Markus 13:34
For Menneskesønnen er som en mann som drar utenlands, forlater sitt hus og gir sine tjenere myndighet, og til hver mann hans arbeid, og befaler dørvakten å våke.
For Menneskesønnen er som en mann som drar utenlands, forlater sitt hus og gir sine tjenere myndighet, og til hver mann hans arbeid, og befaler dørvakten å våke.
For med Menneskesønnen er det som når en mann legger ut på en lang reise: Han forlater huset, gir tjenerne sine myndighet og hver sin oppgave, og pålegger dørvakten å våke.
Det er som når en mann er på reise: Han forlater huset, gir tjenerne myndighet og hver sin oppgave, og han pålegger portvakten å våke.
Det er som når en mann reiser bort: Han forlater huset, overlater myndighet til sine tjenere, gir hver sin oppgave og pålegger dørvokteren å holde vakt.
For Menneskesønnen er som en mann som drog på en lang reise, som forlot sitt hus og ga myndighet til sine tjenere, og hver og en sitt arbeid, og befalte portvakten å være på vakt.
Se derfor til, vær våkne og be; for dere vet ikke når tiden er.
For Menneskesønnen er som en mann som drar på en lang reise, som forlot sitt hus, og ga myndighet til sine tjenere, og til hver mann sitt arbeid, og påla portvokteren å være våken.
Det er som en mann på reise, som forlot huset sitt og ga hver av tjenerne ansvar, hver sin oppgave, og portvakten fikk beskjed om å våke.
Det er som en mann som drar til et fremmed land: Han forlater huset sitt og gir sine tjenere ansvaret, hver og en sitt arbeid, og portvakten befaler han å være våken.
For Menneskesønnen er som en mann som drar på reise. Han forlot sitt hus, ga sine tjenere myndighet, hver og en hans oppgave, og befalte dørvakten å våke.
«For Menneskesønnen er som en mann som drar ut på en lang reise. Han forlot sitt hus, ga sine tjenere myndighet til hver sin oppgave, og befalte portvakten å holde vakt.»
Det er som når en mann reiser bort: Han forlater sitt hus og gir sine tjenere myndighet, hver med sine oppgaver, og gir dørvokteren befaling om å våke.
Det er som når en mann reiser bort: Han forlater sitt hus og gir sine tjenere myndighet, hver med sine oppgaver, og gir dørvokteren befaling om å våke.
Det er som når en mann reiser utenlands: Han forlater huset sitt og gir tjenerne fullmakt, hver sin oppgave, og befaler dørvokteren å våke.
It is like a man going on a journey, who leaves his house and puts his servants in charge, each with their task, and tells the doorkeeper to stay alert.
Det er som en mann som reiser bort: Når han forlater huset, gir han hver av tjenerne sine oppgaver og befaler dørvokteren å våke.
Ligesom et Menneske, som drog udenlands, forlod sit Huus og gav sine Tjenere Magten, og hver sin Gjerning, og bød Dørvogteren, at han skulde vaage.
For the Son of man is as a man taking a far journey, who left his house, and gave authority to his servants, and to every man his work, and commanded the porter to watch.
Det er som en mann som reiste bort: Han forlot sitt hus og ga tjenerne ansvar, hver sin oppgave, og portvokteren påla han å våke.
For the Son of Man is like a man taking a far journey, who left his house, and gave authority to his servants, and to every man his work, and commanded the doorkeeper to watch.
For the Son of man is as a man taking a far journey, who left his house, and gave authority to his servants, and to every man his work, and commanded the porter to watch.
Det er som en mann som reiser til et annet land, han forlater huset sitt og gir ansvaret til tjenerne sine, hver med sin oppgave, og befaler dørvokteren å holde vakt.
Det er som når en mann reiser til utlandet, etterlater huset sitt og gir sine tjenere ansvar, hver med sitt arbeid, og befaler dørvakten å være våken.
Det er som når en mann reiser bort og forlater huset sitt, gir sine tjenere myndighet, hver sin oppgave, og befaler dørvakten å våke.
Det er som når en mann skal reise og forlater huset sitt. Han overlater ansvaret til tjenerne sine, hver sin oppgave, og dørvokteren får i oppdrag å våke.
As a man which is gone in to a straunge countrey and hath lefte hys housse and geven auctorite to his servautes and to every man hys worke and commaunded the porter to watche.
Like as a man that wente in to a straunge countre, and left his house, and gaue his seruauntes auctorite, vnto euery one his worke, and commaunded ye porter, that he shulde watch.
For the Sonne of man is as a man going into a strange countrey, & leaueth his house, & giueth authoritie to his seruaunts, and to euery man his woorke, and commandeth the porter to watch.
As a man which is gone into a straunge countrey, and hath left his house, and geuen auctoritie to his seruauntes, and to euery man his worke, and commaunded the porter to watche:
[For the Son of man is] ‹as a man taking a far journey, who left his house, and gave authority to his servants, and to every man his work, and commanded the porter to watch.›
"It is like a man, traveling to another country, having left his house, and given authority to his servants, and to each one his work, and also commanded the doorkeeper to keep watch.
as a man who is gone abroad, having left his house, and given to his servants the authority, and to each one his work, did command also the porter that he may watch;
`It is' as `when' a man, sojourning in another country, having left his house, and given authority to his servants, to each one his work, commanded also the porter to watch.
