Verse 1
En av de sju englene som hadde de sju skålene kom og talte med meg, og sa: «Kom, jeg skal vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved de mange vannene.
Verse 2
Med henne har jordens konger drevet hor, og de som bor på jorden er blitt drankne av hennes horevin.»
Verse 3
Og han førte meg i Ånden til en ørken, og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr som var fullt av bespottende navn og hadde sju hoder og ti horn.
Verse 4
Kvinnen var kledd i purpur og skarlagensrødt og var prydet med gull, edelstener og perler. Hun hadde i hånden et beger av gull, fullt av styggheter og av hennes uglene skams vett.
Verse 5
På hennes panne var det skrevet et navn: Mysterium, Babylon den store, mor til horene og stygghetene på jorden.
Verse 6
Jeg så kvinnen full av blodet fra de hellige og fra Jesu vitner; og da jeg så henne, undret jeg meg storlig.
Verse 7
Engelen sa til meg: «Hvorfor undret du deg? Jeg skal fortelle deg mysteriet med kvinnen og dyret som bærer henne, det med de sju hodene og de ti hornene.
Verse 8
Dyret du så, var, og er ikke, men skal stige opp fra avgrunnen og gå til undergang. De som bor på jorden, dem hvis navn ikke står skrevet i livets bok fra verdens grunnleggelse, skal forundres når de ser dyret som var, og ikke er, men skal komme.
Verse 9
Her kreves en forstand med visdom: De sju hodene er sju fjell hvor kvinnen sitter, og de er også sju konger.
Verse 10
Fem av dem har falt, én er, og en annen er ennå ikke kommet; når han kommer, skal han bli i kort tid.
Verse 11
Dyret som var, og er ikke, er også den åttende, men er en av de sju, og går til undergang.
Verse 12
De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått rike, men skal få en kongelig myndighet sammen med dyret for én time.
Verse 13
Disse har én hensikt, og de gir sin makt og autoritet til dyret.
Verse 14
De skal føre krig mot Lammet, men Lammet skal seire over dem, for det er Herrenes Herre og Kongenes Konge, og de som er med det, er kalte, utvalgte og trofaste.»
Verse 15
Han sa til meg: «Vannene du så, hvor skjøgen sitter, er folk, skarer, nasjoner og tungemål.
Verse 16
De ti hornene du så, og dyret, de skal hate skjøgen, gjøre henne øde og naken, spise hennes kjøtt og brenne henne i ild.
Verse 17
For Gud har lagt det i deres hjerter å utføre hans hensikt ved å ha én felles hensikt og gi sitt rike til dyret, inntil Guds ord er fullbyrdet.
Verse 18
Kvinnen du så, er den store byen som har herredømme over jordens konger.