Verse 2

Det er bedre å gå til et hus hvor de sørger, enn å gå til et hus hvor de holder fest, for det er slutten for alle mennesker, og den levende legger det til sitt hjerte.

Other Translations

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Det er bedre å gå til et hus med sorg enn til et hus med fest, for døden er enden for alle mennesker, og de levende bør ta det til hjerte.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til festhuset, for der ender alle mennesker, og de levende legger det på hjertet.

  • Norsk King James

    Det er bedre å gå til et sorghus enn til et festhus; for det er enden for alle mennesker, og de levendes hjerter vil ta det til etterretning.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for der ender alle mennesker. De som lever, bør ta det til hjertet.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Det er bedre å gå til et hus med sorg enn til et hus med fest, for der ser man slutten for alle mennesker, og den levende legger det på hjertet.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for der er slutten for alle mennesker; og de levende legger det på hjertet.

  • o3-mini KJV Norsk

    Det er bedre å gå til sørens hus enn til festens hus, for det er alle menneskers endelige skjebne, og de levende bærer det i sitt hjerte.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for der er slutten for alle mennesker; og de levende legger det på hjertet.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Det er bedre å gå til sorgens hus enn til gjestebudets hus, for der ender alle mennesker, og de levende bør ta det til hjertet.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    It is better to go to a house of mourning than to a house of feasting, because death is the destination of everyone, and the living should take it to heart.

  • biblecontext

    { "verseID": "Ecclesiastes.7.2", "source": "טוֹב לָלֶכֶת אֶל־בֵּית־אֵבֶל מִלֶּכֶת אֶל־בֵּית מִשְׁתֶּה בַּאֲשֶׁר הוּא סוֹף כָּל־הָאָדָם וְהַחַי יִתֵּן אֶל־לִבּוֹ", "text": "*Ṭôḇ* *lāleḵeṯ* to-*bêṯ*-*ʾēḇel* from-*lekeṯ* to-*bêṯ* *mišteh* in-which he *sôp̄* all-the-*ʾāḏām* *wə-haḥay* *yittēn* to-*libbô*", "grammar": { "*Ṭôḇ*": "adjective, masculine singular - good/better", "*lāleḵeṯ*": "Qal infinitive construct with preposition - to go", "*bêṯ*-*ʾēḇel*": "construct chain - house of mourning", "*lekeṯ*": "Qal infinitive construct - going", "*bêṯ* *mišteh*": "noun + noun - house of feasting", "*sôp̄*": "noun, masculine singular - end", "*ʾāḏām*": "noun, masculine singular with definite article - the man/mankind", "*wə-haḥay*": "conjunction + article + adjective/participle - and the living", "*yittēn*": "Qal imperfect 3rd masculine singular - he will give/set", "*libbô*": "noun, masculine singular with 3rd masculine singular suffix - his heart" }, "variants": { "*Ṭôḇ*": "good/better/more beneficial", "*bêṯ*-*ʾēḇel*": "house of mourning/place of grief", "*bêṯ* *mišteh*": "house of feasting/place of banquet", "*sôp̄*": "end/conclusion/destiny", "*ʾāḏām*": "mankind/humanity/every person", "*haḥay*": "the living one/one who is alive", "*yittēn* *ʾel-libbô*": "will take to heart/will consider deeply/will reflect" } }

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til et festhus, for der er enden for alle mennesker, og de levende tar det til hjerte.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Det er bedre at gaae til Sorrigs Huus, end at gaae til Gjæstebuds Huus, thi i hiint er hvert Menneskes Ende; og den Levende skal lægge det paa sit Hjerte.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    It is better to go to the house of mourning, than to go to the house of feasting: for that is the end of all men; and the living will lay it to his heart.

  • KJV 1769 norsk

    Det er bedre å gå til et sorgens hus enn til et festens hus, for det er enden for alle mennesker; og de som lever vil legge det til hjertet.

  • KJV1611 - Moderne engelsk

    It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting, for that is the end of all men, and the living will take it to heart.

  • King James Version 1611 (Original)

    It is better to go to the house of mourning, than to go to the house of feasting: for that is the end of all men; and the living will lay it to his heart.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Det er bedre å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, for der er slutten for alle mennesker, og de levende bør ta det til hjertet.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for det er enden for alle mennesker, og den levende vil ta det til hjertet.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Det er bedre å gå til sørgehuset enn til gjestebudshuset, for der er enden for alle mennesker, og de levende tar det til hjerte.

