Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor det var en synagoge for jødene.

Paulus gikk, som han pleide, inn til dem, og i tre sabbater diskuterte han med dem ut fra skriftene.

Han forklarte og viste at Kristus måtte lide og stå opp fra de døde, og at denne Jesus som jeg forkynner for dere, er Kristus.

Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas, og blant de gudfryktige grekerne var det en stor mengde, samt mange av de ledende kvinnene.

Men de jødene som ikke trodde, ble fylt av misunnelse, tok med seg noen dårlige karer fra gata og samlet en mobb, som satte hele byen i opprør, og de angrep huset til Jason, hvor de prøvde å dra dem ut til folket.

Men da de ikke fant dem, dro de Jason og noen av brødrene for byens styresmakter og ropte: Disse som har vendt verden opp ned er også kommet hit,

og Jason har tatt imot dem. De handler alle imot keiserens lover ved å si at det er en annen konge, nemlig Jesus.

Dette skapte uro blant folket og byens styresmakter, som hørte dette.

Da de hadde fått sikkerhet fra Jason og de andre, lot de dem gå.

Straks sendte brødrene Paulus og Silas bort til Beroia om natten, og da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge.

Disse var mer edle enn de i Tessalonika, for de tok imot ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om det virkelig var slik.

Derfor kom mange av dem til tro, også flere av de ansedde greske kvinnene og mennene.

Men da jødene fra Tessalonika fikk vite at Guds ord ble forkynt av Paulus også i Beroia, kom de dit og oppviglet folket.

Straks sendte brødrene Paulus avsted, som om han skulle til havet, men Silas og Timoteus ble der.

De som ledsaget Paulus, brakte ham til Athen, og etter å ha mottatt bud til Silas og Timoteus om å komme så raskt som mulig, dro de tilbake.

Mens Paulus ventet på dem i Athen, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var helt hengitt til avgudsdyrkelse.

Så diskuterte han i synagogen med jødene og med dem som dyrket Gud, og hver dag på torget med dem han møtte.

Noen filosofer blant epikureerne og stoikerne møtte ham, og noen sa: Hva vil denne pratmakeren si? Andre sa: Han ser ut til å forkynne fremmede guder, for han forkynte om Jesus og oppstandelsen.

Så tok de ham med til Areopagos og sa: Kan vi få vite hva denne nye læren som du forkynner, er?

For du bringer fremmer noen merkelige ting for våre ører, og vi ønsker å vite hva dette betyr.

Alle athenerne og utlendingene som bodde der brukte tiden sin til intet annet enn å fortelle og høre noe nytt.

Paulus sto da fram midt på Mars' høyde og sa: Menn av Athen, jeg ser at dere i alle henseender er svært religiøse.

For da jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg også et alter med inskripsjonen: FOR DEN UKJENTE GUD. Hva dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg for dere.

Gud, som skapte verden og alt som er i den, han som er Herre over himmel og jord, bor ikke i templer laget av menneskehender.

Heller ikke blir han betjent av menneskehender som om han trengte noe, for han gir alle liv, ånde og alt annet.

Han har skapt alle folkeslag av ett blod for å bo over hele jorden, og har fastsatt deres tider og grensene for deres områder,

for at de skulle søke Herren, om de kanskje kunne føle seg frem og finne ham, selv om han ikke er langt fra noen av oss.

For i ham er det vi lever, beveger oss og er til; som også noen av deres egne poeter har sagt: For vi er også hans slekt.

Så, ettersom vi er Guds slekt, bør vi ikke tenke at Guddommen er lik gull, sølv eller stein, gravert av kunst og menneskelig oppfinnsomhet.

De tidligere tiders uvitenhet har Gud sett gjennom fingrene med, men nå befaler han alle mennesker overalt å omvende seg.

For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved mannen han har utnevnt, og dette har han bekreftet for alle ved å reise ham opp fra de døde.

Da de hørte om oppstandelsen fra de døde, begynte noen å spotte, mens andre sa: Vi vil høre deg tale om dette igjen.

Så forlot Paulus dem.

Men noen menn sluttet seg til ham, og de trodde, blant dem Dionysios, som var medlem av Areopagos, og en kvinne ved navn Damaris, og mange andre med dem.