige nasjoners makt, men det vil ikke være noen som redder (dem).

Barnas hoder vil bli grå med grått hår. Et barn på tre ukers alder vil se gammelt ut som en som er 100 år, og tilstanden deres vil ødelegges gjennom nød og smerte.

I de dager vil barna begynne å studere lovene, søke ut befalingene og vende tilbake til den rette veien.

Dagene vil begynne å bli mange og øke, og menneskeheten også – generasjon etter generasjon og dag for dag til deres levetider nærmer seg 1000 år og til flere år enn antall dager hadde vært.

Det vil ikke være noen gammel mann, eller noen som har levd ut sitt liv fullt ut, for alle vil være spedbarn og barn.

De vil fullføre og leve hele sine liv i fred og glede. Det vil ikke være noen satan eller ondskap som vil ødelegge. For hele deres liv vil være tider med velsignelser og helbredelse.

Da vil Herren helbrede sine tjenere. De vil reise seg og se stor fred. Han vil drive ut sine fiender. De rettferdige vil se dette, gi lovprisning og være veldig glade for alltid og evig. De vil se alle sine fiendens straffer og forbannelser.

Deres bein vil hvile i jorden, og deres ånder vil være veldig glade. De vil vite at Herren er den som utfører dom, men viser godhet til hundrevis og tusenvis og til alle som elsker ham.

Nå, Moses, skriv ned disse ordene fordi det er slik det er skrevet og registrert i vitnesbyrdet på de himmelske tavlene for evighetens historie.