  • Coverdale Bible (1535)

    It is better to go in to an house of mournynge, then in to a bancket house. For there is the ende of all men, and he that is lyuinge, taketh it to herte.

  • Geneva Bible (1560)

    (7:4) It is better to goe to the house of mourning, then to goe to the house of feasting, because this is the ende of all men: and the liuing shall lay it to his heart.

  • Bishops' Bible (1568)

    It is better to go into an house of mourning, then into a banketting house: For there is the ende of all men, and he that is liuing taketh it to heart.

  • Authorized King James Version (1611)

    [It is] better to go to the house of mourning, than to go to the house of feasting: for that [is] the end of all men; and the living will lay [it] to his heart.

  • Webster's Bible (1833)

    It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting: for that is the end of all men, and the living should take this to heart.

  • American Standard Version (1901)

    It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting: for that is the end of all men; and the living will lay it to his heart.

  • Bible in Basic English (1941)

    It is better to go to the house of weeping, than to go to the house of feasting; because that is the end of every man, and the living will take it to their hearts.

  • World English Bible (2000)

    It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting: for that is the end of all men, and the living should take this to heart.

  • NET Bible® (New English Translation)

    It is better to go to a funeral than a feast. For death is the destiny of every person, and the living should take this to heart.

Referenced Verses

  • Sal 90:12 : 12 Lær oss å telle våre dager rett, så vi kan få visdom i vårt hjerte.
  • Jes 5:11-12 : 11 Ve dem som står tidlig opp om morgenen for å søke sterk drikke, som blir hele dagen til kveld, mens vinen tenner dem. 12 Harpe, lyre, tamburin, fløyte og vin er ved deres fest, men Herrens verk akter de ikke på, handverket hans ser de ikke.
  • Jes 22:12-14 : 12 Og Herren, hærskarenes Herre, kalte den dagen til gråt og klage, og til å barbere hodet og binde seg i sekk. 13 Og se, det er glede og fryd, slakting av okser og slakting av sauer, spise kjøtt og drikke vin, 'La oss spise og drikke, for i morgen dør vi.' 14 Det har blitt åpenbart i mine ører av hærskarenes Herre: 'Denne misgjerningen skal ikke bli tilgitt for dere før dere dør,' sier Herren, hærskarenes Herre.
  • Jes 47:7 : 7 Og du sier: 'Jeg er herskerinne for alltid,' mens du ikke har lagt disse tingene på hjertet, du har ikke husket slutten på det.
  • Amos 6:3-6 : 3 Dere som skyver den onde dag unna, Men bringer nær voldens sete, 4 Dere som ligger på elfenbensenger, Og strekker dere ut på deres divaner, Og spiser lam fra flokken, Og kalver fra fjøset, 5 Dere som improviserer til harpens toner, Og som David lager dere musikkinstrumenter for dere selv; 6 Dere som drikker vin av boller, Og salver dere med den fineste olje, Men ikke sørger over Josefs skade.
  • Hagg 1:5 : 5 Og nå sier Herren, Allhærs Gud: Legg merke til hvordan dere lever.
  • Mal 2:2 : 2 Hvis dere ikke hører og ikke tar det til hjertet å ære mitt navn, sier Herren over hærskarene, vil jeg sende forbannelse mot dere og forbannet deres velsignelser. Ja, jeg har allerede forbannet dem fordi dere ikke tar det til hjertet.
  • Matt 5:4 : 4 Lykkelige er de som sørger, for de skal bli trøstet.
  • Matt 14:6-9 : 6 Men da Herodes feiret fødselsdagen sin, danset datteren til Herodias for dem og behaget Herodes. 7 Da lovet han med en ed å gi henne hva hun enn ba om. 8 Og hun, på oppfordring fra sin mor, sa: 'Gi meg hodet til Johannes Døperen på et fat her.' 9 Kongen ble bedrøvet, men på grunn av edene og de som lå til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne. 10 Og han sendte og lot Johannes bli halshugget i fengselet. 11 Hans hode ble brakt på et fat, og gitt til piken, som brakte det til sin mor. 12 Hans disipler kom og tok hans kropp og begravde den, og så kom de og fortalte Jesus.
