Verse 36

Han førte folket ut etter at han hadde vist underverker og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.

Other Translations

  • Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

    Han førte dem ut, etter at han hadde gjort under og tegn i Egypt, og ved Det røde hav, og i ørkenen i førti år.

  • NT, oversatt fra gresk

    Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • Norsk King James

    Han førte dem ut, etter at han hadde vist under og tegn i Egypts land, i Rødehavet, og i ørkenen i førti år.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Han førte dem ut ved å gjøre under og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • KJV/Textus Receptus til norsk

    Han førte dem ut, etter at han hadde gjort under og tegn i Egyptens land og ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

    Han førte dem ut etter å ha gjort undere og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Han førte dem ut, etter at han hadde vist tegn og under i landet Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Han førte dem ut, etter at han hadde vist tegn og under i landet Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Han førte dem ut og gjorde undergjerninger og tegn i Egyptens land, ved Rødehavet og i ødemarken i førti år.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    This is the one who led them out, performing wonders and signs in the land of Egypt, at the Red Sea, and in the wilderness for forty years.

  • biblecontext

    { "verseID": "Acts.7.36", "source": "Οὗτος ἐξήγαγεν αὐτούς, ποιήσας τέρατα καὶ σημεῖα ἐν γῇ Αἰγύπτου, καὶ ἐν Ἐρυθρᾷ θαλάσσῃ, καὶ ἐν τῇ ἐρήμῳ ἔτη τεσσαράκοντα.", "text": "This one *exēgagen* them, *poiēsas* *terata* *kai* *sēmeia* *en* *gē* *Aigyptou*, *kai* *en* *Erythra* *thalassē*, *kai* *en* the *erēmō* *etē* *tessarakonta*.", "grammar": { "*exēgagen*": "aorist active indicative, 3rd person singular - led out/brought out", "*poiēsas*": "aorist active participle, nominative masculine singular - having done/performed", "*terata*": "accusative neuter plural - wonders/marvels", "*kai*": "conjunction - and", "*sēmeia*": "accusative neuter plural - signs", "*en*": "preposition + dative - in", "*gē*": "dative feminine singular - land", "*Aigyptou*": "genitive feminine singular - of Egypt", "*Erythra*": "dative feminine singular - Red", "*thalassē*": "dative feminine singular - sea", "*erēmō*": "dative feminine singular - wilderness/desert", "*etē*": "accusative neuter plural - years", "*tessarakonta*": "numeral - forty" }, "variants": { "*exēgagen*": "led out/brought out/caused to depart", "*poiēsas*": "having done/performed/accomplished", "*terata*": "wonders/marvels/portents", "*sēmeia*": "signs/miracles/tokens", "*gē*": "land/earth/territory", "*erēmō*": "wilderness/desert/desolate place" } }

  • NT, oversatt fra gresk Aug2024

    Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Denne udførte dem, der han havde gjort Undergjerninger og Tegn i Ægypti Land og i det røde Hav og i Ørkenen i fyrretyve Aar.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    He brought them out, after that he had shewed wonders and signs in the land of Egypt, and in the Red sea, and in the wilderness forty years.

  • KJV 1769 norsk

    Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet, og i ørkenen i førti år.

  • KJV1611 - Moderne engelsk

    He brought them out, after he showed wonders and signs in the land of Egypt, and in the Red Sea, and in the wilderness for forty years.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Denne mannen førte dem ut, idet han gjorde undre og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Det var han som førte dem ut, etter å ha gjort tegn og undere i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Denne mannen førte dem ut, gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Denne mannen førte dem ut etter at han hadde gjort undere og tegn i Egypt, ved Rødehavet, og i ødemarken i førti år.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And the same brought them out shewynge wonders and signes in Egypte and in the reed see and in the wyldernes.xl. yeares.

  • Coverdale Bible (1535)

    The same broughte them out, and dyd wonders and tokens in Egipte, and in the reed see, and in ye wyldernesse fourtye yeares.

  • Geneva Bible (1560)

    Hee brought them out, doing wonders, and miracles in the land of Egypt, and in the red sea, and in the wildernes fourtie yeeres.

  • Bishops' Bible (1568)

    He brought them out, shewyng wonders and signes in Egypt, & in the read sea, & in the wyldernesse fourtie yeres.

  • Authorized King James Version (1611)

    He brought them out, after that he had shewed wonders and signs in the land of Egypt, and in the Red sea, and in the wilderness forty years.

  • Webster's Bible (1833)

    This man led them out, having worked wonders and signs in Egypt, in the Red Sea, and in the wilderness for forty years.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    this one did bring them forth, having done wonders and signs in the land of Egypt, and in the Red Sea, and in the wilderness forty years;

  • American Standard Version (1901)

    This man led them forth, having wrought wonders and signs in Egypt, and in the Red Sea, and in the wilderness forty years.

  • Bible in Basic English (1941)

    This man took them out, having done wonders and signs in Egypt and in the Red Sea and in the waste land, for forty years.

  • World English Bible (2000)

    This man led them out, having worked wonders and signs in Egypt, in the Red Sea, and in the wilderness for forty years.

  • NET Bible® (New English Translation)

    This man led them out, performing wonders and miraculous signs in the land of Egypt, at the Red Sea, and in the wilderness for forty years.

