Og ved slutten av to år sendte Herren igjen Moses til Farao for å føre Israels barn ut av Egypt.

Moses gikk til Faraos hus og talte de ordene Herren hadde sendt ham med. Farao ville imidlertid ikke høre på Herrens stemme. Gud viste sin makt over Farao og hans folk i Egypt, og han rammet dem med svært store og sårt plager.

Og Herren sendte ved Arons hånd og forvandlet alt vannet i Egypt til blod, med alle deres bekker og elver.

Og når en egypter kom for å drikke og hente vann, så han ned i sin mugge; og alt vannet var forvandlet til blod; og når han prøvde å drikke fra sitt beger, ble vannet i begeret blod.

Og når en kvinne knadde sin deig og kokte sitt måltid, fikk deigen blodrød farge.

Og Herren sendte på nytt ved Arons hånd, og forvandlet alt deres vann til frosker, og alle froskene kom inn i egypternes hus.

Og når egypterne drakk, ble de fylt med frosker, og de følte en stor uro i magen, som om de danset.

Og alt deres drikkevann og kokevann ble til frosker; froskene plaget dem også mens de lå i sengene.

Til tross for alt dette vendte ikke Herrens vrede bort fra dem, og hans hånd var utstrakt mot egypterne for å ramme dem med hver tung plage.

Og han sendte og forvandlet alt støvet i Egypt til lus, så lusene vokste opp overalt.

Lusene var tallrike, både på menneskers og dyrs kropper, og de plaget egypterne sterkt; selv kongen ble rammet av lusene.

Likevel vendte ikke Herrens vrede bort, og hans hånd var fortsatt utstrakt over Egypt.

Og Herren sendte alle slags markens dyr inn i Egypt, og de kom og ødela landet, både mennesker, dyr, trær og alt som var i Egypt.

Og Herren sendte brennende slanger, skorpioner, mus, ildere og padder, samt andre krypdyr som kravlet i støvet.

Og fluer, hvepser, lopper, insekter og mygg kom, hver type i sitt slag, for å plage egypterne.

Og alle krypdyr og vingede dyr kom til Egypt, og de forårsaket en stor sorg blant egypterne.

Og loppene og fluene kom inn i øynene og ørene deres, og de ble fortvilet av plagen.

Og hvepsen kom over dem og skapte panikk, så de flyktet inn i sine innerom.

Og da egypterne søkte tilflukt fra dyresvermen, låste de dørene bak seg, men Gud befalte en skadelig skapning fra havet å komme og gå inn i Egypt.

Og skapningen hadde lange armer, ti alen lange, som rakk ut og berørte alt de kunne nå.

Og den beveget seg over takene, avdekket sperrene og strakte armene inn i husene og fjernet låsene.

Etterpå kom dyrene inn i husene i Egypt, og de plaget egypterne enda mer.

Likevel vendte ikke Herrens vrede bort fra egypterne, og hans hånd var fortsatt utstrakt mot dem.

Og Gud sendte en pest som spredte seg i Egypt, i hestene, eslene, kamelene, okser og sauer og blant menneskene.

Og når egypterne reiste seg tidlig om morgenen for å ta med buskapen til beite, fant de alle sine fe døde.

Og det ble bare én av ti av egypternes fe tilbake.

Og Gud sendte en brennende betennelse som forårsaket en alvorlig kløe på egypterne, fra fotsålene til hodet.

Og mange byller brøt ut på huden deres, så de råtnet og ble forkastelige.

Likevel vendte ikke Herrens vrede bort, og hans hånd var fortsatt utstrakt over hele Egypt.

Og Herren sendte en svært tung hagl, som ødela deres vinstokker og brøt deres frukttrær og tørket dem opp.

Også menn og dyr som ble funnet ute, omkom i flammene og haglet, og alle de unge løvene var utmattet.

Også menn og dyr som ble funnet ute, omkom i flammene og haglet, og alle de unge løvene var utmattet.

Og Herren sendte tallrike gresshopper inn i Egypt, som fortærte alt som haglet hadde latt stå igjen.

Og egypterne ble fortvilet over gresshoppene, som fortærte avlingene.

