Da han nå hadde avsluttet alle sine taler i folkets nærvær, gikk han inn i Kapernaum.

Og en romersk offisers tjener, som var kjær for ham, var syk og nær ved å dø.

Da han hørte om Jesus, sendte han jødenes eldste til ham og ba ham komme og helbrede tjeneren hans.

Da de kom til Jesus, ba de ham innstendig og sa at han var verdig til at Jesus skulle gjøre dette for ham.

For han elsker vårt folk og har bygd en synagoge for oss.

Så gikk Jesus med dem. Da han nærmet seg huset, sendte offiseren noen venner til ham og sa: Herre, bry deg ikke, for jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak.

Derfor anså jeg heller ikke meg selv verdig til å komme til deg. Men si bare et ord, så vil tjeneren min bli helbredet.

For jeg er også en mann under autoritet, og har soldater under meg. Jeg sier til en: Gå, og han går; og til en annen: Kom, og han kommer; og til min tjener: Gjør dette, og han gjør det.

Da Jesus hørte dette, undret han seg over ham, vendte seg til folket som fulgte ham og sa: Jeg sier dere, en slik tro har jeg ikke funnet, ikke engang i Israel.

Og da de som var sendt kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk som hadde vært syk.

Dagen etter dro han til en by som heter Nain. Mange av disiplene hans gikk med ham, og en stor mengde folk.

Da han nærmet seg byporten, kom en død mann som ble båret ut, som var sin mors eneste sønn. Hun var enke, og en stor folkemengde fra byen var med henne.

Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: Gråt ikke.

Han gikk bort og rørte ved båren, og de som bar ham, sto stille. Han sa: Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!

Den døde satte seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til hans mor.

Alle ble grepet av frykt og priste Gud, og sa: En stor profet er reist opp blant oss, og Gud har besøkt sitt folk.

Ryktet om ham spredte seg over hele Judea og hele området rundt omkring.

Johannes' disipler fortalte ham om alt dette.

Johannes kalte på to av sine disipler og sendte dem til Jesus for å si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?

Da mennene kom til Jesus, sa de: Johannes Døperen har sendt oss til deg og spør: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?

I samme stund helbredet han mange fra sykdommer, plager og onde ånder, og til mange blinde ga han synet tilbake.

Jesus svarte dem: Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde blir reist opp, og evangeliet forkynnes for fattige.

Salig er den som ikke tar anstøt av meg.

Da sendebudene fra Johannes hadde gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? Et siv som svaier i vinden?

Men hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som går i praktfulle klær og lever i overflod, er i kongens palasser.

Men hva gikk dere ut for å se? En profet? Ja, sier jeg dere, og mye mer enn en profet.

Det er om ham det er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, som skal berede veien for deg.

For jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er det ingen større profet enn Johannes Døperen, men den minste i Guds rike er større enn han.

Alt folket som hørte ham, og også tollerne, rettferdiggjorde Gud ved å bli døpt med Johannes' dåp.

Men fariseerne og de lovkyndige forkastet Guds råd med hensyn til seg selv, da de ikke ble døpt av ham.

Herren sa: Hva skal jeg sammenligne menneskene i denne generasjonen med? Hva ligner de?

De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: Vi spilte fløyte for dere, men dere danset ikke. Vi klaget for dere, men dere gråt ikke.

For Johannes Døperen kom hverken spise eller drikke vin, og dere sier: Han har en ond ånd.

Menneskesønnen er kommet, som spiser og drikker, og dere sier: Se, en fråtser og vindrikker, en venn av tollere og syndere!

Men visdommen blir rettferdiggjort av alle sine barn.

En av fariseerne ba ham til et måltid, og han gikk inn i fariseerens hus og satte seg til bords.

Og se, en kvinne i byen, som var en synderinne, fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus. Hun kom med en alabasterkrukke med salve.

Hun stod bak ved hans føtter og gråt, begynte å vaske hans føtter med tårer, tørket dem med håret sitt, kysset føttene hans og salvet dem med salven.

Da fariseeren som hadde innbudt ham så det, sa han ved seg selv: Hvis denne mannen var en profet, ville han vite hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, for hun er en synderinne.

Jesus svarte og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det!

Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.

Da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge. Hvem av dem vil elske ham mest?

Simon svarte og sa: Jeg tror det er den som han etterga mest. Jesus sa til ham: Du har dømt rett.

Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, du ga meg ikke vann til føttene, men hun har vasket føttene mine med tårer og tørket dem med håret sitt.

Du ga meg ikke et kyss, men denne kvinnen har, siden jeg kom inn, ikke holdt opp med å kysse føttene mine.

Mitt hode salvet du ikke med olje, men hun har salvet føttene mine med salve.

Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, for hun har elsket mye. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.

Så sa han til henne: Dine synder er tilgitt.

Da begynte de som satt til bords med ham, å si til seg selv: Hvem er denne som også tilgir synder?

Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg; gå i fred.