Referenced Verses

  • 2 Mos 12:41 : 41 Og i slutten av disse 430 årene, på den samme dagen, dro alle HERRENS hærer ut av Egypt.
  • 2 Mos 14:21 : 21 Og Moses rakte hånden sin over havet, og Herren lot havet trekke seg tilbake med en kraftig østlig vind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannene ble delt.
  • 2 Mos 33:1 : 1 Da sa Herren til Moses: «Dra opp herfra, du og folket du har ført opp fra Egypt, til det landet jeg har sverget til Abraham, Isak og Jakob: til din ætt skal jeg gi det.»
  • 2 Mos 14:27-29 : 27 Moses rakte hånden sin over havet, og da morgenen kom, vendte havet tilbake til sin fulle kraft. Egypterne flyktet inn i havet, og Herren overmannet dem midt i havet. 28 Og vannene vendte tilbake og dekket stridsvognene, rytterne og hele faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; ikke en eneste av dem overlevde. 29 Men Israels barn gikk på tørt land midt i havet, og vannene dannet en mur for dem til høyre og venstre.
  • 2 Mos 16:35 : 35 Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land; de spiste manna helt til de nådde grensen til Kanaan.
  • 2 Mos 7:1-9 : 1 Og HERREN sa til Moses: Se, jeg har gjort deg til en gud for Farao, og Aaron, din bror, skal være din profet. 2 Du skal tale alt det jeg befaler deg, og Aaron, din bror, skal tale til Farao, slik at han slipper Israels barn ut av landet hans. 3 Og jeg vil tilharde Faraos hjerte, og forstørre mine tegn og undere i Egypts land. 4 Men Farao vil ikke høre på dere, slik at jeg kan legge min hånd over Egypt og få fram mine hærer og mitt folk, Israels barn, ut av Egypt med store dommer. 5 Og egypterne skal vite at jeg er HERREN når jeg rækker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut blant dem. 6 Moses og Aaron gjorde slik HERREN hadde befalt dem, og det gjorde de. 7 Moses var 80 år gammel, og Aaron 83 år gammel, da de talte til Farao. 8 Og HERREN talte til Moses og Aaron og sa: 9 Når Farao sier til dere: 'Vis et under for dere,' skal du da si til Aaron: 'Ta din stav og kast den for Farao, så den blir til en slange.' 10 Moses og Aaron gikk til Farao og gjorde slik HERREN hadde befalt; og Aaron kastet sin stav foran Farao og hans tjenere, og den ble til en slange. 11 Da kalte også Farao inn sine vise menn og trollmenn, for Egypts magikere gjorde lignende med sine trolldomskunster. 12 For hver av dem kastet de ned sin stav, og de ble til slanger, men Aarons stav svelget deres staver. 13 Og han forherdet Faraos hjerte, slik at han ikke hørte på dem, etter som HERREN hadde sagt. 14 Og HERREN sa til Moses: 'Faraos hjerte er forhardet; han vil ikke la folket gå.'
  • Sal 105:27-36 : 27 De viste ham sine tegn og undere i Ham-landet. 28 Han sendte mørke, og det ble helt mørkt, men de gjorde ikke opprør mot hans bud. 29 Han forvandlet deres vann til blod og drepte deres fisk. 30 Deres land avla et overflødig antall frosker, selv i rommene til deres konger. 31 Han talte, og forskjellige arter av fluer og lus kom over hele deres land. 32 Han lot hagl falle som regn og flammende ild brenne i deres land. 33 Han slo ned deres vinranker og fiken, og ødela trærne ved deres grenser. 34 Han talte, og gresshopper, larver og utallige kryp kom. 35 Og de spiste opp alle urtene i deres land og fortærte frukten fra deres jord. 36 Han slo også ned alle førstefødte i deres land, de ledende blant deres styrke.
  • Sal 105:39-45 : 39 Han spredte en sky som dekke og ild til å lyse i nattens mørke. 40 Folket etterspurte, og han sendte vaktler og mettet dem med himmelens brød. 41 Han åpnet klippen, og vannet strømmet ut og rant i det tørre som en elv. 42 For han husket sitt hellige løfte, og Abraham, sin tjener. 43 Han førte ut sitt folk med glede og sine utvalgte med fryd: 44 Og han ga dem hedningenes land, slik at de kunne overta de folks eiendommer; 45 for at de skulle overholde hans bestemmelser og holde hans lover. Lov Herren!
  • Sal 106:8-9 : 8 Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for at hans mektige makt skulle bli åpenbar. 9 Han talte til Rødehavet, og det tørket opp; deretter førte han dem gjennom dypet, som gjennom ørkenen. 10 Han frelste dem fra den som hatet dem og løste dem fra fiendens makt. 11 Vannmassene dekket deres fiender, så ikke en eneste ble spart.
  • Sal 106:17-18 : 17 Jorden åpnet seg og slukte Dathan, og dekket Abirams følge. 18 En ild brant midt i deres leir, og flammene fortærte de ugudelige.
  • Sal 135:8-9 : 8 Han slo Egypts førstefødte, både mennesker og dyr. 9 Han sendte tegn og underverker midt i deg, Egypt, over Farao og alle hans tjenere. 10 Han slo mektige folkeslag og drepte mektige konger; 11 Sihon, kongen av amorittene, og Og, kongen av Bashan, og alle Kanaans riker: 12 Og han ga deres land som en arv, en arv til Israel, hans folk.
