1 Så sa han til disiplene: Det er umulig at ikke snublestener vil komme; men ve det mennesket som fører dem frem!
2 Det ville være bedre for ham om en møllestein ble hengt om halsen hans, og han ble kastet i havet, enn at han skulle føre en av disse små til fall.
3 Pass på dere selv! Hvis broren din synder mot deg, så irettesett ham; og hvis han angrer, så tilgi ham.
4 Og hvis han synder mot deg syv ganger på en dag, og syv ganger på en dag vender tilbake til deg og sier: Jeg angrer, så skal du tilgi ham.
5 Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro.
6 Og Herren sa: Hvis dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: Rykk deg opp med roten og plant deg i havet, og det ville adlyde dere.
7 Men hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham straks han kommer inn fra marken: Gå og sett deg til bords?
8 Vil han ikke heller si til ham: Gjør deg klar til hva jeg skal spise, og bind opp livet ditt, og tjen meg, til jeg har spist og drukket; og etterpå skal du spise og drikke?
9 Får han takket tjeneren fordi han gjorde det som var pålagt ham? Jeg mener ikke.
10 Slik skal også dere, når dere har gjort alt det som er pålagt dere, si: Vi er unyttige tjenere; vi har gjort hva vi skyldte å gjøre.
11 Og det skjedde, da han var på vei til Jerusalem, at han gikk gjennom Samaria og Galilea.
12 Og da han kom inn i en landsby, møtte ti menn som var spedalske, og de sto langt borte.
13 Og de hevet stemmen og sa: Jesus, Mester, miskunn deg over oss.
14 Og da han så dem, sa han til dem: Gå og vis dere for prestene. Og det skjedde at mens de gikk, ble de renset.
15 Og en av dem, da han så at han var helbredet, snudde tilbake og ropte med høy røst til ære for Gud.
16 Og han kastet seg ned på sitt ansikt ved hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.
17 Og Jesus svarte og sa: Var ikke ti blitt renset? Men hvor er de ni?
18 Det er ingen som ble funnet som kom tilbake for å gi ære til Gud, uten denne fremmede.
19 Og han sa til ham: Stå opp, gå din vei; din tro har frelst deg.
20 Og da han ble spurt av fariseerne om når Guds rike skulle komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke med observasjon.
21 Og de skal ikke si: Se her! eller: Se der! For se, Guds rike er innen dere.
22 Og han sa til disiplene: Dager vil komme, da dere skal lengte etter å se en av dagene til Menneskesønnen, og dere skal ikke se det.
23 Og de skal si til dere: Se her! eller: Se der! Mukt gå etter dem, og ikke følg dem.
24 For som lynet som lyser fra den ene siden av himmelen til den andre, slik skal Menneskesønnen være på sin dag.
25 Men først må han lide mye og bli forkastet av denne generasjonen.
26 Og slik som det var i Noahs dager, slik skal det også bli i Menneskesønnens dager.
27 De spiste og de drakk, de giftet seg og ble bortgiftet, inntil den dagen Noah gikk inn i arken, og flommen kom og ødela dem alle.
28 På samme måte var det i Lot's dager; de spiste, de drakk, de kjøpte, de solgte, de plantet, de bygde.
29 Men den samme dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen, og ødela dem alle.
30 Slik skal det bli den dagen da Menneskesønnen blir åpenbart.
31 I den dagen, den som er på taket og har sine ting i huset, må ikke gå ned for å ta dem; og den som er på marken, skal ikke vende tilbake.
32 Husk Lots hustru.
33 Den som søker å redde livet sitt, skal tape det; men den som taper livet sitt, skal bevares.
34 Jeg sier dere, i den natten skal to menn være i én seng; den ene skal bli tatt, og den andre blir etterlatt.
35 To kvinner skal mala sammen; den ene skal bli tatt, og den andre etterlatt.
36 To menn skal være på marken; den ene skal bli tatt, og den andre etterlatt.
37 Og de svarte og sa til ham: Hvor, Herre? Og han sa til dem: Hvor kroppen er, der vil ørnene samles.