  • Rom 6:21-22 : 21 Hvilken frukt hadde dere da i de handlinger dere nå skammer dere over? For enden på dem er død. 22 Men nå, da dere er blitt frigjort fra synden og er blitt Guds tjenere, har dere deres frukt til helliggjørelse, og til slutt evig liv.
  • Fil 3:19 : 19 Deres ende er fortapelse, deres gud er magen, og deres ære er i deres skam, de som er opptatt av jordiske ting.
  • Hebr 9:27 : 27 Og som det er bestemt for menneskene en gang å dø, og deretter dommen,
  • 1 Pet 4:3-4 : 3 For den tid som er gått, er nok for oss å ha fulgt hedningenes vilje, da vi levde i umoral, lyster, fylleri, festing, drikketurer og ulovlige avgudsdyrkelser. 4 De synes det er merkelig at dere ikke lenger løper med dem i samme utsvevende liv og håner dere.
  • 1 Mos 48:1-9 : 1 Etter dette skjedde det at noen sa til Josef: 'Se, din far er syk.' Så tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim. 2 Det ble fortalt til Jakob: 'Se, din sønn Josef kommer til deg.' Da styrket Israel seg og satte seg opp i sengen. 3 Jakob sa til Josef: 'Gud den Allmektige viste seg for meg i Lus i landet Kanaan, og han velsignet meg. 4 Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar, og jeg vil mangfoldiggjøre deg og gi deg til en samling av folk. Jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.' 5 Og nå, de to sønnene dine, som ble født i Egypt før jeg kom til deg i Egypt, de er mine; Efraim og Manasse skal være som Ruben og Simeon for meg. 6 De barna du får etter dem, skal være dine. De skal kalles ved navnene til sine brødre i deres arv. 7 Og da jeg kom fra Padan-Aram, døde Rakel hos meg i landet Kanaan, på veien, mens det ennå var et stykke vei igjen til Efrata. Jeg gravla henne der på veien til Efrata, som er Betlehem. 8 Israel så på Josefs sønner og sa: 'Hvem er disse?' 9 Josef sa til faren sin: 'Dette er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.' Han sa: 'Ta dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem.' 10 Israles øyne var blitt svake av alderdom, så han kunne ikke se. Josef førte dem nær ham, og han kysset dem og omfavnet dem. 11 Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd jeg skulle se ditt ansikt, men se, Gud har også latt meg se din ætt.' 12 Josef tok dem vekk fra knærne sine og bøyde seg til jorden. 13 Josef tok begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre, og Manasse i sin venstre mot Israels høyre hånd, og førte dem nær ham. 14 Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på hodet til Efraim, som var den yngste, og sin venstre hånd på hodet til Manasse. Han styrte sine hender med klokskap, for Manasse var den førstefødte. 15 Han velsignet Josef og sa: 'Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har fødd meg hele mitt liv til denne dag, 16 Engelen som har fridd meg fra alt ondt, velsigne guttene; la mitt navn og mine fedres, Abraham og Isaks, navn kalles over dem, og la dem vokse til en mengde midt i landet.' 17 Josef så at faren la sin høyre hånd på hodet til Efraim, og det mishaget ham. Han tok fatt i farens hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode. 18 Josef sa til faren sin: 'Ikke slik, far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.' 19 Men faren nektet og sa: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli en myriade av nasjoner.' 20 Han velsignet dem den dagen og sa: 'Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.' Og han satte Efraim foran Manasse. 21 Israel sa til Josef: 'Se, jeg skal dø, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til fedrenes land. 22 Jeg gir deg en del mer enn dine brødre, den jeg tok fra amoritten med sverdet og buen min.'
