Verse 9

Du som jeg grep fra jordens ender, kalte fra de ytterste hjørner og sa: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg, og jeg har ikke forkastet deg.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Du, som jeg har grepet fra jordens ender, og kalt fra dens ytterste kanter, jeg har sagt: 'Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.'

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Du som jeg har hentet fra jordens ender og kalt fra dens fornemme menn, og sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.

• Norsk King James

  Jeg hentet deg fra jordens ytterste deler, og kalt deg fra de fremste av dem; og sagt til deg, 'Du er min tjener; jeg har valgt deg, og ikke forlatt deg.'

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Jeg har brakt deg fra jordens ender og kalt deg fra dens hjørner. Jeg sa til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Du, som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fremste menn, og sagt til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke avvist deg.

• o3-mini KJV Norsk

  Du som jeg tok fra jordens ender, og kalte ut blant de fremste, og sa til deg: 'Du er min tjener'; jeg har valgt deg og ikke forkastet deg.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Du, som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fremste menn, og sagt til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke avvist deg.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Du som jeg grep fra jordens ender og kalte fra de fjerneste hjørner, og til deg sa jeg: 'Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.'

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  I took you from the ends of the earth, from its farthest corners I called you. I said, 'You are my servant; I have chosen you and have not rejected you.'

• biblecontext

  { "verseID": "Isaiah.41.9", "source": "אֲשֶׁ֤ר הֶחֱזַקְתִּ֙יךָ֙ מִקְצ֣וֹת הָאָ֔רֶץ וּמֵאֲצִילֶ֖יהָ קְרָאתִ֑יךָ וָאֹ֤מַר לְךָ֙ עַבְדִּי־אַ֔תָּה בְּחַרְתִּ֖יךָ וְלֹ֥א מְאַסְתִּֽיךָ׃", "text": "*ʾăšer heḥĕzaqtîḵā* from-*qəṣôt hāʾāreṣ* and-from-*ʾăṣîleyhā qərāʾtîḵā wāʾōmar ləḵā ʿaḇdî-ʾattâ bəḥartîḵā wəlōʾ məʾastîḵā*", "grammar": { "*ʾăšer*": "relative particle - whom", "*heḥĕzaqtîḵā*": "verb, hiphil perfect 1st person common singular + 2nd person masculine singular suffix - I took hold of you", "*qəṣôt*": "noun, feminine plural construct - ends of", "*hāʾāreṣ*": "article + noun, feminine singular - the earth/land", "*ʾăṣîleyhā*": "noun, masculine plural + 3rd person feminine singular suffix - its corners/remote parts", "*qərāʾtîḵā*": "verb, qal perfect 1st person common singular + 2nd person masculine singular suffix - I called you", "*wāʾōmar*": "conjunction + verb, qal imperfect 1st person common singular (with waw consecutive) - and I said", "*ləḵā*": "preposition + 2nd person masculine singular suffix - to you", "*ʿaḇdî-ʾattâ*": "noun, masculine singular + 1st person common singular suffix + pronoun, 2nd person masculine singular - you are my servant", "*bəḥartîḵā*": "verb, qal perfect 1st person common singular + 2nd person masculine singular suffix - I have chosen you", "*wəlōʾ*": "conjunction + negative particle - and not", "*məʾastîḵā*": "verb, qal perfect 1st person common singular + 2nd person masculine singular suffix - I have rejected you" }, "variants": { "*heḥĕzaqtîḵā*": "took hold of you/seized you/took you/grasped you", "*qəṣôt*": "ends/extremities/remote parts", "*ʾăṣîleyhā*": "its corners/remote parts/nobles", "*qərāʾtîḵā*": "called you/summoned you/invited you", "*məʾastîḵā*": "rejected you/refused you/despised you" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  du som jeg grep fra jordens ender og kalte fra dens ytterste hjørner, og sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Thou whom I have taken from the ends of the earth, and called thee from the chief men thereof, and said unto thee, Thou art my servant; I have chosen thee, and not cast thee away.

• KJV 1769 norsk

  Du som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra de fremste mennene der, og sagt til deg, Du er min tjener; jeg har utvalgt deg, og ikke kastet deg bort.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  You whom I have taken from the ends of the earth, and called you from the chief men thereof, and said to you, You are my servant; I have chosen you, and not cast you away.

• King James Version 1611 (Original)

  Thou whom I have taken from the ends of the earth, and called thee from the chief men thereof, and said unto thee, Thou art my servant; I have chosen thee, and not cast thee away.

• Norsk oversettelse av Webster

  du som jeg har grepet fatt i fra jordens ender, og kalt fra dets hjørner, og sagt til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke støtt deg bort;

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Som jeg har grepet fra jordens ender, og kalt fra dens nærmeste steder, og jeg sier til deg, min tjener er du. Jeg har valgt deg, og ikke forkastet deg.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  du som jeg har grepet fra jordens ender og kalt fra dens hjørner, og sagt til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg;

• Norsk oversettelse av BBE

  Du som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fjerneste deler, og sagt til deg: Du er min tjener, som jeg har valgt for meg selv, og som jeg ikke har gitt opp.