Og Herren snudde en mektig vind fra havet som tok bort alle gresshoppene, selv de som var saltet, og kastet dem i Rødehavet; ikke en gresshoppe ble igjen innenfor Egypts grenser.

Og Gud sendte mørke over Egypt, så hele Egypt og Pathros ble mørkt i tre dager.

Og det skjedde at mange av Israels folk, som hadde gjort opprør mot Herren og ikke ville lytte til Moses, omkom.

Og som hadde sagt, Vi vil ikke dra fra Egypt for ikke å omkomme av sult i en øde ørken, og som ikke ville høre på Moses' stemme.

Og Herren plaget dem i de tre dagene med mørke, og israelittene begravde dem i løpet av disse dagene, uten at egypterne visste om dem.

Og mørket var meget tett i Egypt i tre dager, og enhver person som sto da mørket kom, forble stående der.

Og mørket forsvant, og Herren sendte Moses og Aron til Israels barn, og sa: Feire deres fest med din påske, for se, jeg vil komme midt på natten blant alle egypterne.

Og Israels barn gjorde i samsvar med alt som Herren hadde befalt Moses og Aron, slik gjorde de den natten.

Og det skjedde midt på natten, at Herren gikk ut midt i Egypt, og slo alle de førstefødte av egypterne, fra den førstefødte av en mann til den førstefødte av et dyr.

Og farao sto opp om natten, han og alle sine tjenere og alle egypterne, og det var et stort rop over hele Egypt den natten; for det var ikke et hus hvor det ikke var et lik.

Og avbildningene av den førstefødte i Egypt, som var skåret inn i veggene i deres hus, ble ødelagt da de falt til bakken.

Og selv knoklene til deres førstefødte, som hadde dødd før dette, ble gravd opp av hundene i Egypt og dratt fram.

Og alle egypterne så dette onde som plutselig hadde kommet over dem, og de ropte ut med høy røst.

Og alle familiene i Egypt gråt den natten, hver mann for sin sønn og hver mann for sin datter, som var den førstefødte, og tumultene i Egypt ble hørt på lang avstand den natten.

Og Bathia, datter av Farao, gikk ut med kongen den natten for å finne Moses og Aron i deres hus, og de fant dem der, og de gledet seg.

Og Bathia sa til Moses, Er dette belønningen for det gode jeg har gjort mot deg, som har oppdratt deg?

Og Moses sa til henne, Sannelig, ti plager brakte Herren over Egypt; fikk du noe ondt fra noen av dem?

Og Moses sa til henne, Selv om du er den førstefødte til din mor, skal du ikke dø, og ingen ondskap skal nå deg midt i Egypt.

Og hun sa, Hva er fordelene for meg når jeg ser kongen, min bror, og hele hans husholdning i denne ondskapen, der deres førstefødte dør sammen med alle Egyptens førstefødte?

Og Farao, kongen i Egypt, nærmet seg Moses og Aron og ba dem med frykt om noe hastverk.

Og Farao, kongen i Egypt, nærmet seg Moses og Aron og ba dem med frykt.

Stå opp og ta med deg brødrene dine, alle Israels barn som er i landet, sammen med sauene og oksene deres, og etterlat ingenting.

Stå opp og ta med deg brødrene dine, alle Israels barn som er i landet, sammen med sauene og oksene deres, og etterlat ingenting.

Og Farao befalte at Israels barn skulle sendes bort, og alle egypterne styrket seg for å sende dem, for de sa, Vi går alle til grunne.

Og alle egypterne sendte Israels barn ut med store rikdommer, sauer og okser og kostbare ting, i henhold til Herrens ed mellom ham og vår far Abraham.

Og Israels barn forsinket å gå ut om natten, og da egypterne kom til dem for å bringe dem ut, sa de til dem: Er vi tyver, at vi skal gå ut om natten?

Og Israels barn ba egypterne om kar av sølv, kar av gull og klær, og de overvant egypterne.

Og Moses skyndte seg og gikk til Nilen i Egypt, og hentet derfra Josefs kiste med seg.

Israels barn tok også med seg hver mann sin fars kiste med seg, og hver mann stammens kister.