Det var en mann fra Ramatajim-Sofim, i Efraims fjelland. Han het Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efraimitt.

There was a man from Ramathaim-Zophim, in the hill country of Ephraim. His name was Elkanah, the son of Jeroham, the son of Elihu, the son of Tohu, the son of Zuph, an Ephrathite.

Han hadde to koner. Den ene het Hanna og den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen.

He had two wives. The name of one was Hannah, and the name of the other was Peninnah. Peninnah had children, but Hannah had no children.

Hvert år dro denne mannen opp fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Shilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.

Year after year, this man would go up from his city to worship and to offer sacrifices to the LORD of Hosts at Shiloh, where Eli's two sons, Hophni and Phinehas, served as priests of the LORD.

En dag, når Elkana ofret, ga han deler av kjøttet til sin kone Peninna og til hennes sønner og døtre.

On the day Elkanah sacrificed, he would give portions of the meat to his wife Peninnah and to all her sons and daughters.

Men til Hanna ga han en spesiell del, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv, for han elsket henne.

But to Hannah he gave a double portion because he loved her, though the LORD had closed her womb.

Hennes rival, Peninna, provoserte henne for å få henne til å føle seg nedverdiget, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.

Her rival provoked her severely to irritate her because the LORD had closed her womb.

Dette skjedde hvert år når de dro opp til Herrens hus. Slik provoserte Peninna henne, og Hanna gråt og nektet å spise.

This went on year after year. Whenever Hannah went up to the house of the LORD, her rival would provoke her, and she would weep and not eat.

Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Og hvorfor er hjertet ditt trist? Er jeg ikke bedre for deg enn ti sønner?'

Then her husband Elkanah said to her, 'Hannah, why are you crying? Why don’t you eat? Why is your heart grieved? Am I not better to you than ten sons?'

Etter at de hadde spist og drukket i Shilo, reiste Hanna seg. Eli, presten, satt på sin stolfot ved dørstolpen til Herrens tempel.

After they had eaten and drunk in Shiloh, Hannah arose. Now Eli the priest was sitting on a chair by the doorpost of the temple of the LORD.

I sin store sorg bad Hanna til Herren og gråt sårt.

In her deep anguish, Hannah prayed to the LORD, weeping bitterly.

Hun avla et løfte og sa: 'Herren, hærskarenes Gud, om du ser på din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for alle hans dager, og barberkniv skal aldri komme på hans hode.'

She made a vow, saying, 'LORD of Hosts, if You will indeed look upon the affliction of Your servant and remember me, and not forget Your servant, but give Your servant a son, then I will give him to the LORD all the days of his life, and no razor shall ever touch his head.'

Mens hun fortsatte å be for Herren, fulgte Eli med på munnen hennes.

As she continued praying before the LORD, Eli observed her mouth.

Hanna talte inni seg; kun leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var beruset.

Hannah was speaking in her heart; only her lips moved, but her voice was not heard. Therefore, Eli thought she was drunk.

Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du være beruset? Sørg for at vinen forlater deg.'

Eli said to her, 'How long will you remain drunk? Put away your wine!'

Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne med en tung ånd. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg utøste min sjel for Herrens åsyn.'

Hannah answered, 'No, my lord. I am a woman deeply troubled. I have not been drinking wine or strong drink, but I have been pouring out my soul before the LORD.'

Ta ikke din tjenestekvinne for en ubrukelig kvinne, for jeg har talt ut fra min store sorg og pine.'

Do not consider your servant a worthless woman. It is out of my great sorrow and distress that I have been speaking until now.'

Da svarte Eli: 'Gå i fred, og måtte Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'

Then Eli answered, 'Go in peace, and may the God of Israel grant you what you have asked of Him.'

Hun sa: 'Måtte din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne.' Deretter gikk hun sin vei, spiste igjen, og hennes ansikt var ikke lenger nedtrykt.

She said, 'May your servant find favor in your eyes.' Then she went her way, and she ate, and her face was no longer downcast.

Tidlig neste morgen bøyde de seg for Herren, og vendte så tilbake til hjemmet sitt i Rama. Elkana hadde omgang med sin kone Hanna, og Herren husket henne.

Early in the morning, they arose and worshiped before the LORD, and then they returned to their home in Ramah. Elkanah was intimate with his wife Hannah, and the LORD remembered her.

Etter en tid ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg har bedt Herren om ham.'

In the course of time, Hannah conceived and gave birth to a son. She named him Samuel, saying, 'Because I asked the LORD for him.'

Elkana dro igjen opp med hele sitt hus for å ofre til Herren det årlige slaktofferet og for å oppfylle sitt løfte.

When Elkanah and all his household went up to offer the annual sacrifice to the LORD and to fulfill his vow,

Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Når gutten er avvent, vil jeg ta ham med opp og vise ham for Herren, slik at han kan bli der for alltid.'

Hannah did not go. She said to her husband, 'After the boy is weaned, I will take him to appear before the LORD, and he will remain there permanently.'

Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør hva du mener er best. Bli til du har avvent ham; måtte Herren stadfeste sitt ord.' Så ble kvinnen igjen og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.

Elkanah her husband said to her, 'Do what seems best to you. Stay here until you have weaned him; only may the LORD establish His word.' So the woman stayed and nursed her son until she weaned him.

Så snart hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med en tre år gammel okse, en efa med mel, og en sekk med vin. Hun brakte ham til Herrens hus i Shilo, og gutten var ung.

After she had weaned him, she took him along with her, along with a three-year-old bull, an ephah of flour, and a skin of wine, and brought him to the house of the LORD at Shiloh. The boy was young.

Der slaktet de oksen og førte gutten til Eli.

They slaughtered the bull and brought the boy to Eli.

Hun sa: 'Unnskyld, min herre! Så sant du lever, min herre, det var meg, kvinnen, som stod her ved din side og ba til Herren.

She said, 'Pardon me, my lord. As surely as you live, my lord, I am the woman who stood here beside you praying to the LORD.

For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg bad om.

I prayed for this boy, and the LORD has granted me what I asked of Him.

Nå låner jeg ham også til Herren. Så lenge han lever, skal han være kjærlighetens barn for Herren.' Og de bøyde seg for Herren der.

Now I give him to the LORD. For his whole life he will be given over to the LORD.' And they worshiped the LORD there.