Etter disse hendelsene - i det fjerde året av denne uken [1964], på den første dagen i den tredje måneden - kom Herrens ord til Abram i en drøm: 'Frykt ikke, Abram. Jeg er din beskytter; din lønn skal være svært stor.'

After these things — in the fourth year of this week [1964], on the first of the third month — the word of the Lord came to Abram in a dream: ‘Do not be afraid, Abram. I am your protector; your reward will be very large’.

Han sa: 'Herre, Herre, hva skal du gi meg når jeg fortsetter å være barnløs. Sønnen til Maseq, sønnen til min tjenestekvinne - det er Damaskus-Eliezer - vil bli min arving. Du har ikke gitt meg etterkommere. Gi meg etterkommere.'

He said: ‘Lord, Lord, what are you going to give me when I go on being childless. The son of Maseq — the son of my maid servant — that is Damascene Eliezer — will be my heir. You have given me no descendants. Give me descendants’.

Han sa til ham: 'Denne skal ikke bli din arving, men en som kommer fra ditt eget liv skal være din arving.'

He said to him: ‘This one will not be your heir but rather someone who will come out of your loins will be your heir’.

Han tok ham med utenfor og sa til ham: 'Se på himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem.'

He brought him outside and said to him: ‘Look at the sky and count the stars, if you can count them’.

Da han hadde sett på himmelen og sett stjernene, sa han til ham: 'Slik skal dine etterkommere være.'

When he had looked at the sky and seen the stars, he said to him: ‘Your descendants will be like this’.

Han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.

He believed the Lord, and it was credited to him as something righteous.

Han sa til ham: 'Jeg er Herren som førte deg bort fra Ur i Kaldea for å gi deg kanaaneernes land til å bo i for alltid og for å bli Gud for deg og dine etterkommere etter deg.'

He said to him: ‘I am the Lord who brought you from Ur of the Chaldeans to give you the land of the Canaanites to occupy forever and to become God for you and your descendants after you’.

Han sa: 'Herre, Herre, hvordan skal jeg vite at jeg skal arve det?'

He said: ‘Lord, Lord, how will I know that I will inherit (it)’?

Han sa til ham: 'Hent for meg en tre år gammel kalv, en tre år gammel geit, en tre år gammel sau, en turteldue og en due.'

He said to him: ‘Get for me a three-year-old calf, a three-year-old goat, a threeyear- old sheep, a turtledove, and a dove’.

Han hentet alle disse midt i måneden. Han bodde ved Mamres eik som er nær Hebron.

He got all of these in the middle of the month. He was living at the oak of Mamre which is near Hebron.

Han bygde et alter der og ofret alle disse. Han helte ut deres blod på alteret og delte dem i to deler. Han la dem mot hverandre, men fuglene delte han ikke.

He built an altar there and sacrificed all of these. He poured out their blood on the altar and divided them in the middle. He put them opposite one another, but the birds he did not divide.

Fugler kom stadig ned på det som var utlagt, men Abram hindret dem og lot ikke fuglene røre dem.

Birds kept coming down on what was spread out, but Abram kept preventing them and not allowing the birds to touch them.

Ved solnedgang falt en frykt over Abram; en stor, mørk redsel falt på ham. Det ble sagt til Abram: 'Vit dette at dine etterkommere vil være fremmede i et fremmed land. De vil gjøre dem til slaver og undertrykke dem i 400 år.

At sunset, a terror fell on Abram; indeed a great, dark fear fell on him. It was said to Abram: ‘Know for a fact that your descendants will be aliens in a foreign land. They will enslave them and oppress them for 400 years.

Men jeg vil dømme det folket de tjener. Etterpå skal de dra bort derfra med mange eiendeler.

But I will judge the nation whom they serve. Afterwards, they will leave from there with many possessions.

Men du skal gå til dine fedre i fred og bli begravet i høy alder.

But you will go peacefully to your fathers and be buried at a ripe old age.

I den fjerde generasjonen skal de vende tilbake til dette stedet fordi amorittenes synder ennå ikke er fullført.'

In the fourth generation they will return to this place because until now the sins of the Amorites have not been completed’.

Da han våknet og reiste seg, hadde solen gått ned. Det var en flamme og en ovn som røykte. Ildflammene gikk mellom det som var utlagt.

When he awakened and got up, the sun had set. There was a flame and an oven was smoking. Fiery flames passed between what was spread out.

På den dagen inngikk Herren en pakt med Abram med disse ordene: 'Til dine etterkommere gir jeg dette landet fra Nilen til den store elven, Eufrat: kenittene, kenisittene, kadmonittene, perisittene, refaittene, fakorittene, hivvittene, amorittene, kanaaneerne, girgasittene og jebusittene.'

On that day the Lord concluded a covenant with Abram with these words: ‘To your descendants I will give this land from the river of Egypt as far as the great river, the Euphrates River: the Kenites, the Kenizzites, the Kadmonites, the Perizzites, the Rephaim, the Phakorites, the Hivites, the Amorites, the Canaanites, the Girgashites, and the Jebusites’.

Den gikk forbi, og Abram ofret det som var utlagt, fuglene, deres (korn)offer og deres drikkoffer. Ilden fortærte dem.

It passed (along), and Abram offered what had been spread out, the birds, their (cereal) offering, and their libation. The fire devoured them.

I løpet av denne natten inngikk vi en pakt med Abram som den pakten vi inngikk i denne måneden med Noah. Abram fornyet festivalen og forskriften for seg selv for alltid.

During this night we concluded a covenant with Abram like the covenant which we concluded during this month with Noah. Abram renewed the festival and the ordinance for himself forever.

Abram var meget glad og fortalte om alt dette til sin kone Sarai. Han trodde at han skulle få etterkommere, men hun fortsatte å ikke ha et barn.

Abram was very happy and told all these things to his wife Sarai. He believed that he would have descendants, but she continued not to have a child.

Sarai rådet sin mann Abram og sa til ham: 'Gå inn til min egyptiske slavepike Hagar; kanskje jeg kan opprette etterkommere for deg fra henne.'

Sarai advised her husband Abram and said to him: ‘Go in to my Egyptian slave-girl Hagar; perhaps I will build up descendants for you from her’.

Abram hørte på sin kone Sarais forslag og sa til henne: 'Gjør som du foreslår.' Så tok Sarai sin egyptiske slavepike Hagar og ga henne til sin mann Abram for å bli hans kone.

Abram listened to his wife Sarai’s suggestion and said to her: ‘Do (as you suggest)’. So Sarai took her Egyptian slave-girl Hagar, and gave her to her husband Abram to be his wife.

Han gikk inn til henne, hun ble gravid, og fødte en sønn. Han gav ham navnet Ismael i det femte året av denne uken [1965]. Det året var det åttiseksende året i Abrams liv.

He went in to her, she became pregnant, and gave birth to a son. He named him Ishmael in the fifth year of this week [1965]. That year was the eighty-sixth year in Abram’s life.