Dette er ordene Moses talte til hele Israel på den andre siden av Jordan, i Araba-ørkenen, overfor Suf, mellom Paran og Tofel, Laban, Hazerot og Dizahab.

These are the words which Moses said to all Israel on the far side of Jordan, in the waste land in the Arabah opposite Suph, between Paran on the one side, and Tophel, Laban, Hazeroth, and Dizahab on the other.

Det er elleve dagers reise fra Horeb, gjennom Seirs fjell, til Kadesh-Barnea.

It is eleven days' journey from Horeb by the way of Mount Seir to Kadesh-barnea.

I det førtiende året, den første dagen i den ellevte måneden, ga Moses israelittene alle de påbud Herren hadde gitt dem for dem.

Now in the fortieth year, on the first day of the eleventh month, Moses gave to the children of Israel all the orders which the Lord had given him for them;

Dette var etter at han hadde beseiret Sihon, amorittenes konge, som regjerte i Hesbon, og Og, kongen av Basan, som regjerte i Astarot og Edrei.

After he had overcome Sihon, king of the Amorites, ruling in Heshbon, and Og, king of Bashan, ruling in Ashtaroth, at Edrei:

På den andre siden av Jordan, i Moabs land, begynte Moses å forklare denne loven, idet han sa:

On the far side of Jordan in the land of Moab, Moses gave the people this law, saying,

Herren vår Gud sa til oss ved Horeb: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.

The Lord our God said to us in Horeb, You have been long enough in this mountain:

Vend om og dra videre til amorittenes fjelland, og til de omkringliggende områdene i Arabaen, høylandet, lavlandet, Negev og kysten, til kanaanittenes land og Libanon, så langt som til den store elven, Eufrat.

Make a move now, and go on your way into the hill-country of the Amorites and the places near it, in the Arabah and the hill-country and in the lowlands and in the South and by the seaside, all the land of the Canaanites, and Lebanon, as far as the great river, the river Euphrates.

Se, jeg har gitt dere landet. Gå inn og ta det i eie, landet som Herren med ed lovet deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi til dem og deres etterkommere.

See, all the land is before you: go in and take for yourselves the land which the Lord gave by an oath to your fathers, Abraham, Isaac, and Jacob, and to their seed after them.

På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære omsorgen for dere.

At that time I said to you, I am not able to undertake the care of you by myself;

Herren deres Gud har gjort dere tallrike, og nå er dere som stjernene på himmelen i antall.

The Lord your God has given you increase, and now you are like the stars of heaven in number.

Måtte Herren, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger flere enn dere er, og velsigne dere, slik han har lovet!

May the Lord, the God of your fathers, make you a thousand times greater in number than you are, and give you his blessing as he has said!

Hvordan kan jeg alene bære vekten av deres vanskeligheter, problemer og strid?

How is it possible for me by myself to be responsible for you, and undertake the weight of all your troubles and your arguments?

Velg kloke, forutseende og respekterte menn blant dere fra hver stamme, så skal jeg sette dem over dere.

Take for yourselves men who are wise, far-seeing, and respected among you, from your tribes, and I will make them rulers over you.

Dere svarte meg og sa: Det er godt for oss å gjøre som du sier.

And you made answer and said to me, It is good for us to do as you say.

Så tok jeg lederne av deres stammer, kloke og respekterte menn, og satte dem til ledere over dere, som høvdinger over tusen, hundre, femti og ti, og som ledere for deres stammer.

So I took the heads of your tribes, wise men and respected, and made them rulers over you, captains of thousands and captains of hundreds and captains of fifties and captains of tens, and overseers of your tribes.

På den tiden ga jeg deres dommere disse instruksene: Døm rettferdig mellom dere og deres brødre eller den fremmede som er hos dere.

And at that time I gave orders to your judges, saying, Let all questions between your brothers come before you for hearing, and give decisions uprightly between a man and his brother or one from another nation who is with him.

Vis ingen forskjell i dommen for noen; hør både den lille og den store. Frykt ingen mann, for dommen tilhører Gud. Saker dere ikke kan dømme i, skal dere bringe til meg, så skal jeg høre dem.

In judging, do not let a man's position have any weight with you; give hearing equally to small and great; have no fear of any man, for it is God who is judge: and any cause in which you are not able to give a decision, you are to put before me and I will give it a hearing.

På den tiden ga jeg dere alle de påbud dere skulle følge.

And at that time I gave you all the orders which you were to do.

Så dro vi fra Horeb, gjennom hele den store og fryktelige ørkenen dere så, på vei til amorittenes fjelland, slik Herren vår Gud hadde sagt; og vi kom til Kadesh-Barnea.

Then we went on from Horeb, through all that great and cruel waste which you saw, on our way to the hill-country of the Amorites, as the Lord gave us orders; and we came to Kadesh-barnea.

Da sa jeg til dere: Dere har nådd amorittenes fjelland, som Herren vår Gud gir oss.

And I said to you, You have come to the hill-country of the Amorites, which the Lord our God is giving us.

Se nå, Herren din Gud har gitt deg dette land i din hånd. Gå opp og ta det i eie, som Herren, dine fedres Gud, har sagt. Frykt ikke og bli ikke motløse.

See now, the Lord your God has put the land into your hands: go up and take it, as the Lord, the God of your fathers, has said to you; have no fear and do not be troubled.

Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet og bringe oss rapport om veien vi skal ta og byene vi kommer til.

And you came near to me, every one of you, and said, Let us send men before us to go through the land with care and give us an account of the way we are to go and the towns to which we will come.

Dette rådet virket godt i mine øyne, så jeg valgte tolv menn blant dere, en fra hver stamme.

And what you said seemed good to me, and I took twelve men from among you, one from every tribe;

De dro opp til fjellene og kom til Esjkol-dalen og utforsket den.

And they went up into the hill-country and came to the valley of Eshcol, and saw what was there.

De tok med seg noe av landets frukt, kom tilbake til oss og ga oss sin rapport, og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.

And taking in their hands some of the fruit of the land, they came down again to us, and gave us their account, saying, It is a good land which the Lord our God is giving us.

Men dere motsatte dere Herrens befaling, og nektet å dra opp.

But going against the order of the Lord your God, you would not go up:

Dere klaget i teltene deres og sa: I sitt hat til oss førte Herren oss ut fra Egypt, for å gi oss over til amorittene, så de skulle ødelegge oss.

And you made an angry outcry in your tents, and said, In his hate for us the Lord has taken us out of the land of Egypt, to give us up into the hands of the Amorites for our destruction.

Hvor skal vi dra nå? Våre brødre har gjort oss motløse ved å si: Folket der er større og høyere enn vi, og byene er store og befestet helt opp til himmelen. Og vi har også sett anakittene der.

Where are we going up? Our brothers have made our hearts feeble with fear by saying, The people are greater and taller than we are, and the towns are great and walled up to heaven; and more than this, we have seen the sons of the Anakim there.

Da sa jeg til dere: Frykt ikke for dem.

Then I said to you, Have no fear of them.

Herren deres Gud, som går foran dere, vil kjempe for dere, slik han gjorde i Egypt for øynene deres;

The Lord your God who goes before you will be fighting for you, and will do such wonders as he did for you in Egypt before your eyes;

og i ørkenen, hvor dere så hvordan Herren deres Gud bar dere som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere vandret til dere nådde dette stedet.

And in the waste land, where you have seen how the Lord was supporting you, as a man does his son, in all your journeying till you came to this place.

Men til tross for dette, stolte dere ikke på Herren deres Gud,

But for all this, you had no faith in the Lord your God,

som gikk foran dere for å finne et sted hvor dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.

Who goes before you on your way, looking for a place where you may put up your tents, in fire by night, lighting up the way you are to go, and in a cloud by day.

Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og svor,

And the Lord, hearing your words, was angry, and said with an oath,

Sannelig, ingen av denne onde generasjonen skal se det gode landet jeg lovet å gi deres fedre,

Truly, not one of this evil generation will see that good land which I said I would give to your fathers,

unntatt Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og til ham og hans etterkommere vil jeg gi landet han har gått på, fordi han har fulgt Herren fullt og helt.

But only Caleb, the son of Jephunneh, he will see it; and to him and to his children I will give the land over which his feet have gone, because he has been true to the Lord with all his heart.

Herren ble også vred på meg for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme inn.

And, in addition, the Lord was angry with me because of you, saying, You yourself will not go into it:

Men Josva, Nuns sønn, din hjelper, han skal gå inn dit. Oppmuntre ham, for han skal lede Israel til deres arv.

Joshua, the son of Nun, your servant, he will go into the land: say to him that he is to be strong, for he will be Israel's guide into their heritage.

Deres små barn, som dere sa ville bli hjelpemidler for fiender, og deres sønner som ennå ikke kjenner godt eller ondt, de skal gå inn i landet, og til dem vil jeg gi det, så det blir deres.

And your little ones, who, you said, would come into strange hands, your children, who now have no knowledge of good or evil, they will go into that land, and to them I will give it and it will be theirs.

Men dere, vend tilbake og dra mot ørkenen, veien til Rødehavet.

But as for you, go back, journeying into the waste land by the way of the Red Sea.

Dere svarte meg og sa: Vi har syndet mot Herren. Nå skal vi dra opp og kjempe, som Herren vår Gud har befalt oss. Hver av dere tok sine våpen og gjorde dere klare til å dra opp til fjellandet uten å tenke.

Then you said to me, We have done evil against the Lord, we will go up to the attack, as the Lord our God has given us orders. And arming yourselves every one, you made ready to go up without care into the hill-country.

Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe, for jeg er ikke med dem, og de vil bli slått av fiendene.

And the Lord said to me, Say to them, Do not go up to the attack; for I am not among you, and you will be overcome by those who are against you.

Dette sa jeg til dere, men dere lyttet ikke og gikk mot Herrens befaling, og i stolthet dro dere opp til fjellandet.

This I said to you, but you gave no attention and went against the orders of the Lord, and in your pride went up into the hill-country.

Amorittene som bodde i fjellandet kom ut mot dere, jaget dere som bier gjør og slo dere fra Seir helt til Horma.

And the Amorites who were in the hill-country came out against you and put you to flight, rushing after you like bees, and overcame you in Seir, driving you even as far as Hormah.

Dere kom tilbake og gråt for Herren, men han hørte dere ikke og lyttet ikke til dere.

And you came back, weeping before the Lord; but the Lord gave no attention to your cries and did not give ear to you.

Så forble dere i Kadesh i en lang tid.

So you were kept waiting in Kadesh for a long time.