  • Sal 136:9-9 : 9 Månen og stjernene for å herske om natten, for hans miskunn varer evig. 10 Til ham som slo Egypts førstefødte, for hans miskunn varer evig. 11 Og førte Israel ut fra dem, for hans miskunn varer evig. 12 Med en sterk hånd og en utstrakt arm, for hans miskunn varer evig. 13 Til ham som delte Det Røde Hav i deler, for hans miskunn varer evig. 14 Og lot Israel gå gjennom midten av det, for hans miskunn varer evig. 15 Men styrtet Farao og hans hær i Det Røde Hav, for hans miskunn varer evig. 16 Til ham som førte sitt folk gjennom ørkenen, for hans miskunn varer evig. 17 Til ham som slo store konger, for hans miskunn varer evig. 18 Og drepte berømte konger, for hans miskunn varer evig. 19 Sihon, kongen av amoréerne, for hans miskunn varer evig. 20 Og Og, kongen av Bashan, for hans miskunn varer evig. 21 Og ga deres land som en arv, for hans miskunn varer evig.
  • Apg 7:42 : 42 Da vendte Gud sin side og lot dem tilbe himmelens hær, slik det står skrevet i profetenes bok: 'Oi, Israels hus, har dere ofret meg slaktede dyr og ofre i ørkenen i førti år?'
  • Apg 13:18 : 18 Han lot dem lide i ørkenen i omtrent førti år.
  • Hebr 8:9 : 9 Ikke slik som pakten jeg inngikk med deres fedre den dag jeg tok dem i hånden for å føre dem ut av Egypt; for de holdt ikke fast ved min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.
  • 2 Mos 19:1-9 : 1 I den tredje måneden, da Israels barn dro ut av Egypt, kom de den samme dagen inn i Sinajs ørken. 2 For de hadde forlatt Rephidim og kom til Sinajs ørken, hvor de slo leir i ødemarken; der leiret Israels folk seg foran fjellet. 3 Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: 'Slik skal du tale til Jakobs hus og fortelle Israels barn:' 4 Dere har sett hva jeg gjorde mot egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnenes vinger og førte dere til meg. 5 Dersom dere virkelig vil adlyde min røst og holde min pakt, skal dere være en særskilt skatt for meg blant alle folk, for hele jorden tilhører meg. 6 Dere skal være et presteskap for meg og et hellig folk. Disse er ordene du skal tale til Israels barn. 7 Moses kom og kalte fellesskapets eldste, og fremla for dem alle de ord Herren hadde befalt ham. 8 Alle folket svarte enstemmig: 'Vi skal gjøre alt det Herren har talt.' Moses overbrakte deretter folkets ord til Herren. 9 Herren sa til Moses: 'Se, jeg kommer til deg i en tykk sky, så folket kan høre meg tale med deg og alltid tro på deg.' Moses overbrakte folkets ord til Herren. 10 Herren sa til Moses: 'Gå til folket, helliggjør dem i dag og i morgen, og la dem vaske klærne sine.' 11 Vær forberedt til den tredje dagen, for på den tredje dag vil Herren nedstige i alles åsyn på Sinajs fjell. 12 Du skal sette opp grenser rundt folket og si: 'Ta vare på dere selv, så dere ikke klatrer opp på fjellet eller berører dets grense. Den som berører fjellet, skal sannelig dø.' 13 Ingen hånd skal røre det; den som gjør det, skal sannelig bli steinet eller skutt, enten det er dyr eller menneske, skal ikke leve. Når trompetens lyd vedvarer, skal de komme opp til fjellet. 14 Moses steg ned fra fjellet til folket, helliggjorde dem, og de vasket klærne sine. 15 Han sa til folket: 'Vær forberedt til den tredje dagen, og kom ikke med deres hustruer.' 16 Den tredje morgenen, da dagen grydde, var det torden og lyn, en tykk sky over fjellet, og trompetens klang var usedvanlig høy, slik at alle i leiren skjelvde. 17 Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet. 18 Fjellet Sinai var fullstendig dekket av røyk, for Herren steg ned over det med ild; røykens oppstigning minnet om den fra en ovn, og hele fjellet ristet voldsomt. 19 Da trompetens lyd vedvarte og ble stadig høyere, talte Moses, og Gud svarte ham med sin røst. 20 Herren steg ned over Sinajs fjell, på toppen, og ropte Moses opp; og Moses steg opp.
  • 2 Mos 15:23-25 : 23 Da de kom til Marah, kunne de ikke drikke av vannet, for det var bittert; derfor ble stedet kalt Marah. 24 Og folket klagde mot Moses og sa: «Hva skal vi drikke?» 25 Da ropte han til Herren, og Herren viste ham et tre, som han kastet i vannet, og vannet ble søtt. Derpå fastsatte Han en lov og et påbud for dem, og satte dem på prøve.
  • 2 Mos 16:1-9 : 1 Og de la ut på reise fra Elim, og hele Israels forsamling kom til ørkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter at de forlot Egypt. 2 Og hele Israels barn klagde imot Moses og Aron i ørkenen: 3 Og Israels barn sa til dem: «Å, om vi hadde dødd ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å slakte hele denne forsamlingen med sult.» 4 Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la brød falle ned fra himmelen for dere, og folket skal gå ut og samle en daglig rasjon, for at jeg skal prøve dem for å se om de vil vandre etter min lov eller ikke.» 5 Og det skal skje at på den sjette dagen skal de forberede det de har samlet inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler hver dag. 6 Og Moses og Aron sa til alle Israels barn: «Ved kveld vil dere da forstå at Herren har ført dere ut av Egypt.» 7 «Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet; for han hører deres klager mot ham. Men hvem er vi, at dere klager imot oss?» sa de. 8 Moses sa: «Slik skal det bli: Når Herren om kvelden gir dere kjøtt å spise, og om morgenen brød som metter dere, vil dere erfare at Herren hører de klagene dere kommer med mot ham. For hvem er vi? Deres klager er ikke rettet mot oss, men mot Herren.» 