Det var en mann ved navn Lasarus, som kom fra Betania, landsbyen til Maria og hennes søster Marta.

(Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket føttene hans med håret sitt; hennes bror Lasarus var syk.)

Søstrene sendte bud til ham og sa: «Herre, se, ham som du elsker, er syk.»

Da Jesus fikk høre det, sa han: «Denne sykdommen fører ikke til døden, men er til Guds ære, slik at Guds Sønn kan bli æret ved den.»

Jesus elsket Marta, søsteren hennes, og Lasarus.

Da han hørte at han var syk, forble han der to dager.

Deretter sa han til disiplene: «La oss dra tilbake til Judea.»

Disiplene sa til ham: «Rabbi, nylig søkte jødene å steine deg; vil du gå dit igjen?»

Jesus svarte: «Er ikke dagen tolv timer? Om noen går om dagen, snubler han ikke, fordi han ser lyset i denne verden.

Men om noen går om natten, faller han, fordi lyset ikke er i ham.»

Dette sa han, og så sa han til dem: «Vår venn Lasarus er død, men jeg går for å vekke ham.»

Disiplene sa til ham: «Herre, hvis han har sovnet, vil han bli frisk.»

Men Jesus snakket om hans død, mens de trodde han snakket om vanlig søvn.

Så sa Jesus tydelig til dem: «Lasarus er død.»

Og jeg gleder meg for deres skyld, fordi dere skal tro, mens jeg ikke var der; la oss nå gå til ham.»

Da sa Tomas, som ble kalt Didymus, til de andre disiplene: «La oss gå sammen, så vi kan dø med ham.»

Da Jesus kom, fant han at Lasarus allerede hadde vært i graven i fire dager.

Betania var ikke langt fra Jerusalem, omtrent tre kilometer unna.

Mange jøder hadde da kommet for å trøste Marta og Maria i forhold til deres bror.

Da Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun for å møte ham, men Maria satt fortsatt hjemme.

Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min ha dødd.»

Men jeg vet at selv nå vil Gud gi deg alt du ber om.»

Jesus sa til henne: «Din bror skal komme tilbake til livet.»

Marta sa til ham: «Jeg vet at han skal oppstå igjen på den siste dagen.»

Jesus sa til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve, om han enn dør.

Og enhver som lever og tror på meg, skal aldri dø. Tror du dette?»

Hun sa til ham: «Ja, Herre. Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som kommer til verden.»

Da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte på Maria, søsteren sin, og hvisket: «Mester er her og kaller på deg.»

Da hun hørte dette, reiste hun seg raskt og gikk til ham.

Jesus hadde ikke enda kommet inn i landsbyen, men var der hvor Marta hadde møtt ham.

Da jødene, som var sammen med Maria i huset for å trøste henne, så at hun stod opp raskt og gikk ut, sa: «Hun går til graven for å gråte der.»

Maria kom dit hvor Jesus var, og da hun så ham, falt hun ned ved føttene hans og sa: «Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min ha dødd.»

Da Jesus så henne gråte, og jødene som var kommet med henne gråte, ble han opprørt i ånden og dypt rørt.

Og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De sa til ham: «Herre, kom og se.»

Jesus gråt.

Så sa jødene: «Se hvor han elsket ham!»

Og noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også hindret dette fra å skje?»

Jesus, igjen opprørt inni seg, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran inngangen.

Jesus sa: «Ta bort steinen.» Marta, søsteren til den døde, sa til ham: «Herre, han lukter allerede, for han har vært død i fire dager.»

Jesus sa til henne: «Jeg sa deg at hvis du tror, skal du se Guds herlighet.»

De tok derfor bort steinen der den døde lå. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg for at du alltid hører meg.

Jeg visste at du alltid hører meg; men for folket som står rundt, sa jeg dette for at de skal tro at du har sendt meg.»

Og etter å ha sagt dette, ropte han med høy røst: «Lasarus, kom ut!»

Og den døde kom ut, bundet på føttene og hendene med bind, og ansiktet hans var pakket i et klede. Jesus sa til dem: «Løs ham, og la ham gå!»

Mange av jødene som hadde kommet til Maria, og sett hva Jesus gjorde, trodde på ham.

Men noen av dem gikk til fariseerne og sa til dem hva Jesus hadde gjort.

Da samlet overprestene og fariseerne rådet og sa: «Hva skal vi gjøre? For denne mannen gjør mange mirakler.»

Hvis vi lar ham fortsette slik, vil alle komme til å tro på ham; og romerne vil komme og ta både vår plass og vårt folk.»

Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest dette året, sa til dem: «Dere vet ikke hva dere snakker om.

Dere tenker ikke på at det er til vårt beste at én mann dør for folket, enn at hele nasjonen går tapt.»

Dette sa han ikke av seg selv, men som yppersteprest dette året profeterte han at Jesus skulle dø for folket.

Og ikke bare for nasjonen, men også for å samle Guds barn som var spredd sammen til ett.

Fra den dagen av planla de å drepe ham.

Jesus vandret derfor ikke lenger åpenlyst blant jødene, men dro bort derfra til en by nær ørkenen, til en by kalt Efraim, og der oppholdt han seg med disiplene sine.

Det var nær påskefesten for jødene, og mange gikk opp til Jerusalem fra landet før påske for å rense seg.

De søkte etter Jesus og sa til hverandre mens de stod i templet: «Hva tror dere? Kommer han ikke til høytiden?»

Men både overprestene og fariseerne hadde gitt ordre om at om noen visste hvor han var, skulle han meddeles, så de kunne gripe ham.