• Coverdale Bible (1535)

  whom I led from the endes of the earth by the honde: For I called the from farre, & saide vnto the: Thou shalt be my seruaunt: I haue chosen the, & will not cast ye awaye:

• Geneva Bible (1560)

  For I haue taken thee from the endes of the earth, and called thee before the chiefe thereof, and saide vnto thee, Thou art my seruant: I haue chosen thee, and not cast thee away.

• Bishops' Bible (1568)

  Thou art he whom I led from the endes of the earth: for I called thee euen from among the glorious men of it, and sayd vnto thee, Thou art my seruaunt, I haue chosen thee, and not cast thee away.

• Authorized King James Version (1611)

  [Thou] whom I have taken from the ends of the earth, and called thee from the chief men thereof, and said unto thee, Thou [art] my servant; I have chosen thee, and not cast thee away.

• Webster's Bible (1833)

  you whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from the corners of it, and said to you, You are my servant, I have chosen you and not cast you away;

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Whom I have taken hold of, from the ends of the earth, And from its near places I have called thee, And I say to thee, My servant Thou `art', I have chosen thee, and not rejected thee.

• American Standard Version (1901)

  thou whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from the corners thereof, and said unto thee, Thou art my servant, I have chosen thee and not cast thee away;

• Bible in Basic English (1941)

  You whom I have taken from the ends of the earth, and sent for from its farthest parts, saying to you, You are my servant, whom I have taken for myself, and whom I have not given up:

• World English Bible (2000)

  You whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from its corners, and said to you, 'You are my servant, I have chosen you and not cast you away;'

• NET Bible® (New English Translation)

  you whom I am bringing back from the earth’s extremities, and have summoned from the remote regions– I told you,“You are my servant.” I have chosen you and not rejected you.