9 Og Moses talte til Aron: «Si til hele Israels forsamling: Kom nærmere Herren, for han har hørt deres klager.» 10 Og det skjedde at da Aron talte til hele Israels forsamling, vendte de blikket mot ørkenen, og se, Herrens herlighet åpenbarte seg i en sky. 11 Herren talte til Moses og sa: 12 «Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Ved kveld skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette med brød, og da skal dere vite at jeg er Herren, deres Gud.» 13 Og det skjedde at om kvelden steg kvåler opp og dekket hele leiren, mens dugen lå rundt folket om morgenen. 14 Da dugen som lå der forsvant, oppdaget de noe lite og rundt på ørkenens overflate, like fint som rim på bakken. 15 Da Israels barn så dette, sa de til hverandre: «Det er manna», for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er det brødet Herren har gitt dere å spise.» 16 «Dette er det Herren har befalt: La hver mann samle etter sin egen behov, en omer for hver person, i samsvar med antallet i deres familier.» 17 Og Israels barn gjorde som befalt, og samlet – noen mer, noen mindre.
  • 4 Mos 9:15-23 : 15 På den dagen da teltet ble reist, dekket en sky teltet, det vil si vitnesbyrdsteltet; og ved skumring lignet teltet ild, helt til morgenen. 16 Slik var det alltid: om dagen dekket skyen teltet, og om natten lignet det ild. 17 Når skyen ble løftet fra teltet, satte Israels barn i gang, og der hvor skyen hvilte, slo de opp sine telter. 18 De reiste etter HERRENS befaling og slo opp teltene etter hans ord; så lenge skyen hvilte over teltet, hvilte de i teltene sine. 19 Når skyen ble værende over teltet i mange dager, holdt Israels barn HERRENS bud og reiste ikke. 20 Slik var det: når skyen bare hvilte over teltet i noen få dager, ble de stående i teltene etter HERRENS befaling, og da reiste de også ved hans ordre. 21 Og når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og ble løftet opp om morgenen, så satte de i gang; enten skyen ble løftet om dagen eller om natten, reiste de da. 22 Om skyen hvilte over teltet i to dager, en måned eller et år, forble Israels barn i teltene og reiste ikke; men så snart skyen ble løftet, la de ut på reise. 23 Etter HERRENS befaling hvilte de i teltene, og etter hans ord satte de i gang; de holdt HERRENS bud, slik Moses, ved HERRENS befaling, hadde pålagt dem.
  • 4 Mos 11:1-9 : 1 Og da folket klaget, var det til Herrens misnøye; Herren hørte det, og hans vrede ble vekket. Herrens ild brant blant dem og fortærte de som var ytterst i leiren. 2 Og folket ropte til Moses, og da Moses bad til Herren, ble ilden slukket. 3 Han kalte stedet Taberah, fordi Herrens ild brant blant dem. 4 Og den blandede mengden blant dem begynte å lengte etter kjøtt, og Israels barn gråt igjen og sa: 'Hvem skal gi oss kjøtt å spise?' 5 Vi husker fisken som vi spiste i Egypt, da den var rikelig; agurker, meloner, purre, løk og hvitløk. 6 Men nå er våre sjeler uttørket; det vi ser for oss, er kun dette manna. 7 Mannaen var som korianderfrø, og dens farge minnet om bdelliums farge. 8 Folket gikk omkring og samlet den, malte den i møller eller knuste den i en morter, stekte den i panner og lagde kaker av den; smaken var som smaken av fersk olje. 9 Når daupen falt over leiren om natten, falt mannaen på den. 10 Da hørte Moses folket gråte i sine familier, hver mann ved inngangen til sitt telt, og Herrens vrede ble svært oppvåket; Moses ble også misfornøyd. 11 Moses sa til Herren: 'Hvorfor har du påført din tjener dette? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde hos deg, slik at du legger hele folkets byrde på meg?' 12 Har jeg unnfanget alt dette folket? Har jeg født dem, slik at du skal si til meg: Bær dem nær deg, som en ammefar bærer sitt ammende barn til det landet du sverget til deres fedre? 13 Hvor skal jeg få kjøtt til å gi alt dette folket? For de gråter til meg og sier: 'Gi oss kjøtt, så vi kan spise!' 14 Jeg kan ikke bære alt dette folket alene, for det er altfor tungt for meg. 15 Og om du behandler meg slik, så ta mitt liv med en gang, om jeg har funnet nåde i dine øyne; la meg ikke få se min elendighet. 16 Herren sa til Moses: 'Samle til meg sytti av Israels eldste, de du vet er folkets ledere, og før dem til forsamlingens telt, så de kan stå der sammen med deg.' 17 Jeg skal komme ned og tale med deg der, og overføre en del av den ånd som hviler over deg til dem. De skal bære folkets byrde sammen med deg, slik at du ikke trenger å bære den alene. 18 Si til folket: 'Helliggjør dere til i morgen, for da skal dere spise kjøtt. Dere har grått for Herren og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt, og derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.' 19 Dere skal ikke spise det for bare én dag, to dager, fem dager, ti dager eller tjue dager; 20 men i en hel måned, inntil det stinker ved neseborene deres og blir motbydelig for dere, fordi dere har foraktet Herren blant dere og grått for ham, og sagt: 'Hvorfor forlot vi Egypt?' 