Til slutt, brødre, ber vi dere og oppmuntrer dere i Herren Jesus, slik dere har mottatt fra oss hvordan dere skal vandre og glede Gud, så dere kan bli stadig rikere.

For dere vet hvilke befalinger vi ga dere gjennom Herren Jesus.

For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse: at dere holder dere borte fra utukt.

La hver enkelt av dere vite hvordan han skal kontrollere sitt eget legeme i hellighet og ære.

Ikke i lidenskapelig begjær, slik også de folkeslagene som ikke kjenner Gud gjør.

At ingen går utover og utnytter sin bror i denne saken, fordi Herren er den som hevner seg på alt dette, som vi også har fortalt dere og advart dere om.

For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til hellighet.

Derfor, den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, som også har gitt oss sin Hellige Ånd.

Når det gjelder broderkjærlighet, har dere ikke behov for at noen skriver til dere, for dere er selv blitt lært av Gud å elske hverandre.

Og dere gjør faktisk dette mot alle brødrene over hele Makedonia. Men vi oppmuntrer dere, brødre, til å gjøre enda mer.

Og hold ære i å leve stille, gjøre deres egne saker og arbeide med deres egne hender, som vi har befalt dere.

Slik at dere kan vandre anstendig overfor dem utenfor og ikke ha behov for noe.

Men jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om dem som er sovnet inn, for at dere ikke skal sørge slik som de andre som ikke har noe håp.

For hvis vi tror at Jesus døde og oppstod, så vil Gud også føre de som har sovnet inn, med Jesus.

For dette sier vi dere ved Herrens ord, at vi som lever, som blir tilbake ved Herrens komme, ikke vil komme foran de som er sovnet inn.

For Herren selv skal med et rop, med en overengels røst og med Guds basun, stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal først oppstå.

Deretter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem bli rykket opp i skyer for å møte Herren i luften, og slik skal vi alltid være med Herren.

Trøst derfor hverandre med disse ordene.