I løpet av det sjette året i denne uka av det førti-fjerde jubileumet [2148], sendte Jakob sønnene sine for å ta seg av sauene deres — også tjenerne hans var med dem — til markene ved Sikem.

Men Jakob, Levi, Juda og Josef ble hjemme sammen med faren deres, Isak, fordi han var nedtrykt og de kunne ikke forlate ham. Benjamin var den yngste, og derfor ble han også hos ham.

Da kom kongene av Tafu, kongen av Ares, kongen av Seragan, kongen av Selo, kongen av Gaaz, kongen av Betoron, kongen av Maanisakir, og alle som bodde i fjellområdet og skogene i Kanaan.

Det ble rapportert til Jakob: 'Amorittkongene har nettopp omringet sønnene dine og ført bort flokkene deres med makt'.

Han dro fra huset sitt — han, hans tre sønner, alle hans fars tjenere og hans egne tjenere — og gikk imot dem med 6000 menn som var bevæpnet med sverd.

Han drepte dem på markene ved Sikem, og de forfulgte de som rømte. Han drepte dem med sverdets egg. Han drepte Ares, Tafu, Saregan, Silo, Amanisakir og Gagaas.

og samlet flokkene sine. Han fikk kontroll over dem og påla dem skatt slik at de skulle gi ham fem av sine landbruksprodukter som tributt. Han bygde Robel og Tamnatares.

og returnerte trygt. Han inngikk fred med dem, og de ble hans tjenere frem til dagen han og hans sønner dro ned til Egypt.

I løpet av det syvende året i denne uka [2149] sendte han Josef fra huset sitt til landet Sikem for å finne ut hvordan det sto til med brødrene hans. Han fant dem i Dothans land.

De handlet svikefullt og planla å drepe ham; men, etter å ha ombestemt seg, solgte de ham til en omreisende gruppe ismaelitter. De tok han med ned til Egypt og solgte ham til Potifar, faraoens hoffmann, den øverste kokken og presten av byen Elew.

Jakobs sønner slaktet en geitebukk, farget Josefs klær ved å dyppe dem i blodet, og sendte dem til faren Jakob den tiende dagen i den syvende måneden.

Han sørget hele natten fordi de hadde brakt det til ham om kvelden. Han fikk feber på grunn av sorgen over Josefs død og sa at et villdyr hadde spist Josef. Den dagen sørget alle i husstanden hans sammen med ham. De fortsatte å være nedtrykte og sørge med ham hele den dagen.

Sønnene og datteren hans forsøkte å trøste ham, men han var utrøstelig over sin sønn.

Den dagen Bilha hørte at Josef hadde omkommet, døde hun mens hun sørget over ham. Hun hadde bodd i Qafratefa. Datteren hans, Dina, døde også etter at Josef hadde omkommet. Disse tre sorgene kom til Israel på samme måned.

De begravde Bilha ved siden av Rakels grav, og de begravde også datteren hans Dina der.

Han fortsatte å sørge over Josef i et år og var ikke til trøst, men sa: 'Måtte jeg gå ned i graven sørgende over min sønn'.

Av denne grunn har det blitt påbudt for israelittene at de skal være bedrøvet den tiende av den syvende måneden — på den dagen da nyheten som fikk ham til å sørge over Josef nådde hans far Jakob — for å gjøre soning for seg selv på denne dagen med en geitebukk — på den tiende av den syvende måneden, en gang i året — for deres synder. For de hadde bedrøvet farens kjærlighet til sønnen Josef.

Denne dagen er bestemt slik at de kan være bedrøvet over sine synder, alle sine overtredelser og alle sine feil; slik at de kan rense seg på denne dagen en gang i året.

Etter at Josef hadde omkommet, tok Jakobs sønner seg koner. Navnet på Rubens kone var Oda; navnet på Simeons kone var Adebaa, kanaanittinnen; navnet på Levis kone var Melka, en av Arams døtre — en av etterkommerne av Terahs sønner; navnet på Judas kone var Betasuel, kanaanittinnen; navnet på Issakars kone var Hezaka; navnet på Sebulons kone var [Neeman]; navnet på Dans kone var Egla; navnet på Naftalis kone var Rasu'u fra Mesopotamia; navnet på Gads kone var Maka; navnet på Asjers kone var Iona; navnet på Josefs kone var Asenat, egypteren, og navnet på Benjamins kone var Iyaska.

Simeon, etter å ha ombestemt seg, giftet seg med en annen kvinne fra Mesopotamia, slik som brødrene hans.