Han kalte da sammen sine tolv disipler og ga dem makt og myndighet over alle onde ånder og til å helbrede sykdommer.

Og han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og for å helbrede de syke.

Og han sa til dem, Ta ingenting med dere på reisen, verken stav, skreppe, brød eller penger; og heller ikke to kjortler hver.

Og når dere går inn i et hus, bli der, og dra så videre derfra.

Og om noen ikke vil ta imot dere, så ryst støvet av føttene når dere forlater den byen, til vitnesbyrd mot dem.

Så dro de av sted og gikk gjennom byene, forkynte evangeliet og helbredet overalt.

Nå fikk Herodes landsfyrsten høre om alt det som ble gjort av ham. Og han var i forundring, fordi noen sa at Johannes var stått opp fra de døde;

Andre sa at Elias hadde vist seg, og andre igjen at en av de gamle profetene var oppstått.

Og Herodes sa: Johannes har jeg latt halshogge, men hvem er dette som jeg hører slike ting om? Og han ønsket å se ham.

Da apostlene kom tilbake, fortalte de ham alt de hadde gjort. Så tok han dem med seg og dro avsides til en øde plass nær en by som heter Betsaida.

Men folkemengden fikk vite det og fulgte etter ham. Han tok imot dem og talte til dem om Guds rike og helbredet dem som hadde behov for det.

Da dagen begynte å gå mot slutten, kom de tolv til ham og sa: Send folkemengden bort, så de kan gå til landsbyene og gårdene rundt omkring og finne losji og mat, for her er vi i en øde plass.

Men han sa til dem: Gi dere dem noe å spise. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker – med mindre vi skal gå og kjøpe mat til hele denne folkemengden.

For det var omtrent fem tusen menn. Han sa til sine disipler: Få dem til å sette seg ned i grupper på femti.

Og de gjorde som han sa, og fikk alle til å sette seg.

Så tok han de fem brødene og de to fiskene, og så opp mot himmelen og velsignet dem, brøt dem og ga dem til disiplene for at de skulle gi dem til folket.

Alle spiste og ble mette, og de samlet opp tolv kurver med stykker som var til overs.

En gang da han var alene og ba, og disiplene var sammen med ham, spurte han dem: Hvem sier folk at jeg er?

De svarte: Johannes døperen; men noen sier Elias; og andre sier at en av de gamle profetene er stått opp.

Så sa han til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Da svarte Peter: Guds Messias.

Men han bød dem strengt og forbød dem å fortelle det til noen.

Han sa: Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet av de eldste og overprestene og de skriftlærde, bli drept og oppstå på den tredje dagen.

Så sa han til alle: Hvis noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp daglig og følge meg.

For den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det.

Hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller går til grunne?

For den som skammer seg over meg og mine ord, over ham skal Menneskesønnen skamme seg når han kommer i sin herlighet, sin Fars, og de hellige englers.

Men jeg sier dere i sannhet: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.

Omkring åtte dager senere, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be.

Mens han ba, ble hans ansikt forvandlet, og hans klær ble skinnende hvite.

Og se, to menn talte med ham, det var Moses og Elias.

De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.

Peter og de som var med ham, var tynget av søvn, men da de våknet, så de hans herlighet og de to mennene som sto med ham.

Da de var i ferd med å gå fra ham, sa Peter til Jesus: Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elias – uten å vite hva han sa.

Mens han ennå talte, kom det en sky som skjulte dem, og de ble redde da de kom inn i skyen.

Og det kom en røst fra skyen som sa: Dette er min Sønn, den elskede: Hør ham.

Da lyden hadde forstummet, var Jesus alene. De holdt dette for seg selv og fortalte ingen på den tiden hva de hadde sett.

Dagen etter, da de kom ned fra fjellet, møtte en stor folkemengde ham.

Og se, en mann ropte fra mengden: Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er mitt eneste barn.

En ånd tar ham, og han skriker plutselig ut, den river og sliter i ham så han skummer, og den forlater ham nesten aldri.

Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de kunne ikke.

Jesus svarte: Du vantro og vrange slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Bring din sønn hit.

Mens gutten kom, kastet den onde ånden ham i bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.

Alle var forundret over Guds store makt. Mens de undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene:

La disse ordene synke dypt i dere: Menneskesønnen skal bli forrådt i menneskers hender.

Men de forsto ikke hva han sa, det ble skjult for dem så de ikke skjønte det, og de våget ikke å spørre ham om det.

Det oppsto en diskusjon blant dem om hvem som var den største.

Jesus kjente tankene i deres hjerter, tok et barn og stilte det ved siden av seg

og sa til dem: Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er den minste blant dere, han skal være stor.

Johannes svarte og sa: Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham fordi han ikke fulgte oss.

Men Jesus sa til ham: Forby ham ikke! For den som ikke er imot oss, er for oss.

Da tiden nærmet seg for at han skulle bli tatt opp, vendte han sitt ansikt bestemt mot Jerusalem.

Han sendte budbringere foran seg, og de dro av sted og gikk inn i en samaritanlandsby for å gjøre i stand for ham.

Men de tok ikke imot ham fordi han hadde ansiktet vendt mot Jerusalem.

Da disiplene Jakob og Johannes så dette, sa de: Herre, vil du vi skal befale ild å komme ned fra himmelen og fortære dem, slik Elias gjorde?

Men han vendte seg og irettesatte dem og sa: Dere vet ikke hvilken ånd dere tilhører.

For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse dem. Så gikk de til en annen landsby.

Mens de var underveis, sa en mann til ham: Herre, jeg vil følge deg hvor du enn går.

Jesus svarte: Rever har hi, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke sted å hvile sitt hode.

Han sa til en annen: Følg meg! Men han svarte: Herre, la meg først få gå og begrave min far.

Jesus sa til ham: La de døde begrave sine døde, men gå du og forkynn Guds rike.

En annen sa: Herre, jeg vil følge deg, men la meg først få ta avskjed med de hjemme.

Men Jesus sa til ham: Ingen som legger hånden på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.