1 Israel dro inn i Egyptens land, inn i landet Goshen, på den første dagen i den fjerde måneden i det andre året av den tredje uken i det førtifemte jubelåret [2172].
2 Da Josef kom for å møte sin far Jakob i landet Goshen, omfavnet han farens hals og gråt.
3 Israel sa til Josef: 'Nå kan jeg dø, etter at jeg har sett deg. Måtte Herren, Israels Gud, Abrahams Gud og Isaks Gud, som ikke har holdt tilbake sin godhet og barmhjertighet fra sin tjener Jakob, bli velsignet.'
4 'Det er nok for meg at jeg har sett ditt ansikt mens jeg lever, fordi det synet jeg så i Betel var sikkert sant. Måtte Herren min Gud bli velsignet for alltid og evigveien og måtte hans navn bli velsignet.'
5 Josef og hans brødre spiste mat og drakk vin foran sin far. Jakob var utrolig glad fordi han så Josef spise og drikke sammen med sine brødre. Han velsignet skaperen av alt som hadde bevart ham og bevart hans tolv sønner for ham.
6 Som en gave ga Josef sin far og sine brødre retten til å bo i landet Goshen og i Ramses; og han ga dem alle dets distrikter som de skulle styre over i faraos nærvær. Israel og hans sønner bodde i landet Goshen, den beste delen av Egyptens land. Israel var 130 år gammel da han kom til Egypt.
7 Josef sørget for nok mat til sin far, sine brødre, og også til deres husdyr slik at det skulle være tilstrekkelig for dem gjennom de syv årene med hungersnød.
8 Ettersom Egyptens land led under hungersnøden, kjøpte Josef hele Egyptens land til farao i bytte mot mat. Han skaffet folket, deres buskap og alt annet til farao.
9 Da årene med hungersnød var over, ga Josef såkorn og mat til folket som var i landet, slik at de kunne så frø i det åttende året fordi elven hadde flommet over hele Egyptens land.
10 For i løpet av de syv årene med hungersnød hadde den bare vannet noen få steder langs elvebredden, men nå flommet den. Egypterne sådde landet, og det ga god avling det året.
11 Det var det første året i den fjerde uken av det førtifemte jubelåret [2178].
12 Josef tok kongens femtedel av maten som var sådd, og han lot dem beholde fire deler som mat og såkorn. Josef gjorde det til en lov for Egyptens land som gjelder til i dag.
13 Israel bodde i 17 år i Egyptens land. Hele tiden han levde var tre jubelår — 147 år. Han døde i det fjerde året av den femte uken av det førtifemte jubelåret [2188].
14 Israel velsignet sine sønner før han døde. Han fortalte dem alt som skulle skje med dem i Egyptens land; og han informerte dem om hva som ville skje med dem ved tidens slutt. Han velsignet dem og ga Josef to deler i landet.
15 Han sov sammen med sine fedre og ble gravlagt ved siden av sin far Abraham i den doble hulen i Kanaans land — i graven som han hadde gravd til seg selv i den doble hulen i Hebrons land.
16 Han ga alle sine bøker og sine fedres bøker til sin sønn Levi, slik at han kunne bevare dem og fornye dem for sine sønner til i dag.