  • 1 Mos 49:2-9 : 2 Samle dere og hør, Jakobs sønner, lytt til Israel deres far. 3 Ruben, du er min førstefødte, min styrke og begynnelsen på min kraft, full av heder og makt. 4 Ustabil som vann, skal du ikke ha fremgang; for du gikk opp til din fars seng og vanæret den. Min seng gikk han opp til! 5 Simeon og Levi er brødre; voldens våpen er deres klenodie. 6 La meg ikke delta i deres råd, min sjel, la meg ikke bli forent med deres forsamling, for i sin vrede drepte de menn, og i sin vilje utslettet de en fyrste. 7 Forbannet er deres vrede, for den er voldsom, og deres harme, for den er grusom. Jeg vil dele dem i Jakob og spre dem i Israel. 8 Juda, deg skal dine brødre prise! Din hånd skal være på fiendens nakke, din fars sønner skal bøye seg for deg. 9 Juda er en løveunge. Fra byttet har du, min sønn, reist deg. Han legger seg ned, strekker seg som en løve, som en hunnløve – hvem våger å vekke ham? 10 Kongekappen skal ikke vike fra Juda, eller herskerstaven fra mellom hans føtter, til fredsfyrsten kommer, og ham skal folkene lyde. 11 Han binder sitt esel til vintreet, sitt eselfole til den edle vinstokk. Han vasker sine klær i vin, sitt kledebon i drueblod. 12 Hans øyne er mørkere av vin, hans tenner hvitere av melk. 13 Sebulon skal bo ved havets kyst, han skal være en havn for skip, hans grense når til Sidon. 14 Issakar er et kraftig esel, som ligger mellom gjerdestaurene. 15 Han ser at ro er godt, at landet er vakkert, han bøyer sin skulder til å bære og blir en arbeidsmann. 16 Dan skal dømme sitt folk, som en av Israels stammer. 17 Dan skal være en slange ved veien, en huggorm ved stien, som hugger hestens hæler, så rytteren faller bakover. 18 Jeg venter på din frelse, Herre! 19 Gad, en tropp angriper ham, men han skal slå dem tilbake. 20 Fra Asjer kommer fet mat, han gir kongelige delikatesser. 21 Naftali er en fri hjort som gir vakre unger. 22 Josef er en fruktsom sønn, en fruktsom sønn ved en kilde, grenene strekker seg over muren. 23 De angrep ham, de kranglet og hatet ham, bueskytterne. 24 Hans bue forble sterk, hans henders armer ble styrket av Jakobs veldige, fra ham er Israels hyrde. 25 Av din fars Gud, som hjelper deg, og Den Allmektige, som velsigner deg, velsignelser fra himmelen over, velsignelser fra dypet der nede, velsignelser av bryster og morsliv. 26 Din fars velsignelser overgår mine forfedres, til de evige høyder, de skal være Josef til hodet og kronen for den som er skilt fra sine brødre. 27 Benjamin er som en ulv, han river i stykker; om morgenen eter han bytte, om kvelden deler han ut rovet. 28 Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er hva deres far talte til dem, og han velsignet dem, hver med en velsignelse. 29 Deretter ga han dem beskjed og sa: Jeg skal bli samlet til mitt folk. Grav meg hos mine fedre i hulen som er i Efrons, hetitten, åker. 30 I hulen som er i Makpela-marken, foran Mamre i landet Kanaan, som Abraham kjøpte med marken fra Efron hetitten som gravsted. 31 Der ble Abraham og Sara hans kone gravlagt, der ble Isak og Rebekka hans kone gravlagt, og der gravla jeg Lea. 32 Marken og hulen som er i den, kjøpte sønnene av Het. 33 Da Jakob var ferdig med å gi sine sønner befalinger, trakk han føttene opp i sengen, åndet ut og ble samlet til sitt folk.
  • 1 Mos 50:15-17 : 15 Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: 'Tenk om Josef hater oss og vil hevne alt det onde vi gjorde mot ham.' 16 De sendte en beskjed til Josef og sa: 'Din far befalte før sin død og sa: 17 Slik skal dere si til Josef: Jeg ber deg å tilgi dine brødres overtredelse og synd, for de har gjort deg ondt. Nå ber vi deg å tilgi dine tjenere, din fars Guds tjenere.' Da de sa dette til Josef, gråt han.
  • 4 Mos 23:10 : 10 Hvem kan telle Jakobs støv, eller telle en fjerdedel av Israel? La meg dø de rettferdiges død, og la slutten min bli som hans!
  • 5 Mos 32:29 : 29 Hvis de var kloke, ville de forstå dette, de ville merke seg hva deres ende ville bli.
  • 5 Mos 32:46 : 46 og sa til dem: 'Legg hjerte til alle de ordene som jeg vitner mot dere i dag, så dere befaler deres sønner å holde alle disse lovens ord,
  • Job 1:4-5 : 4 Job sine sønner pleide å holde fest i sitt hus på sin dag. De sendte bud på sine tre søstre for å spise og drikke sammen med dem. 5 Når festdagene var over, pleide Job å sende bud etter dem for å hellige dem. Han stod tidlig opp og brakte brennoffer for dem alle, for Job sa: 'Kanskje mine sønner har syndet og forbannet Gud i sine hjerter.' Slik gjorde Job alltid.