[ It is] as [when] a man, sojourning in another country, having left his house, and given authority to his servants, to each one his work, commanded also the porter to watch.
It is as when a man who is in another country for a time, having gone away from his house, and given authority to his servants and to everyone his work, gives the porter an order to keep watch.
"It is like a man, traveling to another country, having left his house, and given authority to his servants, and to each one his work, and also commanded the doorkeeper to keep watch.
It is like a man going on a journey. He left his house and put his slaves in charge, assigning to each his work, and commanded the doorkeeper to stay alert.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Våk derfor; for dere vet ikke når husets herre kommer, om kvelden, eller ved midnatt, eller ved hanegal, eller tidlig om morgenen.
36For at han ikke skal komme plutselig og finne dere sovende.
37Og det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk.
32Men om den dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, og heller ikke Sønnen, men bare Faderen.
33Pass på, våk og be; for dere vet ikke når tiden er inne.
13Våk derfor, for dere vet ikke dagen eller timen da Menneskesønnen kommer.
14For det er som en mann som reiser til et fremmed land, kalte sine egne tjenere og overlot dem sine eiendeler.
42Våk derfor, for dere vet ikke hvilken time deres Herre kommer.
43Men dette skal dere vite, at dersom husbonden hadde visst i hvilken nattevakt tyven kom, ville han ha våket og ikke latt sitt hus bli brutt opp.
44Derfor vær også dere rede, for i en time dere ikke tenker kommer Menneskesønnen.
45Hvem er da den tro og kloke tjener som hans herre har satt over sitt husfolk til å gi dem mat i rette tid?
46Salig er den tjener som hans herre finner å gjøre så når han kommer.
47Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
48Men dersom den onde tjener sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme,
35La deres hofter være ombundet og deres lys brennende;
36Og dere skal være likesom folk som venter sin Herre når han vender tilbake fra bryllupet, for at han når han kommer og banker, straks kan åpne for ham.
37Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer: sannelig sier jeg dere, at han skal binde opp sine klær, og la dem sette seg til bords, og komme og tjene dem.
38Og om han kommer i den andre nattevakt eller i den tredje nattevakt og finner det slik, salige er de tjenere.
39Men dette skal dere vite, at om husets herre visste hvilken time tyven kom, ville han våke og ikke tillate at hans hus ble brutt opp.
40Dere derfor også være beredt; for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter det.
42Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans herre skal sette over sitt husfolk, for å gi dem deres tilmålte mat i rett tid?
43Salig er den tjener som hans herre, når han kommer, finner i ferd med å gjøre således.
44Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier.
45Men dersom den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre driver med å komme, og begynner å slå tjenesteguttene og tjenestepikene, og å ete og drikke og slå seg drukne,
46da skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet, og hugge ham sund og gi ham del med de vantro.
50da skal den tjeners herre komme på den dag han ikke venter og i den time han ikke vet,
12Han sa: En mann av adelig herkomst dro til et land langt borte for å få sitt kongedømme, og vende tilbake.
13Han kalte ti av sine tjenere, ga dem ti pund og sa til dem: Driv handel med disse til jeg kommer tilbake.
25Når husets herre reiser seg og stenger døren, og dere begynner å stå utenfor og banke på døren, og sier: Herre, Herre, lukk opp for oss; da skal han svare og si til dere: Jeg kjenner dere ikke, hvor dere er fra.
33Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Han leide den ut til vinbønder og reiste til et annet land.
34Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å hente hans frukt.
9Og han begynte å tale til folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård og leide den bort til vinbønder og drog bort i lang tid.
1For himlenes rike er lik en husbonde som tidlig om morgenen gikk ut for å leie arbeidere til sin vingård.
30Slik skal det også være på den dag da Menneskesønnen blir åpenbart.
31På den dag, den som er på hustaket, og hans saker i huset, la ham ikke komme ned for å ta dem; og den som er ute på marken, la ham likeledes ikke vende tilbake.
1Og han begynte å tale til dem i lignelser. En mann plantet en vingård og satte et gjerde rundt den, og gravde en vinpresse og bygde et tårn, og leide den ut til vinearbeidere og dro til et annet land.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for å få en del av vinens frukt.
37Han svarte og sa: Den som sår det gode frø, er Menneskesønnen.
36Våk derfor, og be alltid, at dere må bli regnet verdige til å unnslippe alle disse ting som skal komme, og å stå framfor Menneskesønnen.
29således også når dere ser disse ting skje, da vet dere at det er nær, like foran døren.
27For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen efter hans gjerning.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenere og gjorde opp regnskap med dem.
24For som lynet, når det lyner, skinner fra den ene enden av himmelen til den andre, slik skal også Menneskesønnen være på sin dag.
7Men hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Gå straks og sett deg til bords?
27Tjenerne gikk da til husbonden og sa: Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor kommer så ugresset fra?
24En annen lignelse la han fram for dem og sa: Himmelriket er å ligne med en mann som sådde godt korn i sin åker.
25Men mens folket sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten, og gikk bort.
15Den som er på taket, ikke gå ned i huset, ikke gå inn for å ta noe ut av huset:
16Og den som er i marken, ikke gå tilbake for å hente kappen hans.
2Og han kalte ham og sa til ham: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning; for du kan ikke lenger være forvalter.