21 Moses sa: 'Folket hos meg er seks hundre tusen fotfolk, og du har sagt: Jeg skal gi dem kjøtt, så de kan spise i en hel måned.' 22 Skal flokkene og hjordene slaktes for å mette dem? Eller skal all havets fisk samles for å mette dem? 23 Herren sa til Moses: 'Har Herrens hånd blitt kort? Nå skal du se om mitt ord vil gå i oppfyllelse med deg eller ikke.' 24 Moses gikk ut og fortalte folket Herrens ord. Han samlet de sytti eldste av folket og satte dem rundt teltet. 25 Herrens skyer kom ned, og han talte til Moses. Han tok en del av den ånd som hvilte over Moses og la den på de sytti eldste. Da ånden senket seg på dem, profeterte de uten opphold. 26 Men to menn forble igjen i leiren; den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte også over dem, selv om de stod skrevet blant de utvalgte, men de dro ikke ut til teltet – de profeterte midt i leiren. 27 En ung mann løp og fortalte Moses: 'Eldad og Medad profeterer midt i leiren.' 28 Joshua, Nuns sønn og Moses tjener, en av hans unge menn, svarte: 'Min herre Moses, forby dem.' 29 Moses sa til ham: 'Misunner du meg for min skyld? Ville jeg at alle Herrens folk var profeter, og at Herren la sin ånd over dem!' 30 Moses førte ham inn i leiren, sammen med Israels eldste. 31 En vind steg opp fra Herren og førte vaktler fra havet, som falt ned rundt leiren – omtrent en dags reise på den ene siden og en dags reise på den andre, rundt hele leiren, og de lå to alen høyt over jordens overflate. 32 Folket sto opp hele den dagen, natten og den neste dagen, og samlet vaktler. Den som samlet minst, fikk ti homer, og de fordelte dem utover hele leiren. 33 Mens kjøttet fortsatt var mellom tennene deres, før det var tygd, ble Herrens vrede vekket mot folket, og Herren rammet dem med en meget stor pest. 34 Han kalte stedet Kibrothhattaavah, fordi der ble de som lengtet etter kjøtt, begravet. 35 Folket reiste fra Kibrothhattaavah til Hazeroth og slo seg til ro i Hazeroth.
  • 4 Mos 14:1-9 : 1 Hele forsamlingen løftet sin røst og ropte, og folket gråt den natten. 2 Og alle Israels barn sutret mot Moses og Aaron, og hele forsamlingen sa til dem: «Å, om vi hadde dødd i Egypts land! Eller om vi hadde dødd i denne ørkenen!» 3 Men hvorfor har HERREN ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet, og våre hustruer og barn skal bli bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 Og de sa til hverandre: «La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.» 5 Da falt Moses og Aaron med ansiktet mot jorden for hele Israels forsamling. 6 Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jephunnehs sønn, som var blant dem som speidet landet, rev kledningene sine. 7 De talte til hele Israels forsamling og sa: «Landet vi speidet er et usedvanlig godt land.» 8 Om HERREN har glede i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning. 9 Men gjør ikke opprør mot HERREN, og frykt ikke landets folk; for de er for oss som mat. Deres forsvar har forlatt dem, og HERREN er med oss. Frykt dem ikke. 10 Men hele forsamlingen befalte å steine dem med steiner. Og HERRENs herlighet åpenbarte seg i forsamlingens telt for alle Israels barn. 11 Da sa HERREN til Moses: «Hvor lenge skal dette folket frekke meg? Hvor lenge vil det gå før de tror på meg, til tross for alle de tegnene jeg har vist dem?» 12 «Jeg skal slå dem med pest, frata dem deres arv, og gjøre deg til en nasjon som er større og mektigere enn dem.» 13 Og Moses sa til HERREN: «Da skal egypterne høre det, for du førte dette folket opp med din makt fra dem.» 14 «De skal fortelle det til folkene i dette landet, for de har hørt at du, HERREN, er blant dette folket, at du er å se med egne øyne, at din sky hviler over dem, og at du går foran dem om dagen som en søyle av skyer og om natten som en søyle av ild.» 15 «Men om du skulle drepe alt dette folket som én mann, skal nasjonene som har hørt din herlighet, tale... » 16 «... at HERREN ikke klarte å føre dette folket inn i landet han sverget dem, og derfor drepte han dem midt i ørkenen.» 17 «Og nå, jeg ber deg: la min Herres makt være stor, slik du har talt, og sagt... » 18 «For HERREN er langmodig og har stor miskunn; han tilgir ulydighet og overtredelser, og lar den skyldige ikke gå fri, men straffer fedrenes ugjerninger over barne- og barnebarnsgenerasjonene.» 19 «Forlat, jeg ber deg, dette folkets ugjerninger i kraft av din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og fram til nå.» 20 Og HERREN sa: «Jeg har tilgitt etter ditt ord.» 21 «Men så sant jeg lever, skal hele jorden fylles med HERRENs herlighet.» 22 «For alle de menn som har sett min herlighet og mine mirakler, de som jeg utførte i Egypt og i ørkenen, og som nå har provosert meg ti ganger og ikke lyttet til min røst... » 23 «... skal de visst ikke få se det landet jeg sverget deres fedre, og ingen av dem som har frustet meg, skal se det.» 24 «Men min tjener Kaleb, for han hadde en annen ånd med seg og har fulgt meg i alt, ham skal jeg føre inn i det landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal arve det.» 25 (Nå bodde amalekittene og kanaanittene i dalen.) «I morgen skal dere snu om og begi dere ut i ørkenen på veien mot Rødehavet.» 