Abram drog fra Haran og tok med seg sin kone Sarai og Lot, sønnen til sin bror Haran, til Kanaans land. Han kom til Asur. Han vandret så langt som til Sikem og bosatte seg nær et høyt eiketre.

Abram went from Haran and took his wife Sarai and Lot, the son of his brother Haran, to the land of Canaan. He came to Asur. He walked as far as Shechem and settled near a tall oak tree.

Han så at landet — fra inngangen til Hamat til det høye eiketreet — var svært vakkert.

He saw that the land — from the entrance of Hamath to the tall oak — was very pleasant.

Da sa Herren til ham: 'Til deg og dine etterkommere vil jeg gi dette landet.'

Then the Lord said to him: ‘To you and your descendants I will give this land’.

Han bygde et alter der og ofret et offer til Herren som hadde vist seg for ham.

He built an altar there and offered on it a sacrifice to the Lord who had appeared to him.

Han dro derfra mot fjellet Betel som ligger mot havet, med Ai mot øst, og han slo opp teltene sine der.

He departed from there toward the mountain of Bethel which is toward the sea, with Ai toward the east, and pitched his tent there.

Han så at landet var romslig og veldig godt, og at alt vokste der: vinranker, fikentrær, granatepler, eiketrær, kristtorner, terpentinertrær, oliventrær, sedertre, sypress, røkelsestrær og alle slags ville trær; og det var vann på fjellene.

He saw that the land was spacious and most excellent and (that) everything was growing on it: vines, fig trees, pomegranates, oak trees, holm oaks, terebinths, olive trees, cedars, cypresses, incense trees, and all (kinds of) wild trees; and (there was) water on the mountains.

Så velsignet han Herren som hadde ledet ham fra Ur i Kaldea og brakt ham til dette fjellet.

Then he blessed the Lord who had led him from Ur of the Chaldeans and brought him to this mountain.

I det første året i den sjuende uken [1954] — på den første dagen i måneden da han først hadde bygget alteret på dette fjellet — kalte han på Herrens navn: 'Du, min Gud, er den evige Gud.'

During the first year in the seventh week [1954] — on the first of the month in which he had initially built the altar on this mountain — he called on the name of the Lord: ‘You, my God, are the eternal God’.

Han ofret til Herren et offer på alteret for at Han skulle være med ham og ikke forlate ham hele hans liv.

He offered to the Lord a sacrifice on the altar so that he would be with him and not abandon him throughout his entire lifetime.

Han dro derfra mot sør. Da han nådde Hebron (Hebron ble bygd på den tiden), ble han der i to år. Så dro han til det sørlige territoriet så langt som til Boa Lot. Det var en hungersnød i landet.

He departed from there and went toward the south. When he reached Hebron (Hebron was built at that time), he stayed there for two years. Then he went to the southern territory as far as Boa Lot. There was a famine in the land.

Så dro Abram til Egypt i det tredje året av uken [1956]. Han bodde i Egypt i fem år før hans kone ble tatt fra ham med makt.

So Abram went to Egypt in the third year of the week [1956]. He lived in Egypt for five years before his wife was taken from him by force.

Egyptiske Tanais ble bygd på den tiden — syv år etter Hebron.

Egyptian Tanais was built at that time — seven years after Hebron.

Da Farao tok Abrams kone Sarai med makt for seg selv, straffet Herren Farao og hans hus veldig hardt på grunn av Abrams kone Sarai.

When the pharaoh took Abram’s wife Sarai by force for himself, the Lord punished the pharaoh and his household very severely because of Abram’s wife Sarai.

Nå hadde Abram en svært stor mengde eiendom: sauer, storfe, esler, hester, kameler, mannlige og kvinnelige tjenere, sølv og mye gull. Lot — hans brors sønn — hadde også eiendom.

Now Abram had an extremely large amount of property: sheep, cattle, donkeys, horses, camels, male and female servants, silver, and very (much) gold. Lot — his brother’s son — also had property.

Farao gav tilbake Abrams kone Sarai og utviste ham fra Egypt. Han gikk til stedet hvor han først hadde slått opp teltet sitt — ved stedet for alteret, med Ai i øst og Betel i vest. Han velsignet Herren sin Gud som hadde ført ham trygt tilbake.

The pharaoh returned Abram’s wife Sarai and expelled him from the land of Egypt. He went to the place where he had first pitched his tent — at the location of the altar, with Ai on the east and Bethel on the west. He blessed the Lord his God who had brought him back safely.

I det 41. jubelåret, i det tredje året av den første uken [1963], vendte han tilbake til dette stedet. Han ofret et offer på det og påkalte Herrens navn: 'Du, Herre, høyeste Gud, er min Gud for alltid og i all evighet.'

During this forty-first jubilee, in the third year of the first week [1963], he returned to this place. He offered a sacrifice on it and called on the Lord’s name: ‘You, Lord, most high God, are my God forever and ever’.

