På den tiden begynte kong Herodes å forfølge noen av dem som tilhørte menigheten.

Han lot drepe Jakob, broren til Johannes, med sverd.

Da Herodes så at dette gledet jødene, bestemte han seg for også å ta Peter til fange. (Det var under de usyrede brøds dager.)

Han tok Peter og satte ham i fengsel, og overlot ham til fire grupper med soldater som skulle vokte ham. Han planla å føre ham fram for folket etter påske.

Slik ble Peter holdt i fengsel; men menigheten ba ivrig til Gud for ham.

Da Herodes skulle føre ham fram, var Peter den natten i fengsel og sov mellom to soldater, med lenker om hendene. Vaktpostene sto foran døren og passet på fengselet.

Se, en engel fra Herren sto ved ham, og et lys skinte i rommet. Han traff Peter i siden og vekket ham og sa: «Reis deg raskt!» Og lenkene falt av hendene hans.

Engelen sa til ham: «Gjør deg i stand og ta på deg sandaler!» Og han gjorde det. Så sa engelen til ham: «Kle deg i kappen din og følg meg!»

Peter gikk ut og fulgte etter engelen, og han visste ikke at det som skjedde var virkelig, men trodde han så et syn.

De gikk forbi den første og deretter den andre vakten, og kom til den jernporten som førte inn til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv. Da de kom ut, gikk de ett stykke av gangen, og straks forlot engelen ham.

Da kom Peter til seg selv og sa: «Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt det jødene forventet.»

Da han hadde tenkt over dette, dro han til huset til Maria, mor til Johannes, som også ble kalt Markus; der var det mange samlet og ba.

Da Peter banket på inngangsdøren, kom en jente ved navn Rhoda og svarte.

Da hun gjenkjente Peters stemme, glemte hun av glede å åpne porten, men hun løp inn og forkynte at Peter sto ved porten.

De sa til henne: «Du er gal.» Men hun insisterte på at det var slik. De sa: «Det må være hans engel.»

Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt overrasket.

Han ba dem med hånden om å være stille, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Så dro han bort og gikk til et annet sted.

Da det ble dag, var det stor uro blant soldatene over hva som var blitt av Peter.

Herodes lette etter ham, men da han ikke fant ham, avhørte han vaktene og befalte at de skulle henrettes. Så dro han fra Judea til Caesarea og oppholdt seg der.

Men Herodes var i konflikt med innbyggerne i Tyros og Sidon. De kom enstemmig til ham og fikk en viss Blastus, kongens kammertjener, til å be om fred; for landet deres var avhengig av kongens landbrød.

På den bestemte dagen førte Herodes på seg kongelige klær, satte seg på sitt sete og talte til dem.

Og folket ropte: «Det er Guds stemme, ikke menneskets stemme.»

Straks slo en engel fra Herren ham, fordi han ikke ga æren til Gud; og han ble oppspist av mark og døde.

Men Guds ord vokste og spredte seg mer og mer.

Barnabas og Saul vendte tilbake fra Jerusalem etter å ha fullført sin tjeneste, og tok også med seg Johannes, han som ble kalt Markus.