26 Og HERREN talte til Moses og Aaron og sa: 27 «Hvor lenge skal jeg tåle denne onde forsamlingen som sutrer mot meg? Jeg har hørt sutringen fra Israels barn som de ytrer mot meg.» 28 «Si til dem: Sannelig, så sant jeg lever, sier HERREN, etter alt dere har sagt i mine ører, skal jeg gjøre med dere.» 29 «Deres kadavre skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble telt, fra tjue år og opp, som har sutret mot meg... » 30 «... skal utvilsomt ikke få komme inn i det landet jeg sverget å la dere bo i, med unntak av Kaleb, Jephunnehs sønn, og Josva, Nuns sønn.» 31 «Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal få kjenne til det landet dere har foraktet.» 32 «Men dere selv, deres kadavre, skal falle her i ørkenen.» 33 «Og deres barn skal vandre i ørkenen i førti år og bære deres utukt, inntil deres kadavre er forsvunnet i ørkenen.» 34 «Etter antallet dager dere speidet landet, altså førti dager, skal dere bære deres ugjerninger i førti år, en for hver dag, og dere skal få erfare at jeg bryter mitt løfte.» 35 «Jeg, HERREN, har sagt: Jeg skal virkelig gjøre dette med hele denne onde forsamlingen, som har samlet seg mot meg. I ørkenen skal de bli fortært, og der skal de dø.» 36 «Og de menn som Moses sendte ut for å speide landet, de som vendte tilbake og fikk hele forsamlingen til å sutre mot ham ved å bringe frem en baktale om landet... » 37 «... skal selv de menn som brakte frem den onde beretningen, dø for pesten fra HERREN.» 38 «Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jephunnehs sønn, som var blant dem som speidet landet, levde videre.» 39 Og Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget stort. 40 De sto opp tidlig om morgenen og gikk opp til fjelltoppen, og sa: «Se, vi er her, og vi vil gå til det stedet HERREN har lovet, for vi har syndet.» 41 Og Moses sa: «Hvorfor bryter dere nå HERRENs bud? Det vil ikke lykkes.» 42 «Ikke gå opp, for HERREN er ikke med dere, slik at dere ikke blir overmannet av deres fiender.» 43 «For amalekittene og kanaanittene står der foran dere, og dere vil falle for sverdet. Fordi dere har vendt dere bort fra HERREN, vil han ikke være med dere.» 44 Men de bestemte seg for å gå opp til fjelltoppen, likevel forlot ikke arken med HERRENs pakt og Moses leiren. 45 Da kom amalekittene ned, og kanaanittene som bodde på den høyden, angrep dem og overvant dem helt frem til Hormah.
  • 4 Mos 16:1-9 : 1 Nå tok Korah, Izhar-sønn, Kohath-sønn, Levi-sønn, sammen med Dathan og Abiram, sønnene til Eliab, og On, sønn av Peleth, Rubenitt, med seg menn. 2 Og de reiste seg opp foran Moses, sammen med noen av Israels barn, to hundre og femti ledere fra forsamlingen, berømte i hele menigheten, menn med godt rykte. 3 Så samlet de seg mot Moses og Aaron og sa til dem: «Dere tar på dere altfor mye, når hele forsamlingen er hellig – hver eneste enkelt – og HERREN er midt iblandt dem. Hvorfor løfter dere dere da over HERRENs forsamling?» 4 Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt. 5 Han talte da til Korah og hele hans følge og sa: «I morgen vil HERREN vise hvem som er hans og hvem som er hellige, og han vil få den han har utvalgt til å komme nærmere seg.» 6 «Gjør slik: Ta ildkar, Korah, og alt ditt følge; 7 fyll dem med ild, legg i dem røkelse og før dem frem for HERREN i morgen. Den mann HERREN utvelger, skal være hellig. Dere tar altfor mye på dere, Levi-sønner.» 8 Moses sa da til Korah: «Hør, jeg ber dere, dere Levi-sønner: 9 virker det for dere ubetydelig at Israels Gud har skilt dere ut fra forsamlingen for å føre dere nærmere seg, for å tjene i HERRENs telt og for å stå for forsamlingen og tjene dem? 10 Han har ført deg nær til seg, sammen med alle dine brødre, Levi-sønnene; og nå vil dere søke prestetjenesten også? 11 Derfor har du og hele ditt følge samlet seg mot HERREN. Og hva er Aaron, at dere murrer mot ham? 12 Moses sendte da etter Dathan og Abiram, Eliabs sønner, som svarte: «Vi skal ikke komme opp.» 13 «Er det så lite at du tok oss ut av et land som flyter med melk og honning, for så å drepe oss i ødemarken, med mindre du gjør deg til en hersker over oss?» 14 «Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv i jord og vinmarker. Vil du nå blinde disse menn? Vi vil ikke komme opp.» 15 Moses ble svært opprørt og sa til HERREN: «Du tar ikke hensyn til deres offer, for jeg har verken tatt et esel fra dem eller skadet en eneste en av dem.» 16 Han sa videre til Korah: «Du og hele ditt følge skal møte HERREN i morgen, sammen med Aaron.» 17 «La hver mann ta sitt ildkar og fylle det med røkelse, og før hver sitt ildkar frem til HERREN. Totalt blir det to hundre og femti ildkar – du og også Aaron, hver med sitt eget.»
