Da Festus kom til provinsen, etter tre dager drog han fra Caesarea opp til Jerusalem.

Da informerte overpresten og jødenes ledere ham om Paulus, og ba ham.

De ønsket å ha ham sendt til Jerusalem, for de planla å legge en bakholdsplan for å drepe ham.

Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Caesarea, og at han selv ville dra dit kort tid etter.

La derfor de av dere som kan, gå ned med meg og anklage denne mannen, hvis det virkelig finnes noe galt i ham.

Etter mer enn ti dager blant dem, dro han ned til Caesarea. Neste dag, mens han satt på dommersetet, befalte han at Paulus skulle hentes inn.

Og da han kom, sto jødene som var kommet ned fra Jerusalem rundt ham, og la frem mange og alvorlige anklager mot Paulus, som de ikke kunne bevise.

Mens han forsvaret seg, sa han: 'Jeg har ikke forbrutt meg verken mot jødenes lov, mot templet, eller mot Caesar.'

Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, svarte Paulus og sa: 'Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt over disse tingene der?'

Da sa Paulus: 'Jeg står foran Cesars domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.'

For hvis jeg har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke for døden, men hvis de ikke har bevis for anklagene mot meg, kan ingen levere meg til dem. Jeg appellerer til Caesar.

Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: 'Har du appellert til Cesar? Til Cesar skal du gå.'

Og etter noen dager kom kong Agrippa og Bernice til Caesarea for å hilse på Festus.

Og da de hadde vært der mange dager, forklarte Festus kongen om Paulus' sak, og sa: 'Det er en viss mann som er holdt i lenker av Felix:'

Da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste av jødene meg om ham og ba om dom mot ham.

Og til dem svarte jeg: 'Det er ikke romersk skikk å overlevere noen til døden, før den anklagede får møte sine anklagere ansikt til ansikt, og får lov til å forsvare seg mot de anklagene som er rettet mot ham.'

Derfor, da de kom hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet, og befalte at mannen skulle bli ført frem.

Da anklagerne sto frem, fremførte de ikke de anklagene jeg hadde forventet.

Men de hadde visse spørsmål mot ham angående deres egen tro, og om Jesus, som var død, og som Paulus påsto var i live.

Siden jeg var usikker på slike spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra opp til Jerusalem for å bli dømt over disse sakene.

Men da Paulus hadde appellert om å bli stilt for høringen for Augustus, befalte jeg at han skulle bli holdt inntil jeg kunne sende ham til Caesar.

Da sa Agrippa til Festus: 'Jeg vil også høre mannen selv.' 'I morgen,' sa han, 'skal du høre ham.'

Neste dag kom Agrippa og Bernice med stor prakt. De gikk inn i høringsrommet, sammen med de høye offiserene og byens ledere. På Festus' ordre ble Paulus hentet fram.

Og Festus sa: 'Kong Agrippa, og alle menn som er her til stede med oss, dere ser denne mannen, som hele jødemengden har behandlet meg om, både i Jerusalem og også her, og roper at han ikke bør leve lenger.'

Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som var verdt døden, og at han selv hadde appeller til Augustus, har jeg bestemt meg for å sende ham.

Jeg har ikke noe spesifikt å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg brakt ham hit, spesielt for deg, kong Agrippa, så jeg kan ha noe å skrive om saken etter at den er vurdert.

Det virker urimelig for meg å sende en fange uten å oppgi de forbrytelsene han er anklaget for.