Referenced Verses

• 1 Kor 1:26-29 : 26 Se derfor, brødre, på deres kall, at ikke mange vise etter kjøttet, ikke mange mektige, ikke mange av høy byrd er kalt, 27 men Gud har utvalgt det som er dårskap for verden for å gjøre de vise til skamme, og Gud har utvalgt det som er svakt for verden for å gjøre de sterke til skamme. 28 Og Gud har utvalgt det som er uæret i verden, det som er foraktet, det som ingenting er, for å tilintetgjøre det som er noe, 29 slik at ingen mennesker skal rose seg overfor ham.
• Jak 2:5 : 5 Hør, mine kjære brødre! Har ikke Gud utvalgt de fattige i verdens øyne til å være rike i troen og arvinger til det riket han har lovet dem som elsker ham?
• Åp 5:9 : 9 Og de sang en ny sang og sa: Du er verdig til å ta boken og åpne dens segl, for du ble slaktet og med ditt blod har du kjøpt oss til Gud fra alle stammer og språk og folk og nasjoner.
• 5 Mos 7:6-7 : 6 For du er et hellig folk for Herren din Gud. Herren din Gud har utvalgt deg til å være hans eiendomsfolk, framfor alle folkene på jorden. 7 Herren valgte dere ikke fordi dere var større i antall enn andre folk, for dere er de minste av alle folkeslag.
• Jos 24:2-4 : 2 Josva sa til hele folket: Dette sier Herren, Israels Gud: For lenge siden bodde deres fedre på den andre siden av elven, Tera, Abrahams og Nakors far, og de tilbad andre guder. 3 Jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven og lot ham vandre gjennom hele Kanaans land. Jeg gjorde hans ætt stor og ga ham Isak. 4 Til Isak ga jeg Jakob og Esau. Jeg ga Esau Seir-fjellet som eiendom, mens Jakob og hans barn dro ned til Egypt.
• 1 Sam 12:22 : 22 For Herren vil ikke forlate sitt folk, for sitt store navns skyld, fordi han har villet gjøre dere til sitt folk.
• Neh 9:7-9 : 7 Du er Herren Gud, som utvalgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea, og du ga ham navnet Abraham. 8 Du fant hans hjerte trofast foran deg og inngikk en pakt med ham om å gi hans etterkommere Kanaanittenes, Hettittenes, Amorittenes, Perisittenes, Jebusittenes og Girgasittenes land. Du oppfylte dine ord, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Du gjorde tegn og undre mot farao, alle hans tjenere og alt folket i landet hans, siden du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem, og du gjorde deg et navn, slik det er den dag i dag. 11 Du skilte havet foran dem, slik at de gikk midt igjennom på tørt land, og du kastet deres forfølgere i dypet som en stein i mektige vann. 12 Du ledet dem om dagen med en skystøtte og om natten med en ildstøtte for å lyse på veien de skulle gå. 13 Du kom ned på Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen. Du ga dem rette og sanne lover, gode forskrifter og påbud. 14 Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem og gav dem bud, forskrifter og lov ved din tjener Moses. 15 Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne og vann fra en klippe når de var tørste. Du sa til dem at de skulle gå inn og innta landet du hadde løftet dem med høyre hånd å gi. 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre dine bud. 17 De ville ikke lytte, husket ikke de undrene du gjorde for dem, men gjorde nakken stiv og satte opp en leder for å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke. 18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: "Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt," og gjorde store bespottelser. 19 Du forlot dem ikke i ørkenen på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten forlot dem ikke om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten ikke om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå. 20 Du ga din gode Ånd for å lære dem. Du nektet ikke deres munn manna og ga dem vann for deres tørst. 21 I førti år forsørget du dem i ørkenen; de manglet ingenting; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp. 22 Du ga dem riker og nasjoner, og fordelte dem i hvert hjørne. De tok over landet til Sihon, kongen av Hesbon, og Og, kongen av Basan. 23 Du gjorde deres barn mange som stjernene på himmelen, og førte dem til landet du hadde lovet deres fedre at de skulle gå inn i og ta til eie. 24 Sønnene gikk inn og tok landet i eie, og du ydmyket innbyggerne i landet, kanaaneerne, foran dem. Du ga dem og deres konger og folket i landet i deres hånd, slik at de gjorde med dem som de ville. 25 De inntok befestede byer og et rikt land, og overtok hus som var fulle av alle gode ting, utgravde brønner, vingårder, olivenlunder og frukttrær i overflod. De åt, ble mette, og ble fete, og nøt din store godhet. 26 Men så ble de trassige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak sin rygg, og drepte dine profeter som vitnet for å vende dem til seg, og de gjorde store bespottelser. 27 Derfor ga du dem i fiendens hånd, og de plaget dem. Men når de ropte til deg i sin nød, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra fiendens hånd. 28 Når de så fikk ro, vendte de tilbake til å gjøre ondt for ditt ansikt, så du forlot dem i fiendens hånd, og de hersket over dem. Men når de omvendte seg og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem mange ganger etter din barmhjertighet. 29 Du advarte dem for å vende dem til din lov, men de handlet hovmodig, ville ikke høre dine bud, og syndet mot dine lover, som et menneske skal gjøre for å leve ved dem. De snudde ryggen stivnakket til og ville ikke høre. 30 Mange år ventet du over dem, advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de vendte seg ikke mot advarselene. Derfor ga du dem i hendene på folkeslagene. 31 Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke helt ende på dem, og du forlot dem ikke, for du er nådig og barmhjertig. 32 Så nå, vår Gud, du store, mektige og forferdelige Gud som holder pakten og viser miskunn, la ikke all denne lidelsen virke mindre i dine øyne som har rammet oss, våre konger, fyrster, prester, profeter, fedre og hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til i dag. 33 Du har vært rettferdig i alt som har skjedd med oss, for du handlet trofast, mens vi var ugudelige. 34 Våre konger, fyrster, prester og fedre har ikke fulgt din lov, ikke hørt etter dine bud og vitnesbyrd, som du advarte dem med. 35 De tjente deg ikke i sitt rike, i din store godhet som du ga dem, i det brede og rike land du satte foran dem. De vendte ikke om fra sine onde handlinger. 36 Se, vi er slaver i dag, ja, i landet du ga våre fedre for å spise frukten av og de gode tingene der, se, vi er slaver der. 37 Og den inntekten vokser for kongene du har satt over oss for våre synders skyld. De hersker over våre kropper og vårt fe etter sin vilje, og vi er i stor nød. 38 På grunn av alt dette gjør vi en forpliktende avtale og skriver den ned, forseglet av våre fyrster, levitter og prester.
• Sal 94:14 : 14 For Herren vil ikke forkaste sitt folk, han vil ikke forlate sin eiendom.
• Sal 107:2-3 : 2 Det må de si som er frelst av Herren, de som han har frigjort fra fiendens hånd, 3 og de som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
• Jes 41:2 : 2 Hvem vekket den rettferdige fra øst, hvem kalte ham til å følge seg, hvem overgav folkene til ham og lot ham herske over konger, hvem ga dem som støv for hans sverd, som halm for hans bue?
• Jes 41:8 : 8 Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, Abrahams, min venns ætt!
• Jes 43:5-6 : 5 Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg vil bringe din slekt fra øst og samle deg fra vest. 6 Jeg vil si til nord: Gi slipp, og til sør: Hold ikke tilbake. Bring mine sønner fra det fjerne og mine døtre fra jordens ender.
• Jer 33:25-26 : 25 Så sier Herren: Hvis min pakt med dag og natt ikke består, og hvis jeg ikke har fastsatt himmelens og jordens lover, 26 da vil jeg også forkaste Jakobs og Davids ætt, min tjener, så jeg ikke vil ta fra hans ætt de som skal herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg vil føre dem tilbake fra fangenskapet og vise dem nåde.
• Luk 13:29 : 29 Og de skal komme fra øst og vest, og fra nord og sør, og sitte til bords i Guds rike.
• Rom 11:1-2 : 1 Derfor sier jeg: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte! Jeg er jo også en israelitt, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme. 2 Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han treder fram for Gud mot Israel og sier: