1 I den syvende uken, i det første året av dette jubileet [1317], plantet Noah en vinranke på fjellet Lubar, som er et av Ararats fjell der arken hadde kommet til ro. Den ga frukt i det fjerde året [1320]. Han tok vare på frukten og plukket den det året i den sjuende måneden.

2 Han lagde vin av den, helte den i en beholder, og oppbevarte den til det femte året [1321] — til den første dagen i den første måneden.

3 Med glede feiret han denne høytidsdagen. Han ofret brennoffer til Herren — en ung okse, en vær, syv ettårige sauer og en killing — for å gjøre soning for seg selv og sine sønner.

4 Først forberedte han killingen. Han tok noe av blodet og strøk det på kjøttet som lå på alteret han hadde laget. Han ofret alt fettet på alteret sammen med oksen, væren og sauene. Han ofret alt kjøttet deres på alteret.

5 På dette la han hele offeret deres blandet med olje. Deretter sprutet han vin på ilden som allerede hadde vært på alteret. Han la røkelse på alteret og ofret en behagelig duft som var til glede for Herren, hans Gud.

6 Han var veldig glad, og han og sønnene hans drakk lykkelig litt av denne vinen.

7 Da kvelden kom, gikk han inn i teltet sitt. Han la seg ned beruset og sovnet. Han var avkledd i teltet sitt mens han sov.

8 Ham så sin far Noah naken og gikk ut og fortalte det til sine to brødre utenfor.

9 Så tok Sem noen klær, reiste seg — han og Jafet — og de la klærne på skuldrene sine mens de vendte ryggen til. De dekket farens skam mens de gikk baklengs.

10 Da Noah våknet fra søvnen, skjønte han hva hans yngste sønn hadde gjort mot ham. Han forbannet sin sønn og sa: 'Forbannet er Kana’an. Måtte han bli en underordnet slave for sine brødre.'

11 Deretter velsignet han Sem og sa: 'Må Herren, Sems Gud, være velsignet. Måtte Kana’an bli hans slave.'

12 Må Herren gjøre Jafet stor, og måtte Herren bo i det området der Sem bor. Måtte Kana’an bli deres slave.

13 Da Ham innså at faren hadde forbannet den yngste sønnen hans, ble han misfornøyd med at han hadde forbannet sønnen hans. Han skilte seg fra faren — og tok med seg sine sønner Kusj, Misrajim, Put og Kana’an.

14 Han bygde seg en by og navnga den etter sin kone Neelatamauk.

15 Da Jafet så dette, ble han misunnelig på sin bror. Han bygde også en by og navnga den etter sin kone Adataneses.

16 Men Sem ble værende hos sin far Noah. Han bygde en by ved siden av faren sin ved fjellet. Han navnga også byen etter sin kone Sedeqatelebab.

17 Disse tre byene lå nær Mt. Lubar: Sedeqatelebab foran fjellet på østsiden; Naeletamauk mot sør; og Adataneses mot vest.

18 Disse var Sems sønner: Elam, Asshur, Arpaksjad (han ble født to år etter flommen), Aram og Lud.

19 Jafets sønner var: Gomer, Magog, Madai, Javan, Tubal, Mesjek og Tiras. Dette var Noahs sønner.

20 I løpet av det tjueåttende jubileet [1324-72] begynte Noah å foreskrive forskrifter og bud for sine barnebarn — alle lover han kjente til. Han vitnet til sønnene sine at de skulle gjøre det som er rett, dekke sin kropps skam, velsigne den som hadde skapt dem, ære far og mor, elske hverandre og holde seg unna utukt, urenhet og all urettferdighet.

21 For det var på grunn av disse tre tingene at flommen kom over jorden; for det var på grunn av utukt at Vokterne hadde ulovlig omgang — utenfor deres myndighets mandat — med kvinner. Da de giftet seg med dem de selv valgte, begikk de de første urene handlingene.