  • 4 Mos 20:1-9 : 1 Så kom Israels barn, hele forsamlingen, inn i ørkenen Zin i den første måneden; og folket slo seg ned i Kadesh, og Miriam døde der og ble begravet der. 2 Og forsamlingen manglet vann, og de samlet seg mot Moses og Aron. 3 Da talte folket løst med Moses og sa: Måtte vi dødd da våre brødre omkom foran Herren! 4 Og hvorfor førte dere Herrens forsamling inn i denne ødemarken, at vi og våre dyr skulle omkomme der? 5 Og hvorfor førte dere oss opp fra Egypt, for deretter å lede oss inn i dette onde stedet? Det er verken et sted for såing, eller for fiken, eller for vinranker, eller for granatepler; og det finnes ikke noe vann å drikke. 6 Moses og Aron trådte bort fra forsamlingens nærvær og gikk til teltets dør, og de falt med ansiktet mot jorden; og Herrens herlighet åpenbarte seg for dem. 7 Da talte Herren til Moses og sa: 8 Ta staven, samle forsamlingen, du og din bror Aron, og tal til fjellet for deres øyne; så vil det la vann flyte ut, og du skal føre frem vann til dem fra fjellet, slik at forsamlingen og dyrene deres får drikke. 9 Moses tok staven fra Herrens nærvær, slik som han hadde befalt ham. 10 Moses og Aron samlet forsamlingen foran fjellet, og Moses sa til dem: Hør nå, opprørere, skal vi hente vann til dere fra dette fjellet? 11 Moses løftet hånden og slo fjellet med staven to ganger; vannet rant ut i overflod, og forsamlingen, så vel som dyrene, fikk drikke. 12 Og Herren talte til Moses og Aron: Fordi dere ikke trodde på meg og hyllet meg for Israels barns øyne, skal dere ikke føre denne forsamlingen inn i landet jeg har gitt dem. 13 Dette er vannet ved Meribah, fordi Israels barn kjempet med Herren, og han ble helliggjort blant dem. 14 Moses sendte budbringere fra Kadesh til Edoms konge og sa: Slik taler din bror Israel: Du kjenner all den trengsel vi har lidd. 15 Hvordan våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge; og egypterne plaget oss og våre fedre. 16 Da vi ropte til Herren, hørte han vår røst og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesh, en by på ytterkanten av din grense. 17 La oss passere gjennom ditt land, ber vi deg; vi skal ikke gå gjennom markene eller vinmarkene, og vi skal ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil gå via kongens vei, uten å svinge til høyre eller venstre, inntil vi har passert grensen din. 18 Men Edom sa til ham: Du skal ikke passere forbi meg, med mindre jeg kommer ut og slår deg med sverd. 19 Da svarte Israels barn: Vi vil gå på den hovedveien, og om mine dyr og jeg drikker av ditt vann, vil jeg betale for det. Jeg vil bare passere til fots, uten annet oppstyr. 20 Men Edom svarte: Du skal ikke passere. Og Edom møtte dem med en stor styrke og mange folk. 21 Slik nektet Edom Israels barn adgang gjennom sin grense, og derfor vendte Israel om fra ham.
  • 5 Mos 2:25-37 : 25 «I dag skal jeg begynne å gjøre deg til et redskap for frykt og skrekk blant alle nasjoner under himmelen, som vil høre om deg, skjelve og lide angst på din bekostning.» 26 Og jeg sendte budbringere ut fra den fjerne ørkenen i Kedemot til Sihon, kongen av Hesbon, med et fredsbudskap, og sa: 27 «La meg ferdes gjennom ditt land. Jeg vil gå langs hovedveien og verken avvike til høyre eller venstre.» 28 «Du skal selge meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke; jeg skal bare passere til fots.» 29 «(Som Esaus barn i Seir og Moabittene i Ar gjorde mot meg;) inntil jeg krysser Jordan og kommer inn i det landet HERREN, vår Gud, gir oss.» 30 Men Sihon, kongen av Hesbon, lot oss ikke passere, for HERREN, din Gud, herdde hans sinn og gjorde hans hjerte sta, slik at han falt i dine hender, slik det viser seg denne dag. 31 Og HERREN sa til meg: 'Se, jeg har begynt å overgi Sihon og hans land til deg. Begynn å erobre det, så du kan arve det.' 32 Da kom Sihon imot oss, han og hele sitt folk, for å kjempe ved Jahaz. 33 Og HERREN, vår Gud, overga ham til oss; vi slo ham, hans sønner og hele hans folk. 34 Vi tok alle hans byer den gangen, og utslettet fullstendig menn, kvinner og små barn i hver by, uten å la noen overleve. 35 Bare dyrene tok vi som bytte for oss, sammen med alt bytteslag vi ervervde fra byene. 36 Fra Aroer, ved bredden av Arnon-elven, og fra byen ved elven, helt til Gilead, var det ikke én by som var for mektig for oss; HERREN, vår Gud, overga alt til oss. 37 Bare til Ammons barns land kom du ikke, heller ikke til noe sted ved Jabbok-elven, eller til byer i fjellene, eller til noe annet som HERREN, vår Gud, forbød oss.
  • 5 Mos 4:33-37 : 33 Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ildens midte slik du har hørt, og så overlevd? 34 Eller har Gud noen gang prøvd å hente ut et folk midt blant et annet folk med fristelser, under tegn, underunderverker, i krig, med en mektig hånd, en strukket arm og med stor redsler, slik som HERREN, din Gud, gjorde for dere i Egypt for øynene deres? 35 Dette ble vist dere, slik at dere skulle vite at HERREN er Gud; det finnes ingen andre enn ham. 36 Han førte deg ut fra himmelen for at du skulle høre hans røst og lære av ham; og på jorden viste han deg sin store ild, og du hørte hans ord ut fra ildens midte. 37 Og fordi han elsket dine fedre, valgte han deres ætt etter dem og førte dere ut i sin nærhet med sin mektige kraft fra Egypt.
