Verse 1
Moses svarte: Se, de vil ikke tro meg eller høre stemmen min, for de vil si: Herren har ikke vist seg for deg.
Verse 2
Og Herren sa til ham: Hva har du i hånden din? Og han sa: En stang.
Verse 3
Og han sa: Kast den på bakken. Og han kastet den på bakken, og den ble en slange; og Moses flyktet fra den.
Verse 4
Og han sa: Strekk ut hånden og ta den i halen. Og han strakte ut hånden, tok den, og den ble en stav igjen i hånden hans.
Verse 5
Slik at de kan tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for deg.
Verse 6
Og Herren sa videre: Legg hånden din inn til brystet. Og han la hånden sin der; og da han tok den ut igjen, se, var hånden hans hvit som snø.
Verse 7
Og han la hånden sin tilbake inn til brystet og trakk den ut igjen, og se, den ble lik som den andre hånden hans.
Verse 8
Og det skal skje, hvis de ikke vil tro deg, eller høre stemmen fra det første tegnet, at de vil tro på stemmen fra det siste tegnet.
Verse 9
Og det skal skje, at hvis de ikke vil tro deg, eller høre stemmen fra disse to tegnene, så skal du ta vannet fra elven, og helle det ut på den tørre jorden: og vannet som du tar fra elven skal bli blod på den tørre jorden.
Verse 10
Og Moses sa til Herren: Jeg ber deg, Herre, jeg er ikke en god taler, hverken før eller nå som du har talt til din tjener; for jeg har vansker med ordene.
Verse 11
Og Herren sa til ham: Hvem har laget menneskets munn? Eller hvem gjør den stumme, den døve, den seende eller den blinde? Er det ikke jeg, Herren?
Verse 12
Gå derfor, og jeg vil være med deg når du skal tale og lære deg hva du skal si.
Verse 13
Og han sa: Jeg ber deg, Herre, send meg ved den du ønsker å sende.
Verse 14
Og Herrens vrede ble tent mot Moses, og han sa: Er ikke Aron, levitten, broren din? Jeg vet at han kan tale godt. Og se, han kommer ut for å møte deg, og når han ser deg, vil han glede seg i sitt hjerte.
Verse 15
Og du skal tale til ham og gi ham ord å si; og jeg vil være med munnen din og med hans, og jeg vil lære dere hva dere skal gjøre.
Verse 16
Og han skal være din taler til folket; og han skal være som en munn for deg, og du skal være som Gud for ham.
Verse 17
Og du skal ta denne staven i hånden din, med hvilken du skal gjøre tegn.
Verse 18
Og Moses gikk tilbake til Jetro, svigerfaren sin, og sa: Jeg ber deg, la meg dra tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de enda lever. Jetro sa til Moses: Gå i fred.
Verse 19
Og Herren sa til Moses i Midian: Dra tilbake til Egypt, for alle som søkte etter livet ditt, er døde.
Verse 20
Og Moses tok sin kvinne og sine sønner, satte dem på et esel, og dro tilbake til Egypt; han tok Guds stav i hånden.
Verse 21
Og Herren sa til Moses: Når du dra tilbake til Egypt, skal du gjøre alle de under som jeg har gitt deg i hånden foran Farao; men jeg vil harden hans hjerte, så han ikke vil la folket gå.
Verse 22
Og du skal si til Farao: Slik sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Verse 23
Og du skal si til Farao: Slik sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte. La min sønn gå, så han kan tjene meg; og hvis du nekter å la ham gå, se, jeg vil slå ned din sønn, din førstefødte.
Verse 24
Og det skjedde underveis i herberget at Herren møtte ham og ønsket å drepe ham.
Verse 25
Da tok Sippora en skarp stein, beskåret forhuden til sønnen sin, kastet den ved føttene hans og sa: Sannelig, du er en blodig ektemann for meg!
Verse 26
Så lot han henne gå; da sa hun: Du er en blodig ektemann, på grunn av omskjæringen.
Verse 27
Og Herren sa til Aron: Gå ut i ørkenen for å møte Moses. Og han gikk og møtte ham på Guds fjell og kysset ham.
Verse 28
Og Moses fortalte Aron alle ordene fra Herren som hadde sendt ham, og alle tegnene han hadde befalt ham.
Verse 29
Og Moses og Aron gikk og samlet sammen alle de eldste blant Israels barn.
Verse 30
Og Aron talte alle de ordene som Herren hadde talt til Moses, og han gjorde tegnene for folkets åsyn.
Verse 31
Og folket trodde; og da de hørte at Herren hadde besøkt Israels barn, og at han hadde sett deres nød, bøyde de hodene og tilbad.