Etter Jakobs død ble Israels barn svært mange i Egyptens land. De ble en tallrik nasjon, og de var alle med samme sinn slik at hver enkelt elsket den andre og alle hjalp hverandre. De ble mange og økte veldig mye – faktisk i ti uker av år [= 70 år] – gjennom hele Josefs levetid.

Det var ingen satan eller noen ond person i hele Josefs levetid etter at hans far Jakob døde, fordi alle egypterne hedret Israels barn gjennom hele Josefs levetid.

Josef døde da han var 110 år gammel. Han hadde levd i 17 år i Kanaans land; ti år var han i slaveri; han satt i fengsel i tre år; og i 80 år styrte han hele Egyptens land under faraoen.

Han døde, og alle hans brødre og hele denne generasjonen døde også.

Før han døde befalte han israelittene å ta med hans ben når de skulle forlate Egyptens land.

Han fikk dem til å sverge på hans ben fordi han visste at egypterne ikke ville føre ham ut igjen og begrave ham på dagen i Kanaans land, siden Makamaron, Kanaans konge – mens han bodde i Asur – kjempet i dalen med Egyptens konge og drepte ham der. Han forfulgte egypterne helt til portene av Ermon.

Han klarte ikke å komme inn fordi en annen ny konge styrte Egypt. Denne var sterkere enn han, så han vendte tilbake til Kanaans land, og Egyptens porter ble stengt uten at noen kunne komme ut eller inn.

Josef døde i den førtisjette jubileum, i den sjette uken, i dets andre år [2242]. Han ble gravlagt i Egyptens land, og alle hans brødre døde etter ham.

Så dro Egyptens konge ut for å kjempe med Kanaans konge i den førtisjuende jubileum, i den andre uken, i dets andre år [2263]. Israels barn tok med alle Jakobs sønners ben, unntatt Josefs ben. De begravde dem i feltet, i dobbeltgrotten på fjellet.

Mange vendte tilbake til Egypt, men noen få ble igjen ved Hebronfjellet. Din far Amram ble igjen med dem.

Kanaans konge beseiret Egyptens konge og stengte Egyptens porter.

Han utviklet en ond plan mot israelittene for å få dem til å lide. Han sa til egypterne:

‘Israels folk har nå økt i antall og blitt flere enn oss. Kom, la oss være smarte og beherske dem før de blir enda flere. La oss gjøre dem til slaver før krig kommer, og de også kjemper mot oss. Ellers vil de slutte seg til fienden og forlate landet vårt fordi deres sinn og ansikt er vendt mot Kanaans land.’

Han utnevnte arbeidsledere over dem for å få dem til å lide som slaver. De bygget befestede byer for faraoen – Pithom og Ramses. De bygget hver eneste mur og alle befestningene som hadde falt ned i Egyptens byer.

De tvang dem inn i slaveri, men jo mer de påførte dem lidelse, jo mer økte de og ble flere.

Egypterne fant israelittene avskyelige.