I det fjerde året av denne uken [1964] skilte Lot seg fra ham. Lot bosatte seg i Sodoma. Nå var folket i Sodoma svært syndige.

In the fourth year of this week [1964] Lot separated from him. Lot settled in Sodom. Now the people of Sodom were very sinful.

Han var knust i hjertet fordi sønn til sin bror hadde skilt seg fra ham, for han hadde ingen barn.

He was brokenhearted that his brother’s son had separated from him for he had no children.

I det året da Lot ble tatt til fange, talte Herren til Abram — etter at Lot hadde gått bort fra ham, i det fjerde året av denne uken — og sa til ham: 'Se opp fra stedet der du befinner deg, mot nord, sør, vest og øst;

In that year when Lot was taken captive, the Lord spoke to Abram — after Lot had separated from him, in the fourth year of this week — and said to him: ‘Look up from the place where you have been living toward the north, the south, the west, and the east;

for hele landet som du ser vil jeg gi til deg og dine etterkommere for alltid. Jeg vil gjøre dine etterkommere som sanden ved havet. (Selv) hvis en mann kan telle sanden på jorden, vil dine etterkommere ikke kunne telles.

because all the land which you see I will give to you and your descendants forever. I will make your descendants like the sands of the sea. (Even) if a man can count the sands of the earth, your descendants will (still) not be counted.

Stå opp og gå gjennom hele lengden og bredden, for jeg vil gi det til dine etterkommere.' Så dro Abram til Hebron og bosatte seg der.

Get up and walk through its length and its width. Look at everything because I will give it to your descendants’. Then Abram went to Hebron and lived there.

Det året kom Kedorlaomer, kongen av Elam, Amrafel, kongen av Sinear, Arjok, kongen av Ellasar, og Tidal, kongen av folkene, og drepte kongen av Gomorra, mens kongen av Sodoma flyktet. Mange mennesker falt med sår i Siddim-dalen, ved Salthavet.

In this year Chedorlaomer, the king of Elam, Amraphel, the king of Shinar, Arioch, the king of Selasar, and Tergal, the king of the nations came and killed the king of Gomorrah, while the king of Sodom fled. Many people fell with wounds in the valley of Saddimaw, in the Salt Sea.

De tok til fange Sodoma, Admah, og Sebojim; de tok også Lot, Abrams brors sønn, til fange og all hans eiendom. Han dro så langt som til Dan.

They took captive Sodom, Adamah, and Zeboim; they also took Lot, the son of Abram’s brother, captive and all his possessions. He went as far as Dan.

En som hadde unnsluppet, kom og fortalte Abram at sønn til hans bror hadde blitt tatt til fange.

One who had escaped came and told Abram that the son of his brother had been taken captive.

Da han hadde bevæpnet sine husfolk, [gikk Abram og drepte Kedorlaomer. Ved hjemkomsten tok han tiendeparten av alt og ga det til Melkisedek. Denne tienden ble] for Abram og hans etterkommere som tienden av de første frukter til Herren. Herren gjorde det til en evig forordning at de skulle gi det til prestene som tjener foran ham, for dem å eie det for alltid.

When he had armed his household servants, [Abram went and killed Chedorlaomer. Upon returning, he took a tithe of everything and gave it to Melchizedek. This tithe was] for Abram and his descendants the tithe of the firstfruits for the Lord. The Lord made it an eternal ordinance that they should give it to the priests who serve before him for them to possess it forever.

Denne loven har ingen tidsbegrensning fordi han har bestemt den for evighetens historie å gi en tiendedel av alt til Herren — av såkorn, vin, olje, storfe, og sauer.

This law has no temporal limit because he has ordained it for the history of eternity to give a tenth of everything to the Lord — of seed, the vine, oil, cattle, and sheep.

Han har gitt det til sine prester for å spise og drikke med glede foran ham.

He has given (it) to his priests to eat and drink joyfully before him.

Da kongen av Sodoma kom til ham, knelte han foran ham og sa: 'Vår herre Abram, vennligst gi oss folkene som du reddet, men deres bytte er ditt.'

When the king of Sodom came up to him, he knelt before him and said: ‘Our lord Abram, kindly give us the people whom you rescued, but their booty is to be yours’.

Abram sa til ham: 'Jeg løfter hendene mine til den høyeste Gud (for å vise at) jeg vil ikke ta noe av deg — verken en tråd eller remmer til sandaler, så du ikke skal si: «Jeg har gjort Abram rik» — med unntak av det de unge mennene har spist og andelen til mennene som dro med meg: Awnan, Esjkol, og Mamre. Disse vil ta sin del.'

Abram said to him: ‘I lift my hands to the most high God (to show that) I will not take anything of yours — not a thread or sandal thongs, so that you may not say: «I have made Abram rich» — excepting only what the young men have eaten and the share of the men who went with me: Awnan, Eschol, and Mamre. These will take their share’.