  • 5 Mos 6:21-22 : 21 Da skal du si til din sønn: «Vi var faraos slaver i Egypt, og HERREN førte oss ut av Egypt med en mektig hånd: 22 HERREN viste tegn og under, store og mektige, i Egypt, mot farao og alt hans hus, rett for våre øyne;
  • 5 Mos 8:4 : 4 Ditt klesplagg ble ikke ødelagt på deg, og din fot hovnet ikke i løpet av disse førti årene.
  • Neh 9:10 : 10 Du viste tegn og underverker overfor farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovent mot ham; slik ble ditt navn kjent, slik det er den dag i dag.
  • Neh 9:12-15 : 12 Dessuten ledet du dem om dagen med en sky-søyle og om natten med en ildsøyle, for å gi dem lys på veien de skulle gå. 13 Du kom ned til Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen, og du ga dem rettferdige dommer og sanne lover, gode bestemmelser og bud. 14 Du gjorde dem også kjent med din hellige sabbat og ga dem påbud, bestemmelser og lover gjennom Moses, din tjener. 15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, førte frem vann fra klippen for deres tørst og lovet dem at de skulle få ta land i besittelse, det landet du hadde sverget å gi dem.
  • Neh 9:18-22 : 18 Ja, da de smidde en gullkalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg ut av Egypt,» begikk de store overtredelser. 19 Likevel, på grunn av din mange barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen; skyens søyle forlot dem ikke om dagen for å lede dem, og ildsøylens lys forlot dem ikke om natten, slik at de kunne se hvilken vei de skulle gå. 20 Du ga dem også din godhet gjennom din Ånd for å lære dem, du holdt ikke tilbake mannaen fra deres lepper og ga dem vann til deres tørst. 21 Ja, i førti år opprettholdt du dem i ørkenen slik at de ikke manglet noe; klærne deres ble ikke slitt, og føttene deres hovnet ikke. 22 Dessuten gav du dem riker og nasjoner, og delte dem inn i områder, slik at de fikk Sihons land, Heshbons konges land og Og, Bashans konges land i besittelse.
  • Sal 78:12-33 : 12 Underfulle ting gjorde han foran deres fedre i Egypt, på Zoans mark. 13 Han delte havet og lot dem passere; han lot vannene samle seg og stå stille. 14 Om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med ildlys. 15 Han splittet klippene i ødemarken og lot dem drikke som om vannet rant fra dypet. 16 Han fikk bekker til å flyte ut av klippen og lot vann renne ned som elver. 17 Men de syndet enda mer mot ham ved å provosere den Høyeste i ørkenen. 18 I sitt hjerte fristet de Gud ved å begjære kjøtt for sin lyst. 19 Ja, de talte imot Gud og sa: 'Kan Gud legge fram et bord midt i ødemarken?' 20 Se, han slo på klippen, og vannet sprutet ut, og strømmene flommet; men kan han gi brød også? Kan han forsyne sitt folk med kjøtt? 21 Derfor hørte HERREN dette og ble forarget; en ild ble tent mot Jakob, og sinne steg opp over Israel. 22 Fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse. 23 Selv om han hadde befalte skyene ovenfra og åpnet himmelens dører, 24 og latt manna regne ned til dem som næring, og gitt dem himmelens korn. 25 Mennesket spiste av den maten som tilhørte englene; han sendte dem rikelig med kjøtt. 26 Han lot en østlig vind blåse ned fra himmelen, og med sin makt brakte han en sørlig vind. 27 Han lot kjøtt regne ned over dem som støv, og fjærkledde fugler komme som den tallrike sanden ved havet. 28 Og han lot det falle midt i deres leir, omkring boligene deres. 29 De spiste og ble mette, for han gav dem alt de lengtet etter. 30 De lot seg rive med sin lyst. Men mens kjøttet ennå var i munnene deres, 31 inntreffen Guds vrede, og han slo ned de feteste blant dem og rammet Israels utvalgte. 32 Til tross for alt dette syndet de fortsatt og trodde ikke på hans underfulle gjerninger. 33 Derfor lot han deres dager gå til spillo, og fylte deres år med motgang.
  • Sal 78:42-51 : 42 De husket ikke hans hånd, ei heller den dag da han frelste dem fra fienden. 43 Hvordan han hadde gjort sine tegn i Egypt og sine underverker på Zoans mark, 44 og forvandlet deres elver til blod, og deres strømmer slik at de ikke kunne drikke. 45 Han sendte ulike slags fluer som åt dem opp, og frosker som ødela dem. 46 Han lot deres avling gå til spis for sultne larver, og lot gresshopper ødelegge fruktene av deres arbeid. 47 Han ødela vinmarkene deres med hagl og deres sykomoretrær med frost. 48 Han overga også deres boskap til hagl, og deres flokker til hete lyn. 49 Han kastet over dem sin intense vrede, sin harme og sitt agg, og brakte trøbbel over dem ved å sende onde engler blant dem. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjel fra døden, men overga deres liv til pestens herjinger. 51 Og han slo ned alle førstefødte i Egypt, de ledende blant dem som holdt til i Hams telt.
  • Sal 95:10 : 10 I førti år ble jeg bedrøvet over denne generasjonen, og jeg sa: Dette er et folk som irrer i sitt hjerte og ikke har kjent mine veier: