Markus 9:19
Han svarte ham og sa: O vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg stå ut med dere? Bring ham til meg.
Han svarte ham og sa: O vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg stå ut med dere? Bring ham til meg.
Han svarte dem: Du vantro slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg.
Han svarte: Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg!
Han svarte dem: "Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Før ham til meg."
Han svarte ham og sa: Å, vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg!
Da svarte han dem: Å, du vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg.
Han svarte: Å, du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham hit til meg.
Han svarte ham og sa: O vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg!
Jesus svarte dem: Du vantro slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg.
Han svarte ham og sa: Å, vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg.
Jesus svarte: «Å, dere vantro, hvor lenge skal jeg være med dere, og hvor lenge skal jeg tåle dere? Ta ham hit!»
Han svarte dem da og sa: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg!»
Han svarte dem da og sa: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg!»
Da sa han: «Du vantro generasjon! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Bring gutten hit til meg.»
Jesus replied, 'O unbelieving generation, how long must I be with you? How long must I put up with you? Bring him to me.'
Han svarte dem og sa: Å, dere vantro generasjon! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Bring ham hit til meg.
Men han svarede dem og sagde: O du vantro Slægt! hvor længe skal jeg være hos eder? hvor længe skal jeg taale eder? Bringer ham til mig.
He answereth him, and saith, O faithless generation, how long shall I be with you? how long shall I suffer you? bring him unto me.
Han svarte: Du vantro slekt, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham hit til meg.
He answered and said to him, O faithless generation, how long shall I be with you? How long shall I put up with you? Bring him to me.
Han svarte dem: "Utro generasjon, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg."
Han svarte: 'Å, vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham hit til meg.'
Han svarte dem: Du vantro slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg.
Han svarte dem: Å, vantro slekt, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg.
He answered him and sayd: O generacion wt out faith how longe shall I be with you? How longe shall I suffre you? Bringe him vnto me.
He answered him, and sayde: O thou vnfaithfull generacion, how longe shal I be with you? How longe shal I suffre you? Brynge hi hither to me.
Then he answered him, & said, O faithlesse generation, how long now shall I be with you! how long now shall I suffer you! Bring him vnto me.
He aunswereth hym, and sayth: O faythlesse nation, howe long shall I be with you? how long shall I suffer you? Bryng hym vnto me.
He answereth him, and saith, ‹O faithless generation, how long shall I be with you? how long shall I suffer you? bring him unto me.›
He answered him, "Unbelieving generation, how long shall I be with you? How long shall I bear with you? Bring him to me."
And he answering him, said, `O generation unbelieving, till when shall I be with you? till when shall I suffer you? bring him unto me;'
And he answereth them and saith, O faithless generation, how long shall I be with you? how long shall I bear with you? bring him unto me.
And he answereth them and saith, O faithless generation, how long shall I be with you? how long shall I bear with you? bring him unto me.
And he said to them in answer, O generation without faith, how long will I have to be with you? how long will I put up with you? let him come to me.
He answered him, "Unbelieving generation, how long shall I be with you? How long shall I bear with you? Bring him to me."
He answered them,“You unbelieving generation! How much longer must I be with you? How much longer must I endure you? Bring him to me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Og da de kom til folkemengden, kom en viss mann til ham, knelende, og sa:
15"Herre, ha medfølelse med sønnen min; for han er lidelsessyk og lider mye, for han faller ofte i ilden, og ofte i vannet."
16Og jeg har ført ham til dine disipler, men de klarte ikke å helbrede ham.
17Da svarte Jesus og sa: "Å, vantro og vranglærde generasjon, hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Bring ham hit til meg."
18Og Jesus befalte den onde ånden, og den gikk ut av ham; og barnet ble helbredet i løpet av den timen.
19Da kom disiplene til Jesus for å spørre ham, og sa: "Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?"
38Og, se, en mann i mengden ropte ut: Mester, jeg ber deg, se på sønnen min, for han er alt jeg har.
39Og, se, en ånd tar ham, og han roper plutselig, og ryster ham så han skummer; han slår ham hardt og forlater ham.
40Og jeg ba dine disipler om å drive ham ut; men de kunne ikke.
41Jesus svarte og sa: O troløse og vrange slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Bring sønnen din hit.
42Og mens han enda var på vei, kastet djevelen ham ned og ristet ham. Og Jesus irettesatte den urene ånden, og helbredet barnet, og ga ham tilbake til hans far.
20Og de brakte ham til ham; og da han så ham, rev ånden ham straks; og han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
21Og han spurte hans far: Hvor lenge har dette vart for ham? Og han sa: Siden han var liten.
22Og ofte har det kastet ham i ilden og i vannet for å ødelegge ham; men hvis du kan gjøre noe, så vær barmhjertig mot oss, og hjelp oss.
16Og han spurte de skriftlærde: Hva spør dere dem om?
17Og en av mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, som har en stum ånd;
18og hvor som helst han tar ham, river han ham; og han skummer og biter tennene, og blir helt utmattet. Jeg snakket til dine disipler om at de skulle drive ham ut, men de kunne ikke.
24Og straks ropte barnefaren ut og sa med tårer: Herre, jeg tror; hjelp meg mot min vantro.
25Da Jesus så at folket kom løpende sammen, befalte han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg å komme ut av ham og ikke gå inn i ham mer.
26Og ånden skrek, og angrep ham voldsomt og kom ut av ham; og han var som om han var død; så mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp; og han sto opp.
28Og da han kom inn i huset, spurte disiplene ham privat: Hvorfor kunne ikke vi drive ham ut?
29Og han sa til dem: Denne slaget kan ikke komme ut av noe annet enn ved bønn og faste.
39Og de som gikk foran irettesatte ham og sa at han skulle tie munnen; men han ropte så mye mer, Du Davids sønn, vær meg nådig.
40Og Jesus stod stille, og befalte at han skulle bli brakt til ham: og da han kom nær, spurte han ham,
7Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds høyeste Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg.
8For han sa til ham: Kom ut av mannen, du urene ånd.
12Og han sukket dypt i sin ånd og sa: «Hvorfor søker denne generasjonen et tegn? Sannelig, jeg sier dere, det skal ikke gis noe tegn til denne generasjonen.»
23Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd; og han ropte ut,
24og sa: La oss være i ro; hva har vi med deg å gjøre, du Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, Guds Hellige.
25Og Jesus irettesatte ham og sa: Ti stille, og kom ut av ham.
26Og da den urene ånden hadde ristet ham og ropt med høy stemme, kom han ut av ham.
28Da han så Jesus, ropte han ut og falt ned for ham, og med høy røst sa han: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn, den Høyeste? Jeg ber deg, plager meg ikke.
29For han hadde befalt den urene ånden å komme ut av mannen. For ofte hadde den grepet ham; og han ble holdt bundet med lenker og i jerngrep; men han brøt båndene og ble drevet av djevelen inn i ørkenen.
35Og Jesus irettesatte ham og sa: Hold fred, og kom ut av ham. Og da den onde ånden hadde kastet ham midt i blant dem, kom han ut av ham og gjorde ham ikke noe vondt.
19Men Jesus tillot ham ikke, men sa til ham: Gå hjem til vennene dine, og fortell dem hvor store ting Herren har gjort for deg, og hvordan han har hatt medfølelse med deg.
29Og se, de ropte ut og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å plage oss før tiden?
25Og han sa til dem: Hvor er deres tro? Og de, redde, undret seg, og sa til hverandre: Hvilken mann er dette! For han befaler til og med vinden og vannet, og de adlyder ham.
32Og de brakte til ham en som var døv og hadde talehemning; og de ba ham om å legge hånden på ham.
40Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan er det at dere ikke har tro?
11Og urene ånder, da de så ham, falt ned for ham og ropte og sa: Du er Guds Sønn.
35Jesus hørte at de hadde kastet ham ut; og da han fant ham, sa han til ham: Tror du på Guds Sønn?
36Han svarte og sa: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?
29Og når folket samlet seg, begynte han å si: Dette er en ond generasjon; de søker et tegn; og det skal ikke bli gitt noe tegn, annet enn Jonas profetens tegn.
22Så ble det ført til ham en som var besatt av en demon, blind og stum; og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme både talte og så.
10Og han ba ham mye om at han ikke måtte sende dem bort fra stedet.
4For han hadde ofte vært bundet med fotlenker og lenker, men han hadde revet dem av, og lenkene var blitt brutt i stykker; ingen kunne temme ham.
21Og han sa til dem: «Hvordan er det mulig at dere ikke forstår?»
34Og han så opp til himmelen, sukket, og sa til ham: "Effata", det betyr: "Bli åpnet."
23Men han svarte henne ikke et ord. Og hans disipler kom og ba ham og sa: Send henne bort; for hun roper etter oss.