22 De fikk Nephilim som sønner. De var alle forskjellige fra hverandre og spiste hverandre: giganten drepte Nafil; Nafil drepte Elyt; Elyt drepte menneskene; og folk drepte sine medmennesker.

23 Da alle solgte seg selv til å begå urettferdighet og å utøse uskyldig blod, ble jorden fylt med urettferdighet.

24 Etter dem fulgte alle dyrene, fuglene og alt som beveger seg og går på jorden. Mye blod ble utøst på jorden. Alle menneskenes tanker og ønsker var viet til å finne opp det som var verdiløst og ondt hele tiden.

25 Så utslettet Herren alt fra jordens overflate på grunn av deres handlinger og blodet de hadde utøst på jorden.

26 Vi — jeg og dere, mine barn, og alt som gikk inn i arken med oss — ble igjen. Men nå ser jeg først deres handlinger — at dere ikke har oppført dere skikkelig fordi dere har begynt å oppføre dere på ødeleggelsens vei, å skille dere fra hverandre, å være sjalu på hverandre og ikke å være sammen med hverandre, mine sønner.

27 For jeg ser selv at demonene har begynt å lede dere og deres barn på avveie; og nå frykter jeg for dere at etter min død vil dere utøse menneskeblod på jorden, og dere selv vil bli utslettet fra jordens overflate.

28 For alle som utøser menneskeblod og alle som konsumerer blod fra enhver levende skapning, vil alle bli utslettet fra jorden.

29 Ingen som konsumerer blod eller utøser blod på jorden vil bli etterlatt. Han blir uten etterkommere eller formering som lever under himmelen fordi de vil gå inn i sheol og vil stige ned til dommens sted. Alle vil de dra inn i dyp mørke gjennom en voldsom død.

30 Ingenting av alt blodet som kan være når dere ofrer et dyr, kveg eller fugl som flyr over jorden skal bli sett på dere. Gjør en god gjerning for dere selv ved å dekke det som blir utøst på jordens overflate.

31 Ikke vær en som spiser kjøtt med blod; anstreng dere for at blod ikke skal konsumeres i deres nærvær. Dekk blodet, for slik ble jeg pålagt å vitne for dere og deres barn sammen med hele menneskeheten.

32 Ikke spis livet med kjøttet slik at deres blod, deres liv, ikke kan kreves av enhver som utøser blod på jorden.

33 For jorden vil ikke bli renset for blodet som har blitt utøst på den; men ved blodet til den som utøste det vil jorden renses i alle sine generasjoner.

34 Skynd dere nå, mine barn. Gjør det som er rett og riktig så dere kan bli riktig plantet på hele jordens overflate. Deretter vil deres ære bli opphøyet foran min Gud som frelste meg fra flommens vann.

35 Dere vil nå gå og bygge dere byer, og i dem vil dere plante alle slags planter som er på jorden så vel som alle slags frukttrær.

36 I tre år skal frukten være upåplukket for noen å spise; men i det fjerde året skal frukten helliges. Den skal ofres som førstegrøden som er akseptabel for den høyeste Herren, skaperen av himmel, jord og alt, slik at de kan ofre i overflod det første av vinen og oljen som førstegrøden på Herrens alter som godtar det. Det som er til overs skal de som tjener i Herrens hus spise foran alteret som mottar det.

37 I det femte året skal dere ordne lindring for det så dere kan forlate det på riktig og skikkelig måte. Da vil dere gjøre det rette, og alt dere planter vil lykkes.

38 For slik befalte Enok, deres farfars far, sin sønn Metusalah; deretter befalte Metusalah sin sønn Lamek; og Lamek befalte meg alt det hans fedre hadde befalt ham.

39 Nå befaler jeg dere, mine barn, som Enok befalte sin sønn i de første jubileer. Mens han levde i sin sjuende generasjon, befalte og vitnet han for sine barn og barnebarn til dagen han døde.